Den Tvilsomme Humanist

Den siste posten

2010-12-13T00:12:00.000+01:00

Det var ikke helt meningen å gjøre det ennå, men så eksploderte to bomber i Stockholm, og jeg har visst lansert min nye blogg: Si hei til Tvilsbekjennelser.

Den nest siste posten

2010-12-06T13:39:00.001+01:00

Denne bloggen har vært stengt et par uker. Jeg har brukt tiden til å tenke over hva som skal skje med den. Av diverse årsaker er jeg ikke komfortabel med å videreføre den i sin nåværende form. Jeg er også en smule lei av den. Det er en stund siden jeg har skrevet den med noe særlig entusiasme.

Jeg har derfor kommet frem til at den må dø.

Det betyr ikke at det ikke vil være mulig å debattere i HEFs organer. En total overhaling av Fri tankes nettsider er underveis, inklusive kommentarfunksjoner og annet snask for den diskusjonsglad/kranglevorne. Jeg ser ikke bort fra at mengden av Fri tanke-kommentarer fra min hånd vil øke. (Med den nåværende takten skal ikke det så mye til.)

HEF lanserer også nye nettsider til våren og jeg kommer til å bruke en god del tid på å skrive tekster til den.

Så tiden er i grunnen grei for å føre denne bloggen til sin slutt. Den var et barn av en medievirkelighet som har endret seg betydelig i årene den har eksistert. Mange av diskusjonene har den siste tiden flyttet seg over til Facebook, der de til gjengjeld blomstrer friskt. (Og jeg takker stort sett ja til venneforespørsler, hvis noen vil være med.)

Diskusjonene til hver enkelt artikkel på Humanist.nos nettsider vil bli flyttet over til Humanists fanside på Facebbok. Bloggen blir selvsagt stående. Jeg sletter ingenting og det vil fortsatt være mulig å kommentere på gamle poster.

Jeg forsvinner heller ikke fra blogsfæren. Jeg spikker på en ny blogg, helt uten tilknytning til HEF, der jeg kan boltre meg friere enn jeg har gjort her. Jeg er ikke helt sikker på om jeg lanserer den før jul eller venter til nyåret.

Den siste posten på denne bloggen vil bli brukt til å bekjentgjøre at den er sluppet løs på verden. Så ikke slett meg fra RSS-leseren deres helt ennå.

Utvilsomt selvtilfreds

2010-11-18T12:18:00.001+01:00

Noen bloggposter er mer tilfredsstillende å anbefale enn andre. Som Thor Bjarne Bores om Gelius-saken. Jeg liker særlig de prinsipielle innertierne. Rart det der ...

Om "å tvinge kvinner til å sitte sammen med menn mot sin vilje"

2010-11-18T08:53:00.004+01:00

Etter å ha lett leeeeeeeeeenge i skuffer og skap, fant rektor ved Høyskolen i Oslo (HiO) igjen integriteten sin innerst på en hylle i et avstengt bøttekott i den fjerneste kjelleren. Eller noe sånn.

Etter i en evighet å ha lånt ut lokaler til sjarmtrollene i IslamNets studentforening, oppdaget de plutselig (og lenge etter at andre har påpekt det for dem) at foreningen har bittelitt hårreisende holdninger.

Uansett, etter et arrangement (det på plakaten) der kvinner og menn var henvist til forskjellige innganger og satt kjønnsdelt i salen, har HiO funnet ut at studentforeningen ikke får låne lokaler av dem allikevel:

- Sånn kan vi ikke ha det, vi kan ikke akseptere kjønnssegregering ved en verdslig institusjon, sier rektor Sissel Østberg til Aftenposten.

Og for å riktig bekrefte at Østberg har et poeng, slår en representant for foreningen grundig fast hvorfor de er (og for lengst burde vært) kastet ut av HiOs lokaler:

"Fahad Qureshi, som var konferansier under møtet, sier at mange kvinner, spesielt med pakistansk og somaliske kulturbakgrunn, ønsker egne innganger. Han sier også at kjønnsdelingen ble tatt opp under møtet, og at han da spurte forsamlingen om de ønsket å sitte blandet.

- Svaret var et høyt nei fra alle kvinnene i salen. Det blir kvalmende, og det er kvinneundertrykkende, å tvinge kvinner til å sitte sammen med menn mot sin vilje. Hvis kvinner vil ha separate innganger, synes jeg de skal de få det, sier Qureshi til Aftenposten.

Han sier at høyskolen opptrer krenkende ved ikke å akseptere at folk ønsker å sitte atskilt."

Ytterligere kommentarer burde være overflødig.

Ingen menneskerett å være prest

2010-11-17T10:20:00.009+01:00

Pokker. Jeg har et blad å lage. Jeg har dårlig tid. Men så er det lzm en del saker man ikke kan unngå å kommentere.

Jeg har så langt ikke sagt et ord om Einar Gelius, boken hans og Den norske kirke. Mye fordi jeg ikke har lest boken, synes Gelius er en gørr kjedelig fyr og ikke er overvettes opptatt av indre ansettelsesforhold i et trossamfunn jeg ikke er medlem av. Dem om det.

Men nå begynner det å svinge av saken. Gelius er - eller er muligens ikke, hvis vi skal tro VG - permittert i påvente av at biskopen har lyst til å sparke ham.Ikke mitt problem, som sagt, men så begynner det å bli interessant. Gelius' forlagsredaktør Arve Juritzen hever nemlig religionsfrihetens banner i Dagbladet:

«Det Gelius har gjort er å lese Bibelen, sitere fra Bibelen og så tolke det hele på en måte som Biskop Kvarme ikke liker. At et differensiert syn på Bibelen i 2010 kan føre til at en prest mister jobben og sparkes ut av kriken, må jo bety at vi ikke lenger har religionsfrihet i Norge.»

Og trosfrihet er jeg interessert i. Til Juritzens tirade er det å si: Nei, dette har ingenting med religionsfrihet å gjøre. Absolutt. Overhodet. Ikke.

Gelius er i sin fulle rett til å skrive bøker, han er i sin fulle rett til å tolke Bibelen og han er i sin fulle rett til å informere oss om sine erotiske tilbøyeligheter. Men i den grad Gelius' bibeltolkninger avviker tilstrekkelig fra kirkens offisielle, er de i sin fulle rett til å sparke ham.

Gelius er prest i Den norske kirke. Da er han forpliktet på kirkens teologiske grunnlag. Innenfor denne er det et relativt stort tolkningsrom, men mener kirken at han trer utenfor dette, er den fullt ut berettiget til å frata ham kappe og krave. Hvorvidt han har trådt utenfor er en helt annen sak, det overlater jeg til kirken å mene noe om.

Trosfriheten (hvori opptatt religionsfriheten) er en grunnleggende menneskerettighet. Det er den enkeltes rett å tro som han eller hun vil. Det er også deres rett til å spre deres budskap. Men det er ingen menneskerettighet å være prest i Den norske kirke.
_____

Oppdatering: Og så gratulerer vi Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Stokkan Grande, som kaller biskop Kvarme mullah på Twitter: «Kirkens budskap skal være kjærlighet, men mullah Kvarme vil heller kneble...». En stortingsrepresentant, fra et regjeringsparti, legger seg opp i interne ansettelsesforhold i et trossamfunn ... Nå det er en trussel mot religionsfriheten, Juritzen. Greit å få det demonstrert.
_____

Oppdatering 2: Vårt land laget i går kveld en sak om denne posten, under tittelen "Humanetisk støtte til Kvarme". Selve fremstillingen er forsåvidt grei, men tittelen er en smule uklar og sitatet fremstår som mer omfattende enn det er, fordi følgende setning ikke er med: "Hvorvidt han har trådt utenfor er en helt annen sak, det overlater jeg til kirken å mene noe om".

Så for å gjøre det klart: Jeg støtter ikke Kvarme. Jeg sier at han, eller rettere sagt Den norske kirke, som han representerer, burde være i sin fulle rett til å styre i eget hus (innenfor lovens rammer, selvsagt). Det er de ikke i dag.

Og jeg mener Arve Juritzen grovt misbruker begrepet ytringsfrihet. Hvis kirken, av teologiske grunner eller av årsaker som angår måten han håndterer sin rolle på, finne å måtte sparke Gelius, er det ikke en krenkelse av Gelius' religionsfrihet. Religionsfriheten forsvarer hans rett til å tro hva han vil og til å spre sitt budskap. Men det er altså ikke en menneskerett å være prest.

Et farvel til Antirasistisk Senters seriøsitet

2010-11-16T10:34:00.002+01:00

En gang i tiden var Antirasistisk Senter (ARS) en viktig organisasjon. En sentral grunn til det var at de ikke henfalt til de samme politiserte eksessene som preger mye av den antirasistiske bevegelsen. De fremstod som en seriøs organisasjon som favnet bredt, ikke som en frontorganisasjon for ytre venstre.

Den tiden er for lengst over. ARS gjør nå sitt beste for å kvitte seg med alle pretensjoner på seriøsitet.

Jeg trodde de hadde nådd toppen med konferansen Venstresidens frykt for islam – et tema som høres ut som en tilsiktet, om enn veldig dårlig spøk – men dagens utspill i debatten om religiøst motivert ansiktstildekking viser at det fortsatt er mye komisk potensial i senteret.

Debatten om et eventuelt forbud mot ansiktstildekking er for all del ikke enkel. Det er gode argumenter på begge sider, og selv om jeg heller mot å ha sympati for et slikt forbud, ser jeg klart at noen av argumentene mot veier tungt.

Kari Helene Partapuoli og komikerne i ARS viser i dagens VG at de ikke har noen slike hemninger. De bringer det tunge skytset til torgs i debatten, og det bærer preg av at ARS har ganske andre agendaer enn kampen mot rasisme. For å sitere VG:

"Antirasistisk Senter anser følgende praksiser for å være «kvinneundertrykkende», og mener at også disse må forbys dersom man skal følge forbudslinjen til enkelte i Aps intergreringsutvalg:

* Silikonbryster
* Kirurgiske inngrep gjort av skjønnhetsmessige årsaker
* Playboy, Penthouse osv.
* Missekonkurranser
* Reklamer med lettkledde kvinner
* Strippeklubber
* Sminke
* Slankekurer
* Høye hæler
* Hjemmeværende kvinner
* Tradisjonen med at kvinner tar ektemannens etternavn
* Tradisjonen med at barn stort sett får fars etternavn
* Tradisjonen med at far leder datter til alter
* Begrepet nordmann"

Deler av denne listen (sminke, høye hæler, slankekurer) høres mistenkelig ut som om det er Ottar eller andre av de mer labile organisasjonene i det ytterste venstrefeministiske landskapet som snakker. Det er i hvert fall ikke en seriøs organisasjon som ber om å bli tatt på alvor for sitt antirasistiske engasjement. (Det er for ordens skyld helt legitimt å diskutere flere av disse temaene, spørsmålet er om de er relevante eller meningsbærende paralleller i debatten om ansiktstildekking.)

Da tenker jeg vi en gang for alle sier farvel til ideen om ARS som en seriøs poltisk aktør. Det er trist. ARS var virkelig en organisasjon jeg en gang i tiden hadde stor respekt for.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. En god latter er aldri å forakte og ARS byr nå på såpass mye hylende morsom underholdning, at vi nok kan se frem til ytterligere skogglatter på deres bekostning.

Nytt på Humanist.no: Nazisex

2010-11-09T13:08:00.000+01:00

Kristian A. Bjørkelo, aka den gale mullaen, anmelder Anna Marie Sigmunds bok Sex under Hitler. Seksualitet og rasehygiene i Det tredje riket. Og jeg har endelig fått på plass adressen humanist.no/nazisex ...

Det er plass til både diskusjon, spørsmål og gode råd i kommentarfeltet. Men ikke ta uniformsfetisjismen altfor langt ut da dere.

Pastor Aarebrot om Levi, karismatikk og kritisk sans

2010-11-09T12:59:00.000+01:00

Min venn Stian Aarebrot skriver godt om Levis selvbiografi, sett med en selvkritisk pinsevenns øyne. Han har mange interessante perspektiver. Herved anbefalt.

Dagens t-skjorte: Muslim garb

2010-11-05T14:36:00.000+01:00

Dagens t-skjorte. Muligens litt vanskelig å forstå hvis man ikke kjenner den nesten helt nye og aldeles strålende bloggen Pictures of Muslims Wearing Things. Nettbutikken deres er her.

Ida gruser Grung

2010-11-02T11:42:00.004+01:00

Ida Jackson har skrevet et udmerket svar til det uansvarlige nautet Trine Grung. Det er vel liten grunn til å tro at hun kommer til å skjønne det eller ta det inn over seg, men skitt au, hva betyr vel menneskers helse, bare Trine kan "... gå mot strømmen, tenke anderledes, hjelpe mennesker, engasjere, motivere". Ahrgh.
_____

Oppdatering: Rolf Marvin Bøe Lindgren retter også en kaskade mot Grung på Skepsis-bloggen. Det ække lett å være anneledestenkende og engasjerende c-kjendis nåtildags ...
_____

Oppdatering 2: Ida har et svar i tråden til Grung som ikke må få forsvinne i kommentarflommen. Signaturen Cathrine skriver: "Herregud så mye meninger om sunnt kosthold og sunn livsstil da! Vi mennesker har fint klart oss uten skolemedisin i tusener av år!!!!"

Og Ida svarer: "Chatrine: Du mener i de gode, gamle dager da menn var menn og polio var polio? Da folk var gamle om de levde til over tredve og folk fikk skjørbuk og struma? Og vi døde av tuberkolose, meslinger og influensa? Mmm, den tiden ja. Før antibiotika, håndvask og rutiner mot barselsinfeksjoner. Den gode, gamle tiden da folk helbredet seg selv med mat."

Seier på knock out.

Hvis du har lyst på hodepine

2010-11-01T13:46:00.002+01:00

Jeg har rotet meg bort i en debatt om alternativ medisin på bloggen til Trine Grung. Diskusjonen anbefales for alle som har lyst på seriøs hodepine.

Nytt på Humanist.no: Fra det muslimske Balkan

2010-11-01T13:45:00.002+01:00

Som varslet før helgen: Mer John Færseth på Humanist.no. Denne gang artikkelen Terrorrede eller eksempel til etterfølgelse? Om religion og politikk i Sandžak, som opprinnelig ble publisert i nr 3/2008. For å sitere ingressen:

Midt i det ortodokse Serbia ligger Sandžak, hjemsted for den nest største slavisk-muslimske befolkningen på Balkan. Området slites av store konflikter, konflikter preget av så vel religion som politikk – og påstander om en fremvoksende ekstremisme. John Færseth ser her nærmere på situasjonen i Sandžak og bakgrunnen for den.

Kjør debatt.

Nygammelt på Humanist.no: Konspiranoia på norsk

2010-10-29T14:18:00.001+02:00

Foto: John Færseth

En oppdatert og omarbeidet versjon av John Færseths artikkel Mellom Chemtrails og bakkemannskap er (endelig, John) på plass på Humanists nettsider. Den er i all vesentlighet identisk med versjonen som står på trykk i nr. 3/2010.

Kjør debatt, nå igjen.

Om å pantes når tiden er inne

2010-10-29T13:06:00.000+02:00

Dagens t-skjortemotiv. Datt ned i postkassen i går. Godt design for en god sak. De kan bestilles her.

Got-no-sensitivity

2010-10-28T10:29:00.001+02:00

Jeg har vært en smule ute av sirkulasjon noen uker. For mye å gjøre og så i dørken. Men jeg begynner langsomt å spinne igjen. I mellomtiden kan dere hygge dere med denne snutten fra Jay Smooth, som riktignok henspeiler på amerikanske forhold, men som absolutt har overføringsverdi til diverse norske debatter.

Konspiranoia og popkultur

2010-10-11T11:51:00.002+02:00

Jeg hadde nylig en interessant samtale med en mann som jobber ved en stor skole langt øst i Oslo. Temaet var konspirasjonsteorier og illuminati og som han sier, "alle vet hva Illuminati er for noe".

For realiteten er at konspirasjonstenkning har flyttet inn i popkulturens kjerne. "Bevisste" unge mennesker hører ikke på Lady Gaga og Jay Z, for de er, som alle vet, Illuminati-agenter.

Det har vokst frem en forskrudd blanding av Illuminati-teorier, antisemittiske 9/11-forestillinger, New World Order-spekulasjoner ("det er et øye i en pyramide på dollar-seddelen, visste dere det eller?") og muslimsk paranoia. For 9/11 var som kjent et jødisk prosjekt for å legitimere krig mot den muslimske verden. Og i spissen står selvfølgelig Illuminati. Som vanlig.

Dessuten drepte de Michael Jackson og Tupac. Men det er jo noe alle vet.

Det hele er på samme tid fascinerende, forskrudd og ganske ubehagelig. Mest ubehagelig. For konspirasjonstenkning har et litt for stort potensial til å avføde, eh, aktivisme til at det egentlig er morsomt.

At konspirasjonstenkning har flyttet inn i popkulturen kan vanskelig illustreres bedre enn når Jonas Forsang, aka rapperen Apollo, intervjuer selveste Hank von Helvete og den tamme scientologen hans, Trygve Haug, om psykiatriens ubotelige ondskap. Og det på selveste Nyhetsspeilet.

Von Helvete brukte forøvrig helgen på å:

"... fortelle om Scientologikirkens syn på bruk av medisinering mot mentale lidelser.

- Jeg tok en geriljatur til Karl Johan for å redde nasjonen. Supertrubaduren slår til, sier Husby da VG Nett møter ham midt i lørdagsrushet i Oslos paradegate, dagen før den internasjonale verdensdagen for psykisk helse."

Hvilket tross alt er et fremskritt fra da han kjørte rundt på området til et sykehus som behandler pskyisk syke barn med en plakat med "Psykiatrien dreper barn" på taket.

"Dra te Hælvete," for å sitere en langt mer oppegående artist.

Nytt på Humanist.no: Amatørenes inntogsmarsj

2010-10-08T11:11:00.000+02:00

Mens verden er opptatt med en velfortjent Nobel-pris, har jeg brukt morgenen på å legge ut Bjørn Stærks artikkel "Amatørenes inntogsmarsj" fra det ferske Humanist nr. 3. Temaet er nettkultur. For å sitere ingressen:

Vi er blitt forledet til å tro at alt som er teknologisk mulig er uunngåelig. Men vi må selv ta ansvar for hvordan nettet og nettkulturen skal utvikle seg. Vi må akseptere at teknologien vil fortsette å endre samfunnet på grunnleggende måter, ved å fjerne forutsetninger og begrensninger vi tidligere tok for gitt. Kunsten er å kombinere dette med å være bevisst på hva endringene gjør med oss. Ta ansvar. Tenk selv.

Diskuter den gjerne så fillene fyker her.

Frykten har satt seg

2010-10-05T09:14:00.008+02:00

Hm, ok, jeg tok feil. Ting KAN bli mer ironisk enn saken omtalt i forrige post. I dag melder NRK at Adressa har skrapet et helt opplag – 90 000 eksemplarer – av ukebilaget Uke-Adressa, fordi den inneholdt en satirisk tegning av ... Kurt Westergaard. Ikke en tegning laget av Westergaard altså, men en tegning av ham, av Jan. O Henriksen.

Henriksen anser ikke dette som sensur: "Jeg føler bestemt ikke at det er sensur, man er nødt til å ta hensyn til medarbeidernes trygghet. Skal man provosere med vilje må man på forhånd være enig om det, og ha en diskusjon om hvilke forholdsregler man skal ta, sier han." Og det har han selvsagt rett i. Dette handler ikke om sensur. Det handler om frykt.

For å sitere et intervju med den ellers svært så taleglade Penn Jillette:

- Are there any groups you won't go after?

- We haven't tackled Scientology because Showtime doesn't want us to. Maybe they have deals with individual Scientologists — I'm not sure. And we haven't tackled Islam because we have families.

- Meaning, you won’t attack Islam because you’re afraid it’ll attack back...

- Right, and I think the worst thing you can say about a group in a free society is that you’re afraid to talk about it — I can’t think of anything more horrific.

Jeg tror ikke en gang Adressas redaktør kommer til å prøve seg med at de skrapet 90 000 aviser på grunn av finfølelse. Frykten har nå satt seg. Islam er blitt religionen vi er redde for. Det er elefanten i rommet og vi kan like godt begynne å snakke om den.
_____

Oppdatering: Flere aviser bringer etterhvert en NTB-melding om saken, deriblant VG. Adressa på sin side, nevner så vidt jeg kan se ikke saken på sine nettsider i det hele tatt.
_____

Oppdatering 2 (kl. 13:20): Da har jeg, på sett og vis fått et svar. Det vil si, Helge Øgrim i Journalisten har konfrontert adressas sjefsredaktør Arne Blix med at "Noen kommentatorer har allerede fremholdt at selvsensuren må skyldes frykt for islamistisk terror". Med lenke til meg (som det fremgår hvis dere klikker på fremholdt).

Og lo and behold. Jeg tok feil. Adressas redaktør prøver seg med at de skrapet 90 000 aviser på grunn av finfølelse. Eller noe sånn. Eller kanskje ikke. Eller ... vel, herren vet. Han vil ikke kommentere tegningen fordi "Det ville på en måte være å gjengi den etter at vi bestemte ikke å publisere" men "... den kunne misforstås og bli oppfattet som en provokasjon. Adresseavisen publiserer ikke noe for å vise at vi kan eller tør, eller for å provosere".

Så tegningen kunne bli oppfattet som en provokasjon og fordi den kunne det vil ikke avisen trykke den fordi de ikke gjør noe bare for å provosere? Noe sånn? Jeg får litt hodepine av dette, merker jeg.

Men det skyldes uansett ikke frykt. Det er helt klart altså. For "Sikkerhet var ikke en del av vurderingen, siden vi allerede var kommet til at tegningen kunne oppfattes eller framstilles som en provokasjon, noe Adresseavisen ikke ønsker."

Og Adressa vil ikke trykke noe som "kunne oppfattes eller framstilles som en provokasjon" fordi ... ?

Og nei, det er for all del ikke en elefant i rommet. Ikke i det hele tatt. Og kan den være så snill å flytte snabelen sin, så jeg kan komme frem til publiseringsknappen? Takk.

Mohammed? Iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik!

2010-10-04T14:40:00.002+02:00

Hvor ironisk kan en situasjon bli? Tja, så veldig mye mer kan det ikke bli enn når en rekke amerikaske aviser nektet å trykke denne Non Sequitur-tegningen, som altså, for de som måtte lure, ikke viser et bilde av Mohammed. Profeten altså.

For å sitere Wiley Miller: “... the irony of editors being afraid to run even such a tame cartoon as this that satirizes the blinding fear in media regarding anything surrounding Islam sadly speaks for itself. Indeed, the terrorists have won.”

Jeg lover å komme tilbake med en vittig kommentar. Så snart jeg er ferdig med å skalle hodet i veggen.

_____

Klikk bildet for en større versjon.

Humanist på Facebook

2010-09-29T14:15:00.000+02:00

"Hm," tenkte jeg, "hvorfor i alle dager har ikke Humanist en egen Facebook-side?" Så nå har vi det. Vi liker å bli likt.

Nytt på Humanist.no: Om Cormac McCarthys forfatterskap

2010-09-28T14:42:00.001+02:00

Humanist nr. 3/10 er på vei til abonnentene. Mens vi venter på at det skal dumpe ned i postkassene (og gi klarsignal for å publisere et par artikler på nett), graver vi litt i arkivet og publiserer en Humanist-klassiker til glede for nye lesere: Bård Larsens artikkel "Mennesker forandrer seg mindre enn omstendighetene – Hedonisme, dommedag og Cormac McCarthys forfatterskap".

Den ble opprinnelig publisert i nr. 4/2007 og er en sann oppvisning i dyster kulturpessimisme, som anbefales for alle som måtte føle seg i overkant lystig på en høstdag som denne.

Diskuter den gjerne med fynd og klem her.

Norrøn symbolikk? Ææææææææ – nazister!

2010-09-28T11:49:00.000+02:00

Det er sikkert mange grunner til å være kritisk til voldsromantikk blant norske soldater i Afghanistan, men at de bruker norrøn symbolikk er alvorlig talt ikke en av dem.

Det er feltprost i Forsvaret, Alf Petter Hagesæther, som til VG i dag gjør så godt han kan for å være bekymret over dette:

– Jeg har luftet disse tankene med flere, og de som har levd en stund, drar linjene til nazismen og Quisling-styrets bruk av slike symboler, sier Hagesæther til avisen.

Til det er det å si: Ja, Quisling og pakket hans hadde den frekkhet å misbruke norrøne symboler, slik også tyske nazister misbrukte gammel norrøn og annen germansk mytologi og symbolikk. Men er vi virkelig så forstokkede at vi lar disse drittsekkene gjøre det tabu å benytte sentrale elementer i vår kulturarv?

Det er muligens ikke sånn innmari lurt at norske soldater drar i krigen i Afghanistan under mottoet "Til Valhall!" – om ikke annet fordi det er en smule fatalistisk og ikke vitner om noen særlig tro på å lykkes – men at nazistene slo om seg med norrøne symboler er saken aldeles irrelevant.

Å hevde at de er det er både å gi nazistene en seier de ikke fortjener og en grov fornærmelse mot de av dagens paganister som identifiserer seg med norrøn symbolikk.

Jeg ebok-publiserer – nok en gang

2010-09-23T22:16:00.001+02:00

Sagaen om min stadige ebok-publisering vil ingen ende ta. Inntil nå. Håper jeg. Å-problematikken jeg slet med har funnet sin løsning, takket være en udmerket, anonym kommentator, som, fordi han er anonym, skal få forbli anonym.

Dermed er nok en gang mine Tvilsbekjennelser tilgjengelige for aldeles gratis nedlasting fra Feedbooks. Den kan lastes ned som Epub, i Kindle-format og som PDF. Jeg har testet de to førstnevnte (på Kindle for Mac og Adobe Digital Editions) og de fungerer fint. Jeg har også testet den med Stanza på iPhone og det ser også bra ut.

Med andre ord skulle det ikke være noe i veien for å kaste dere over den – bortsett fra at dere antagelig har bedre ting å gjøre.

Hvis ikke, kan den lastes ned til iPhone og Android-telefoner, med henholdsvis Stanza og Aldiko. Begge appene har direkte koblinger til Feedbooks innebygd. Hvis du vil ha den på en Kindle laster du den ned, kobler Kindlen til maskinen og legger den over i mappen Documents. Hvis du bruker et Sony-brett eller lignende gjør du som du pleier å gjøre.

Jeg er takknemlig for alle tilbakemeldinger om feil og mangler – særlig fra folk med Sony-brett og brukere av Aldiko på Android. Jeg er også nyskjerrig på hvor mange Humanist-lesere (eller potensielle Humanist-lesere) som kunne være interessert i Humanist i ebok-format. Rop ut!

Hvis noen av dere vil dere selv skikkelig vondt ...

2010-09-22T13:58:00.000+02:00

... og tilfeldigvis er muslim, er Norges utvilsomt mest utakknemlige jobb utlyst. Kom igjen, alle som har lyst til å bli generalsekretær i Islamsk Råd. (Og kan vedkommende vennligst begynne med å endre nettsidene, slik at det blir mulig å lenke rett til undersider?)

Nytt på Humanist.no: Tidens ånd

2010-09-17T13:51:00.000+02:00

Konspirasjonsteoretikerne marsjerer i gatene og paranoia er tidens ånd. Så da passer det ganske godt å legge ut Bjørn Are Davidsens artikkel om Zeitgeist, Tvilsom tidsånd, på Humanist.no. Dere må gjerne diskutere den så fillene flyr. Men ikke vær slem med prinsesser, da dere.

Jeg ebok-publiserer - igjen

2010-09-14T10:46:00.002+02:00

Som nevnt for et par poster siden, eksperimenterer jeg med ulike plattformer for ebok-publisering. Men i motsetning til hva jeg trodde (der har man for ikke å teste skikkelig før man roper ting ut fra tårnene) fungerer ikke Feedbooks så bra som jeg håpet.

Det er å så irriterende. Det vil si, det er å som er irriterende. Bokstaven altså. Ringen over forsvinner helt i Kindle-versjonen, ser fryktelig rar ut i epub og forsvinner helt hvis man legger epuben inn på et Sony-brett.

Og Feedbooks virker når sant skal sies ikke så oppsatt på å forholde seg til problemet - som de mener er uløselig og som jeg tror må kunne løses, siden det fungerer helt fint i alle formater jeg har testet av den andre norske boken som ligger på sidene deres.

Men inntil videre kan jeg egentlig ikke anbefale versjonene som ligger hos Feedbooks, selv om pdfen sies å fungere greit. Å'en ser litt rar ut, men ikke rarere enn at det går. Det gjør det til nød med epub på iPhonen min også, men bare til nød.

Så jeg tester videre. Siste forsøk er SmashWords, en tjeneste som har den fordelen at man kan ta betalt for filer hvis man ønsker det. Det gjør jeg ikke for øyeblikket, men det ER en interessant tanke, f eks for å gi ut Humanist i ebok-format.

Så langt har jeg begrenset meg veldig - til én artikkel: Spøkelser, reinsdyr og negative påstander (som også er publisert på Humanist.no). Jeg har sjekket både epub- (i Adobe Digital Editions) og Kindle-versjonen (i Kindle for Mac) og begge ser ut til å fungere finfint. Det er å så tilfredsstillende.

Så de som måtte føle for det kan laste den ned i en hel haug med formater. Den kan også lastes ned direkte til Stanza på iPhone - en app dere uansett har lyst på hvis dere har interesse for ebøker. (De av dere som har en android-telefon med Aldiko: Kobler den rett til SmashWords?)
_____

Oppdatering: Da later det til at jeg - med hjelp av en aldelesudmerket kommentator - har knekt Feedbooks-koden. Det krever dog litt arbeid å fikse opp i problemene og inntil videre trekker jeg boken fra nedlasting. Jeg håper å ha alt i orden i løpet av en ukes tid. Jeg kommer tilbake til saken.

Marsjen for Sannheten

2010-09-13T15:01:00.000+02:00

Det var demo i helgen. En horde av brave unge menn stod opp for Sannheten. Og som kjent er oss makthaveras fremste reaksjon i møte med sånt hersketeknikker. Ihjeltielse og latterliggjøring og sånn.

Denne gangen valgte vi, etter lang diskusjon på et ekstraordinært styremøte i ZOG Oslo, latterliggjøring. Og ingen skal si at de ikke gjør det lett for oss.

Jeg ebok-publiserer

2010-09-10T14:25:00.007+02:00

Ebøker er fremtiden. Ja, mer enn det, for en del av oss er ebøker nåtiden. Og mens norsk forlagsbransje lurer på hvordan i alle dager de skal klare å tjene penger på dem, er jeg mer opptatt av hvordan man kan bruke dem til å spre allerede eksisterende materiale på en fornuftig måte.

Særlig nå, når iPhone og andre smarttelefoner begynner å fremstå som et godt alternativ, i det minst hvis man ikke skal lese veldig lenge av gangen. Min erfaring er at det går fint å lese i en bok på iPhone i en times tid.

Den siste tiden har jeg, innimellom ferdiggjøring av Humanist og andre forefallende oppgaver, tittet litt på ulike publiseringsmåter for e-bøker. Og jeg har forelsket meg i Feedbooks.com, som lar forfattere og Public Domain-entusiaster lage egne ebøker, som kan lastes ned gratis fra Feedbooks.

Det geniale med Feedbooks er at siden genererer e-bøker i ulike formater. Man kan laste bøker ned som EPUB, i Kindle-format, som PDF eller som egentilpasset PDF. Det gjør at bøkene blir leselige på svært mange platformer.

For å teste ut løsningen, har jeg gravd frem min gamle testtekst, boken Tvilsbekjennelser, som i sin tid ble til for å teste Lulu.coms print on deman-løsning, og kjørt den gjennom Feedbooks' system.

Tvilsbekjennelser kan lastes ned gratis fra i dag. Det dreier seg om en litt beskåret versjon av originalen, der jeg har fjernet et par tekster jeg ikke synes har tålt tidens tann særlig godt.

Jeg har ikke den fulle oversikt over alle plattformer for lesing av e-bøker. Men jeg kan kort si noe om hvordan man går frem for å skaffe boken på de platformene jeg kjenner:

For Kindle: Last ned boken i Kindle-format, plugg Kindlen i maskinen og legg boken over i mappen Dokumenter. That's it.

For iPhone: Last ned den vidundelige (og gratis) ebok-appen Stanza. Under Get Books, velg Feedbooks fra menyen, søk etter Tvilsbekjennelser og last den ned. Og vips er den klar til lesing. (Så vidt jeg forstår kan du også laste filen ned til maskinen og legge den over i Stanza via iTunes, men det har jeg ikke testet.)

Jeg har ikke testet ut dette på en android-telefon, men så langt jeg forstår skal appen Aldiko være egnet for formålet.

Neste plan er å publisere allerede utgitt materiale fra Humanists arkiver i e-bokformat. Antagelig i form av antologier av artikler som spinner rundt et beslektet tema.

Gi gjerne lyd fra dere hvis dere skulle pådra dere erfaringer med boken, har bidrag til hva som fungerer hvordan eller mener noe om ebøker generelt.
____

Et par oppdateringer: Boken er altså gratis og dere er frie til å dele den i vilden sky. Og et kjapt søk avdekker at jeg er den andre som publiserer på norsk via Feedbooks. Den første var selveste Jørn Lier Holst, som gjorde sin krimroman Når havet stilner tilgjengelig allerede i september i fjor. Det har ikke akkurat vært en strøm av norske titler, med andre ord.

Vi brenner for saka

2010-09-08T15:19:00.003+02:00

Alle blir så støtt for tiden. Det er bare å brenne en koran og alle er kjempesjokkerte. Eller en bibel. Fryktelige greier. Såååå støtende.

Så for å vise at vi er MYE modnere (og har en heller teit og infantil humor), fant Dan-Raoul og jeg ut at tiden var inne til å brenne et humanistmanifest. Så vi printet ut et for anledningen, lånte en lighter, tipset Even og vips var vi dagens sak på Fri tanke.

Dialogen er når sant skal sies nesten helt og holdent funnet på av Even. Samtalen dreide seg primært om hvordan vi skulle få f**nskapet til å brenne. Det blåste.

Dan-Raoul leder Humanistisk ungdom og har som sådan en unnskyldning for å være litt infantil. Jeg har bare en ubrukelig sans for humor. Sorry altså.

Og jeg beklager virkelig overskriften. Noen klisjeer er så dumme at de ikke kan unngås.

Om religion og kjønnsorganer

2010-09-06T12:28:00.004+02:00

Denne har gått Facebook rundt i helgen - med Hedningsamfunnet som kilde. Og den er kanskje ikke subtil. Og den er kanskje ikke smakfull. Men den er fryktelig morsom.

Og for de som ikke klarer å lese teksten, er den:

Religion is like a penis.
It's fine to have one.
It's fine to be proud of it.
But please don't whip it out in public and start waving it around.
And PLEASE don't try to shove it down my childrens's throats.

Kjøp dine Mao-briller. Gjør det NÅ!

2010-09-06T11:56:00.002+02:00

Sånn apropos Myrdal. Og Steigan. Og Hoem. Og sånn.

(Via Alex Iversen på Facebook. Som igjen fant den hos Astrid Meland. Og før dere spør: Ja, jeg følger dårlig med for tiden, jeg har et Humanist som går til trykk denne uken.)

Nytt på Humanist.no: Om reinsdyr og sånn

2010-09-03T14:30:00.000+02:00

En av mine aller mest brukte tekster (mye fordi den er ganske bra, vil jeg hevde), sendes ut på en ny runde, denne gang på Humanist.no og under tittelen den har hatt en stund nå: "Spøkelser, reinsdyr og negative påstander".

Temaet er hva man kan og ikke kan bevise. Dere må gjerne diskutere den vilt og hemingsløst her.

Kjøp denne boken!

2010-09-02T14:39:00.002+02:00

Tybring-Gjedde anklager Arbeiderpartiet for å stå bak en sammensvergelse for å rive landet i stykker. Nazneen Khan-Østrem anklager Kokkvold for å være en "hvit ridder" og slem mot ~~muselmenn~~, unnskyld muslimer. Knut Olav Åmås kjefter på Bernt Hagtvet, fordi han er så ufin å ikke ville dele platform med en totalitær historiefornekter (sånt ække lib-b-beralt, vet dere). Det er så mye en tvilsom sjel burde tatt tak i. Men et nytt Humanist står for døren og jeg gidder ikke.

Det er mye hyggeligere å blogge om noe hyggelig. Som at jeg i går kveld hadde gleden av å være til stede på feiringen av mine venner Terje Emberland og Bernt Rougthvedts første krimbok: Den historiske kriminalromanen Edderkoppen - der de presenterer sin egen, høyst sensasjonelle vri på hvem som stod bak et av norsk kriminalhistories mest kjente uløste drap: Rustad-mordet.

Boken er en orgie av historiske referanser til 30-tallets Norge, en tid de to kan mer om enn noen strengt tatt har godt av. Og i en tid der kriminalromaner skal være realistiske, sosialkritiske og egentlig bare være strenge samfunnsanalyser i kriminallitterær forkledning, er det en glede å se noen som går tilbake til den klassiske gutteboken (for gutter av begge kjønn, som de understreket) og dens estetikk.

Løp og kjøp den nå, så blir dere akkurat ferdig til Levis bok er i butikkene.

Uff da, det låter ... ikke bra

2010-08-31T00:02:00.000+02:00

Fra gravferdslovens § 1:

Når en omkommet person ligger på havets bunn eller ute i naturen, utgjør dette en naturlig grav som ikke må berøres i annen hensikt enn å flytte hele legemet til kirkegård eller gravplass etter første ledd eller utsettes for direkte forstyrrende eller krenkende virksomhet.

Ikke bra i det hele tatt ...

via @HadiaTajik på Twitter

Mamma Behn og lysvesnene

2010-08-30T20:33:00.000+02:00

Mamma Behn har møtt utenomjordiske, vet VG å fortelle. I et intervju som av en eller annen grunn får meg til å tenke på ordene "beskyttes mot seg selv".

Nettmøte med Hr. Pedersen

2010-08-26T09:10:00.000+02:00

Vårt land gir i dag sine heldige lesere en mulighet til å stille spørsmål til Jens Brun-Pedersen. Han svarer fra 13.30, men dere kan sende inn spørsmål allerede nå.

Kom igjen. Spør hvorfor han vil rive i stykker den kristne kulturarven og kaste Norge inn i det ytterste åndelige mørke. Dere vet dere har lyst ...

Forøvrig er reaksjonene fra Krfs Hans Olav Syversen på Jens' uttalelser denne uken noe av det underligste jeg har lest.

Tvilsomme host anbefalinger

2010-08-25T10:24:00.001+02:00

Den Tvilsomme er ikke aldeles frisk, men det forhindrer ham ikke fra å komme med et par anbefalinger av gode kollegers innsats.

De som ikke fikk med seg Vårt lands intervju med Jens Brun-Pedersen her om dagen, bør absolutt ta en titt på det.

Og sannelig har det ikke dukket opp en blogg forfattet av en viss unghumanistfører. Se innom Tanketank. Et par poster til, Dan-Raoul, så skal vi få deg på plass i blogglisten også.

Og dessuten er det på sin plass å gratulere tillitsdame Inga Dalsegg med et usedvanlig vellykket stunt. *fnis*

Terry Pratchett om humanismens største utfordring

2010-08-23T15:21:00.001+02:00

Pratchett: "I think I'm probably a bad humanist ... I think humanism is correct, but probably dull."

Og her berører en av vår tids morsomste menn et av humanismens store problemer. Den er når sant skal sies ganske ... kjedelig. Man aksepterer dens premisser og konklusjoner, men ikke nettopp med begeistring.

Utfordringen er da: Hvordan gjør man humanismen morsom, interessant, beleven, underholdende osv.? Kjør debatt.

Han som elsket Jesus

2010-08-19T14:18:00.001+02:00

Humanist forlag har, etter flere års ... eh ... press, endelig fått Levi Fragell til å skrive sine memoarer. Boken kommer i september, men er nå tilgjengelig for forhåndsbestilling. Så da gjør dere det. Nuh.

Sven Egil Omdal rir igjen

2010-08-17T15:11:00.003+02:00

Sven Egil Omdal i Aftenbladet er ikke min favorittkommentator i norsk presse. Ikke på langt nær. Men han er fortsatt i stand til å overraske. Negativt, vel og merke. Som i denne kommentaren, der han med utgangspunkt i et helt legitimt ønske om å kritisere pressens hang til markskrikersk journalistikk i blant annet helsesaker, klarer å lire av seg følgende:

Forfatteren Niels Chr. Geelmuyden skrev i en lavmælt, men oppsiktsvekkende kommentar i Aftenposten forleden at vaksinen mot svineinfluensa, en vaksine som har gitt produsentene en fortjeneste på 55 milliarder kroner, produsert av et selskap hvor den norske stat eier aksjer til en verdi av mer enn ni milliarder kroner, førte til flere dødsfall enn sykdommen den skulle beskytte mot.

Hvis vi for et øyeblikk ser bort fra det absurde i omtale Geelmuydens konspiratoriske pølsevev som "lavmælt", gjenstår den heller forsrudde påstanden om antall dødsfall av vaksinen. Heldigvis gir Preben Aavitsland ham svar på tiltale i kommentarene, men jeg slutter fortsatt ikke å forundre meg over at Afenbladet vil ha en mann av Omdals konspiranoide kaliber i spaltene.

Og hvordan var egentlig det der med 9/11 Omdal?
_____

Forøvrig anbefaler jeg Gunnar Tjomlids udmerkede tilsvar til Geelmuydens sprøyt.
_____

Forhandlinger nå!

2010-08-16T22:23:00.001+02:00

Jeg siterer fra VG:

"En mann og en kvinne skal ha blitt steinet til døde for å ha hatt et forhold utenfor ekteskapet.

Rundt 100 mennesker, de fleste talibanske opprørere, skal ha samlet seg i landsbyen Mullah Quili i Kunduz-provinsen da Taliban dømte kvinnen og mannen til døden ved steining søndag.

Folkemengden skal ifølge vitner som Reuters har snakket med kastet steiner på paret til de begge segnet døde om på bakken."

Det er sannelig på tide at vi får i gang forhandlinger med Taliban, dere ...
_____

Bak scientologiens jernteppe

2010-08-16T15:13:00.001+02:00

Og i dag anbefaler Den Tvilsomme New Humanists intervju med Marc Headley, forfatteren av boken Blown for Good: Behind the Iron Curtain of Scientology, hvor han skildrer sin (lange) tid ved scientologenes hovedkvarter. Det er en heller ubehagelig historie, som ikke minst scientolog-høvding David Miscavige kommer litt ... dårlig ut av:

"To give you an idea, one time he attended an event with all these celebrities, and Bill Clinton was there. When he came back to the base, somebody said, ‘Oh, you met Bill Clinton,’ and Miscavige said, ‘No, Bill Clinton met me.’ That is David Miscavige in a nutshell."

_____

Kollegial anbefaling

2010-08-13T13:21:00.000+02:00

Min kollega Jens Brun-Pederen har en udmerket kronikk om forhynnelse i NRK i dagens Dagbladet, som anbefales på det varmeste. Sitat:

Forkynnelsens egenart er formidlerens fravær av distanse. Budbringeren i en forkynnersammenheng har ingen avstand til budskapet og formidler ingen motforestillinger. Hensikten med enhver forkynnelse er at mottaker skal bli overbevist og (helst) omvende seg. På mange måter likt reklame som har salg som mål. Altså, journalistikk og forkynnelse er etter min mening, to størrelser som ikke går i hop. De utelukker hverandre gjensidig.

Journalistikkens fremste mål er å utdype, avsløre og avkle, og legge fram fakta før mottaker kan gjøre egen vurdering eller konklusjon. Ingen som kaller seg journalist bør bidra til ukritisk å videreformidle sannheter fra ideologer, maktpersoner eller maktinstitusjoner. At kristendommen utgjør en maktfaktor i vårt samfunn, vil jeg tro det er enighet om.

Som sagt: udmerket. Les!
_____

Den ateistiske selvmordsbomberen

2010-08-12T11:12:00.001+02:00

_____

Humanist.no: Den store sektfaren

2010-08-11T12:25:00.001+02:00

Og ... der var høstens første artikkel på plass på Humanist.no. Det dreier seg om åpningsartikkelen i Humanist nr. 2/10, Audhild Skoglunds "Den store sektfaren", med undertittelen "Om sektrapporter og politisk bestilt forskning". For å sitere ingressen:

Norge liker å fremstille seg som et samfunn som er ikke-diskriminerende og hvor det finnes full religionsfrihet. For å veie opp for en statskirke som er tett innvevd i det offentlige, gir man støtte til andre registrerte trossamfunn og er ikke spesielt strenge med hvem man anerkjenner som sådanne. Men hva slags forhold har vi egentlig til tro utenfor statskirken? For Audhild Skoglund ble dette et viktig spørsmål da hun jobbet som forsker på en statlig finansiert rapport om hjelpetiltak for utbrytere fra «sekter». For hva er nå egentlig en «sekt»? Hvem snakker vi konkret om? Og hvor stammer ideen om å slå alle religiøse minioriteter sammen under betegnelsen «sekt» fra?

Og det finner du altså ut hvis du leser artikkelen. Som du gjerne må diskutere så busta fyker her.
_____

Noen av dere har etterlyst en rss-feed for humanist.no. Den er nå på plass.
_____

Provokasjonus elegantus

2010-08-11T11:07:00.001+02:00

Debatten om "Ground Zero-moskeen" (som hverken er en moské eller er planlagt bygd ved Ground Zero) er et underlig skue. De siste dagene har jeg lest to saker som begge på sitt vis viser det absurde i debatten.

Det første er en sak av Christopher Hitchens i Slate, hvor han argumenterer svært godt for at motstandernes insistering på at "moskeen" krenker ofrenes følelser, er påtagelig lik den krenkelses-retorikken som mange muslimer (med rette) kritiseres for å slå om seg med:

"Where to start with this part-pathetic and part-sinister appeal to demagogy? To begin with, it borrows straight from the playbook of Muslim cultural blackmail. Claim that something is "offensive," and it is as if the assertion itself has automatically become an argument."

Les!

I likhet med størstedelen av New Yorks innbyggere (som skjønner at to New York-kvartaler unna Ground Zero er et godt stykke) har jeg aldri forstått problemet med kultursenteret. Samtidig klarer jeg ikke å la være å glede meg stort over Fox News-journalisten Greg Gutfelds plan om å starte homobar i nabogården. Pressemeldingen hans er vel verdt å sitere:

“So, the Muslim investors championing the construction of the new mosque near Ground Zero claim it’s all about strengthening the relationship between the Muslim and non-Muslim world.

As an American, I believe they have every right to build the mosque – after all, if they buy the land and they follow the law – who can stop them?

Which is, why, in the spirit of outreach, I’ve decided to do the same thing.

I’m announcing tonight, that I am planning to build and open the first gay bar that caters not only to the west, but also Islamic gay men. To best express my sincere desire for dialogue, the bar will be situated next to the mosque Park51, in an available commercial space.

This is not a joke. I’ve already spoken to a number of investors, who have pledged their support in this bipartisan bid for understanding and tolerance.

As you know, the Muslim faith doesn’t look kindly upon homosexuality, which is why I’m building this bar. It is an effort to break down barriers and reduce deadly homophobia in the Islamic world.

The goal, however, is not simply to open a typical gay bar, but one friendly to men of Islamic faith. An entire floor, for example, will feature non-alcoholic drinks, since booze is forbidden by the faith. The bar will be open all day and night, to accommodate men who would rather keep their sexuality under wraps – but still want to dance.

Bottom line: I hope that the mosque owners will be as open to the bar, as I am to the new mosque. After all, the belief driving them to open up their center near Ground Zero, is no different than mine.

My place, however, will have better music.”

Elegeant. Svært elegant.
_____

Robert Lind i Kramfors

2010-08-10T11:43:00.001+02:00

Av en eller annen grunn har jeg ikke sett denne før. Stor takk til Helge Birkelund, som gjorde meg oppmerksom på den.

Kom dere bort herfra!

2010-08-09T13:21:00.001+02:00

Den Tvilsomme tar på seg den tvilsomme ærene å informere om at kun én uke gjenstår av Humanist forlags sommersalg.

Hva, er dere her ennå? Avsted med dere! Kjøpe masse bøker!
_____

Tilbake. Dypsindig og smakfull som vanlig

2010-08-06T10:01:00.000+02:00

Teit? Check. Smakløs? Check. Fjollete. Check. Morsom? Check.

Jeg et tilbake på kontoret, folkens. Dere er herved advart.
_____

Bør ateister stilles til veggs?

2010-08-03T13:14:00.000+02:00

Den Tvilsomme er tilbake fra ferie. Og setter i dag kursen til Humanistisk ungdoms sommerleir for å plage dem (de har bedt om det). I mellomtiden anbefaler jeg at dere stikker bortom Tom Arne Møllerbråtens blogg, der det foregår en interessant diskusjon om hvorvidt ateister bør avkreves et forsvar for sitt ståsted eller ikke.
_____

Ferie. Utvilsomt

2010-07-01T13:18:00.002+02:00

Den Tvilsomme tar ferie sånn omlag ... nuh og denne bloggen går i dvale til begynnelsen av august. (Men kommentarfeltet er åpent og det er interessant lesestoff å finne på humanist.no.)

God sommer!

(Og i fall dere skulle ga planer om å begå den sommerlige abominasjon det er å spise reker, oppsøk sannheten & ordet og redd din syndige sjel!)
_____

Molly Mu, frimurere, gravende journalistikk og homonasjonalisme

2010-06-29T11:27:00.001+02:00

VG har nok en gang bedrevet litt skikkelig gravende journalistikk ... eller gått inn på Facebook-siden til Mohyeldeen Mohammad (aka Molly Mu) som det også er kjent som. Og der viser det seg, lo and behold, at Molly gleder seg over at fire norske soldater ble drept på oppdrag i Afghanistan. Skjønt soldater og soldater ... Molly er klar på hva dette dreier seg om:

«Disse udyrene er IKKE soldater, slik vestlig, frimurersk media fremstiller dem som. Derfor ønsker jeg død og elendighet til hver eneste norsk, eller annen vestlig terroristovergriper, som reiser til våre land (i dette tilfellet Afghanistan) og deltar i en ulovlig okkupasjon og aggresjon mot et av verdens fattigste land.»

Og det har han jo faktisk rett til å mene, inklusive det konspirasjonsteoretiske vrøvlet om frimurersk media (les "jødisk media"). Akkurat som Afran Bhatti selvsagt har rett til både å mene at dette ikke var soldater, men terrorister, og at norske soldater må regne med å bli drept når de er i krig. Uten at det er helt lett å forstå hva det siste har med saken å gjøre, siden dette altså ikke dreide seg om soldater.

Begge deler er selvsagt deres rett. De må dog regne med at PST holder et aldri så lite øye på dem og deres likesinnede. Så får de heller komme ridende om tyve år og sutre om at de vil se mappa si.

Det jeg derimot lurer på - ettersom Molly Mu tidligere har avdekket et litt ... anstrengt forhold til homofile, og ettersom begrepet "homomnasjonalisme" nå er trådt inn i det norske språk - er om det ikke er noen staute homonasjonalister der ute (gjerne med en sans for uniformer - eller lær, selvfølgelig), som kunne ta på seg jobben med å gi lille Molly en velfortjent omgang ris på stumpen ...

_____

Oppdatering: VG skriver i en ny sak: "Arfan Bhatti tok i ettermiddag kontakt med VG Nett for å presisere at han ikke ønsker at norske soldater skal dø i kamp." Hvilket fortsatt er litt uklart, all den tid han altså mener at dette dreide seg om terrorister, ikke soldater. Forvirret? Ta det med ro, det later til å være noe som går.

_____

Og forøvrig anbefaler jeg på det varmeste Humanist forlags sommersalg. Gjør et pocket-kupp på strålende forfattere som Azar Nafisi, Bertrand Russell eller Richard Dawins. Eller (hvis dere foretrekker det blodige) en viss Pettersen ...

_____

Nytt på Humanist.no: Mellom Chemtrails og bakkemannskap

2010-06-25T13:53:00.002+02:00

Humanist slipper sin aller første artikkel rett på nett. John Færseth har dykket ned i den norske ekstremkonspirasjonsmiljøet og skildrer den tvilsomme fangsten i artikkelen "Mellom Chemtrails og bakkemannskap". Det er fascinerende lesning. Og du finner ut hva det egentlig står på veggen på bildet - som er fra Hausmania i Oslo.

Fornærmet? Sur? Forfulgt? Diskuter gjerne artikkelen her.
_____

Nytt på Humanist.no: Torgrim Eggens "Jern" anmeldt

2010-06-22T13:19:00.001+02:00

Det er nettopp det den er. Anmeldt altså. Av Audhild Skoglund. Hun er bare sånn passe fornøyd. (Sorry, Torgrim.)

Diskuter gjerne omtalen her.
_____

Tvilsom anbefaling

2010-06-21T14:07:00.002+02:00

New York Times' app er noe av det vidunderligste ved iPhone. Hvorfor lese norske aviser, når man kan lese ordenlig journalistikk under parasollen i stedet?

Blant de siste dagers store leseopplevelser er Katy Butlers artikkel "What Broke My Father’s Heart", om en far som, takket være en pacemaker, lever videre lenge etter at hans tid ville, og kanskje burde, vært ute - og hvilke konskevenser det har for ham og hans familie. Svært anbefalt.
_____

Well, so fu***ng what?

2010-06-18T13:49:00.001+02:00

Stephen Fry, i samtale med Christopher Hitchens, om to av samtidens moteord, "respect" og "offense.

Støtt av overskriften? Well, so fu***ng what?
_____

Om blogging og taushet

2010-06-07T14:00:00.002+02:00

Det er stille på denne bloggen for tiden. Det er flere grunner til det. En av de viktigste er at jeg har hatt og har en svært travel vår. Etter at jeg vendte tilbake fra pappaperm i midten av mars, har jeg hatt deadlines hengende over meg nesten hele tiden. Først på Humanist, så på nettsidene og nå på et nytt nummer av Humanist. Jeg klager ikke, men det eter det meste av tiden min. Blogging må nødvendigvis nedprioriteres.

Men en annen grunn henger sammen med det spesielle med å skrive en blogg i arbeidstiden. Som redaktør har jeg i utgangspunktet stor frihet - også til å avvike fra min arbeidsgivers ståsted. Samtidig ønsker jeg ikke å bruke denne bloggen til å fronte saker der jeg er sterkt uenig med forbundet eller politiske saker som skaper mye engasjement i offentligheten men som faller utenfor bloggens kjerneområde. Formelt kan jeg nok slippe unna med det, men jeg synes selv det ville være uryddig.

To slike saker er Israel/Palestina-problematikken og ståsted i forhold til islam. Jeg er vesentlig mer Israel-vennlig enn norsk offentlighet ellers (jeg er vel på sett og vis del av "Den nye høyrebølgen" som Klassekampen "avslørte" i helgens mest komiske avissak) og jeg er med tiden blitt stadig mer skeptisk til deler av de islamske politiske strategier vi ser i offentligheten. Jeg har for eksempel tvilt meg frem til at jeg er tilhenger av et forbud mot hijab i skolen.

Det første av disse spørsmålene har HEF - i det minste inntil landsmøtets uttalelse denne helgen - ikke hatt noe ofisielt synspunkt på, men jeg synes altså det er ryddigst å ikke fronte sterkt omdiskuterte saker på siden av forbundets kjerneområde på denne bloggen.

Islam-debatten er en mer komplisert sak. Jeg skriver om den, særlig der den berører ytringsfrihet og trosfrihet, men jeg bruker ikke bloggen til å gå inn i saker der jeg rett og slett er uenig med forbundets linje. Jeg engasjerer meg for all del i debatten om slike spørsmål, men jeg gjør det andre steder. Som på dette fæle Facebook, der disse fæle høyreekstremistene herjer.

Poenget er uansett at saker som disse opptar meg, men at jeg ikke ønsker å bruke bloggen til å fronte mitt ståsted. Samtidig krever det å blogge et visst engasjement - ikke minst når deadlinene gjør tid til et knapphetsgode. Og når mitt engasjement priært befinner seg på saker som jeg definerer som utenfor bloggens område, vel da blir det litt taust. Hvis jeg da ikke metablogger om blogging.
_____

Humanistisk tilskudd

2010-06-01T13:29:00.001+02:00

Mens dere venter på at jeg skal finne tilbake blogglysten, kan dere gakke hen til Humanists nettsder, der Bård Larsens ikke sånn aldeles heeeelt velvillige omtale av Arvid Brynes kosedialogbok Vi sloss for Norge nylig dukket opp.
_____

Vilks får allikevel forelese (kanskje)

2010-05-26T11:52:00.000+02:00

Det har tidligere vært sagt at universitetet i Uppsala ikke ville invitere Lars Vilks tilbake, etter opptøyene på hans forelesning. (Det er blant annet forutsetningen for Sara Azmeh Rasmussens kommentar i Aftenposten her om dagen, som ikke desto mindre er svært lesverdig.) Nå har det bestemt seg for å alikkevel inviterere ham tilbake, til høsten, for å avslutte foredraget han aldri ble ferdig med. Slikt gleder et tvilsomt hjerte.

Men om universitetet har tatt til vettet, er det fortsatt en mulig hake: "Föreläsningen ska hållas under hösten 2010 förutsatt att säkerhetsansvariga på universitet i samråd med polisen samtycker." Så får vi se da, om svensk politi er laget av hel ved eller ikke.
_____

Oss satanister i mellom

2010-05-25T14:54:00.000+02:00

Når man lanserer en nettside, håper man selvsagt på at den skal bli lest. Og man håper å skape litt ... engasjement og ... temperatur. Derfor er det en stor glede å se at de allerede noe opphetede hjernene borte hos Nyhetsspeilet har oppdaget Thomas Holmes artikkel om dem - og sånn mer eller mindre kokt over.

Hvis du har veeeeldig lite å gjøre - eller et intenst ønske for å dykke ned i den rablende galskapens sølepytt - er deres reaksjon, med den malende tittelen Satanismen i humanismen, om enn ikke akkurat anbefalt, så i det minste nevnt.
_____

Humanists nettsider lansert

2010-05-20T12:00:00.003+02:00

Mine damer og herrer: Jeg har gleden av å annonsere at Humanists nettsider er lansert. Dere finner oss på humanist.no. ~~Og når vi bare for orden på tingene finner dere oss på www.humanist.no også.~~ Der var vi på plass på www.humanist.no også.

Det blir mer om saken i dagene som kommer. Men nå må jeg lete etter bugs.
_____

Selvsagt er jeg for ytringsfrihet, men ...

2010-05-18T14:42:00.001+02:00

Det går fort i svingene her mens siste strøk legges på Humanists nettsider (som lanseres på torsdag). Men noen ting kan ikke forbli unenvnt. Og en sånn sak er drapsforsøket på Lars Vilks. Eller rettere sagt reaksjonene på det.

I den grad det i det hele tatt har avfødt reaksjoner at en kunstner er blitt forsøkt myrdet av mennesker som ikke kan leve med at noen er uenig med dem, har de stor sett vært at typen "dette er fryktelig og vi er selvfølgelig helt for ytringsfriheten, men ...". For så å fordype seg i diskusjoner om Vilks' tegning, kunst og motiver.

Konklusjonen er gjerne noe i retning av "selvfølgelig skal man ikke angripe mennesker man er uenig med, men Lars Vilks burde ha visst bedre enn å provosere på denne måten".

Til det er det å si: Vilks kunst er like relevant for angrepet og drapsforsøket på ham som en voldtatt kvinnes antrekk er for vurderingen av voldtekstmannens skyld. Med andre ord ikke i det hele tatt.

Selvsagt er kunsten relevant for å forstå hendelsesforløpet, men som reaksjon på angrepet og drapsforsøket er det å vri fokuset bort fra det som bør er det sentrale: At politiske ekstremister bruker vold som reaksjon på at mennesker sier noe de ikke liker.

Selvsagt både kan og skal vi diskutere Vilks'kunst. På samme måte bør vi føre en diskusjon om seksualmoral i samfunnet, bruk av rusmidler og generell seksualisering. Men ikke som en direkte reaksjon på en voldtekt.

Den ekvivalente reaksjonen til hvordan mange reagerer på angrepene på Vilks er: "Selvsagt er jeg mot voldtekt. Men unge kvinner bør ikke drikke seg dritings og dra på nachspiel iført miniskjørt."

Ja, man har sagt at man er mot voldtekt (eller angrep på kunstnere), men det ensidige fokuset på voldtatte kvinners (eller kunstneres) handlinger som en reaksjon på voldtekten (eller angrepet/drapsforsøket) skaper et klart inntrykk av at det ikke er det man anser som det viktigste.

Når et menneske blir utsatt for en grov forbrytelse - som en voldtekt elleret drapsforsøk unektelig er - er det ikke så rent lite smakløst å straks vri diskusjonen til offerets person og handlinger. Fokuset i denne saken bør være på de faktiske skyldige: Barbarene som angriper foredrag ved filosofiske institutter. Og de enda mer barbariske barbarene som prøver å ta livet av folk som mener noe annet enn dem.

Så kan vi gjerne diskutere Vilks' kunst. Men kan det muligens vente til neste uke?
_____

Mann i salen angrepet under Lars Vilks foredrag

2010-05-14T12:24:00.001+02:00

Sjokkerende som angrepet på Lars Vilks var, er denne videoen, der en tilfeldig mann i salen blir mobbens offer faktisk enda verre:

Skal vi la disse menneskene true oss til taushet?
_____

Via Hablog. De av dere som fortsatt ikke har sett opptøyene, kan gjøre det borte hos Document.no.
_____

En trist dag for ytringsfriheten

2010-05-12T10:18:00.004+02:00

Det er (nok en) trist dag for ytringsfriheten. Én ting er nyheten om at TV2 ikke kommer til å vise den omstridte South Park-episoden med Muhammed som teddybjørn. Ikke fordi de ikke vil, men fordi MTV nekter å selge den til dem. En annen sak er muslimene som gikk til angrep på Lars Vilks.

Men ingen av delene er det som virkelig er deprimerende. Det virkelig deprimerende er at Dagbladet, VG, Aftenposten og sikkert mange flere med dem rapporterer angrepet på Vilks (basert på en NTB-sak) uten å nevne det for saken opplagt høyst relevante poenget at angriperne er muslimer.

Ytringsfriheten er faktisk truet i Vesten. Ikke fordi det ligger an til at den vil bli vesentlig innskrenket av lover og forordninger, men fordi så mange er blitt skremt til taushet av trusler om vold fra islamistisk hold. At de største norske avisene makter å omtale en slik sak uten å nevne årsaken til den, vitner om at disse truslene har virkning helt inn til kjernen av norsk offentlighet.

Og det er ikke så rent lite trist.
_____

Oppdatering: VG har lagt ut en ny sak om saken og der går de så langt som å omtale overfallsmennene som "De rundt 15-20 mennene av utenlansk opprinnelse". Og for all del, de kan selvsagt være katolske chilenere som bare tilfeldigvis roper noe som høres ut som "Allahu Akbar". Ja jøss ...
_____

Nettsidene lanseres 20. mai

2010-05-05T10:53:00.000+02:00

Ops, der var visst Humanist ute i abonnentenes postkasser (i det minste i min og Audhilds). Som de/dere vil se har vi lagt om formatet til noe mer bokaktig. Det er flere grunner til det. Én er at jeg aldri har vært så veldig glad i det gamle formatet og synes det nye ser bedre ut, en annen er at det nye er vesentlig mindre arbeidskrevende og en god del billigere i produksjon.

I lederen skriver jeg at Humanists nye nettsider skal være oppe og gå når bladet er ute hos abonnentene. Av kryptiske årsaker er bladet imidlertid blitt hva nå enn det motsatte av forsinket er. Det skulle først være ute hos abonnenetene om en ukes tid. Og DA skulle jeg, innså jeg raskt, skrive en post om at nettsidene nok var litt forsinket. I stedet må jeg skrive den nå:

Humanists nye nettsider lanseres 20. mai! Da blir vi å finne på www.humanist.no.
_____

Richard Dawkins synker enda dypere

2010-05-04T12:21:00.003+02:00

Som trofaste lesere av denne bloggen muligens har fått med seg, er jeg ikke noen stooooooor fan av Richard Dawkins. Han er en udmerket vitenskapsmann og popularisator, men som humanistisk og ateistisk talsmann er han noe av en katastrofe.

Det er først og fremst fordi han fremstår som altfor instrumentell i sin argumentasjon. Når det kommer til religion er argumenter noe Dawkins bruker som slagvåpen. Og han vurderer dem ikke utfra uvesentlige aspekter som om de er korrekte eller ikke. Det holder om de er effektive å slå med.

Et av de pinligste øyeblikkene i nyere humanistisk/ateistisk historie var da American Atheist Institute gav sin Richard Dawkins Award til Bill Maher. Om prisen heter det:

The Richard Dawkins Award will be given every year to honor an outstanding atheist whose contributions raise public awareness of the nontheist life stance; who through writings, media, the arts, film, and/or the stage advocates increased scientific knowledge; who through work or by example teaches acceptance of the nontheist philosophy; and whose public posture mirrors the uncompromising nontheist life stance of Dr. Richard Dawkins.

Og med et slikt utgangspunkt er det å gi prisen til Maher den rene galskap. Maher hater riktignok religion, men det hjelper lite når han også er anti-vaksine-forkjemper, hevder bakterier ikke forårsaker sykdom og generelt står for en holdning til medisinske spørsmål som vanskelig kan kalles annet enn antivitenskapelig. Mannen er mot poliovaksine, for svarte. Han er ikke bare dum. Han er ond.

Men han hater religion, så da er jo alt greit. Også er han kjendis, selvsagt. Så vips slang AAI en pris i hans retning. Dawkins eneste forsvar har vært at det ikke er han som står bak prisen. Han bare delte den ut til Maher, han.

Men det hjelper lite når Dawkins nå -- i anledning av en sedvanlig mahersk tirade om muslimer -- går ut og erklærer følgende:

This is the kind of thing that justifies the AAI in giving him that award last year. I know he doesn't always talk sense about medical matters, but this splendid little recital makes it all worth while. I am proud to have presented the award to Bill Maher. I especially like the sting in the tail where he makes as if to say something concilatory about decent, moderate Muslims: They only want to be left to subjugate their women in peace (or words to that effect).

Med andre ord: Bare man hater religion like mye som ham, gir Dawkins blaffen i at du ellers står for holdninger som ikke bare er dypt irrasjonelle, men som til og med er i strid med all den vitenskapelighet Dawkins til nå har fremstått som en av de mest klippefaste forsvarere for. Det er tåpelig, det er prinsippløst (og vel så det), det er trist og det er når sant skal sies ganske motbydelig.
_____

Via Respectful Insolence, som har en hel del vektig å si om saken og om Mahers mange bisarre meninger.
_____

Moden moro

2010-05-03T14:40:00.001+02:00

Årets første Humanist er snart på vei ut til abonnentenes postkasser, jeg knoter med publiseringssystemet for bladets nye nettsider (som jeg er ganske sikker på blir lansert 20. mai) og jeg er allerede i gang med å deske neste nummer. Mens denne bloggen, som dens horder av trofaste lesere har fått med seg (ja, jeg snakker til dere tre), blir en smule stemoderlig behandlet. Og all erfaring har lært meg at den eneste måten å komme i gang med blogging på når man er havnnet litt bakpå, er å blogge om ett eller annet. Hva som helst.

For eksempel at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) mistenker SOS Rasisme formedlemsjuks, har avlsått en søknad på 4,5 millioner og krever tilbakebetalt 9,7 millioner kroner i tidligere utbetalt støtte til SOS Rasisme. Ikke for å hovere, selvsagt, og slett ikke for å godte meg. For all del, man er da et moooodent menneske. (Hei, dere tre, ikke le.)

Nei da, kun for å dele noen av dagens beste morsomheter med dere. Som dagens festligste Facebook-kommentar, fra Olve Hagen Wold: "Det slo meg plutselig at slagordet til SOS Rasisme er 'Ikke mobb KAMERATEN min'". Eller som dagens forslag til nye slagord for organisasjonen: "Ikke mobb kassereren min" og "Tjen kammerata. Tyn Folket".

Det er sannelig godt man ikke er skadefro.
_____

Utvilsomt anbefalt

2010-04-21T22:17:00.001+02:00

Valgerd er en av de norske skribentene jeg tidvis er aller mest imponert over. Jeg kjenner henne primært fra Twitter og Facebook, men har også en gang hatt gleden av å (i forbifarten) møte henne i levende live.

Som norsk konvertitt til islam har Valgerd tidvis svært interessante perspektiver sett fra stedet mellom alle stolene, men først og fremst imponerer hun meg når hun klarer å skrive viktig, medrivende og universelt med utgangspunkt i sin egen situasjon. Posten av i dag, Farvel fundamentalisme, velkommen reformasjon, er et eksempel på dette. Et veldig godt eksempel. Les den.

Hun er også lagt til i blogglisten.
_____

Amnesty Norges stusselige tilsvar om Sahgal-saken

2010-04-16T13:03:00.003+02:00

Greit, så er jeg en misantrop. Jeg har ikke sånn allverdens tiltro til menneskeheten. Men jeg er, sånn i det store og hele, en munter misantrop. Menneskeheten klarer overraskende ofte å snuble seg frem til greie løsninger, mens de egentlig holder på med noe annet.

Men av og til ... av og til blir jeg bare innmari, innmari gretten. Gita Sahgal-saken er en sånn sak -- en sak som bare gjør meg innmari sur. Når en organisasjon jeg har hatt dyp sympati for -- og har oppfattet som en viktig forkjemper for det gode her i verden -- ender opp med å samarbeide med Taliban-tilhengere, er noe alvorlig gærent.

Når de i tillegg ender opp med å ekskludere sin egen kvinnepolitiske talskvinne -- fordi hun påpeker at det ikke er noen strålende idé for en menneskerettighetsorganisasjon å samarbeide med Taliban-tilhengere, da ... vel, da blir jeg virkelig sur.

Men dette dreide seg tross alt om britiske Amnesty, så jeg hadde visse forhåpninger til norske Amnesty. (OK, jeg gjør meg til nå, jeg hadde egentlig ikke det.) Der britene sånn generelt har vist en påtagelig mangel på evne til å takle den islamske ekstremismen, har norsk offentlighet stort sett vært flinkere til det.

Og på den bakgrunn gjør Amnesty Norges forsøk på et tilsvar i denne saken meg ... enda en hel del surere. De nekter ganske enkelt å omtale Sahgal-saken overhodet, under dekke av at det er en personalsak. Og det er tøv.

De fundamentale motsetningene som saken dreier seg om har vært offentlige hele tiden. Det er overhodet ingenting i veien for å diskutere disse. I stedet prøver Amnesty Norge å late som om det ikke er noe problem:

"Det er ingenting i den informasjonen Amnesty International har kjennskap til som krever at Amnesty ikke kan samarbeide med Cageprisoner og Moazzam Begg. Amnesty tar ikke stilling til hvorvidt jihad, eller krig, er rettferdig. Amnestys fokus er å beskytte sivile i enhver væpnet konflikt og vi fordømmer alle angrep mot sivile. Hvis noen mener å ha bevis for at Moazzam Begg eller Cageprisoners har forsvart eller unnskyldt menneskerettighetsbrudd vil vi revurdere vår posisjon mht Moazzam Begg og Cageprisoners."

Det er, som Document.no påpeker, ikke noe eget svar i det hele tatt, men ganske enkelt en forkortet utgave av et brev fra Amnestys generalsekretær Cladio Cordone, datert 28. februar i år. Det hele minner om en blanding av latskap og naivitet. Latskap ved at man ikke gidder å sette seg skikkelig inn i saken og gi den en selvstendig omtale. Naivitet fordi de tydeligvis håper at saken skal gå sin vei av seg selv.

Men det vil den ikke, ikke så lenge Amnesty har Taliban-sympatisører og jihadister på lønningslisten. For å sitere pro-Sahgal-kamanjen Human Rights For All:

"In a letter in response to the Global Petition to Amnesty International, the Secretary General of Amnesty International makes a shocking and incredible claim that "Defensive Jihad not antithetical to Human Rights". If this is the official position of the world’s leading human rights organisation, this would gravely undermine the future of the human rights movment.

The rationale and call for ‘defensive jihad’ runs through many muslim fundamentalist texts. It is precisely ‘defensive jihad’ that the Taleban use to legitimise its anti human rights actions such as the beheading of dissidents, attacks on minorities, attacks on schools and religious shrines and the public lashing of women. A similar logic based on ‘defence of religion’ is used by the Christian right to justify the killing of doctors providing abortion services as well as by Hindutva fundamentalists to justify their violent attacks against Muslims and Christians in India."

Dette handler om noe ganske annet enn en personalsak. Det handler om Amnestys sjel. Om organisasjonens integritet og legitimitet. Det handler om at en av de sentrale forkjemperne for universelle menneskerettigheteter har funnet ut at grunnleggende prinsipper kan gis på båten så lenge det gjøres i en drøvtygd kulturrelativismes navn. For å sitere Nick Cohen i en artikkel i Standpoint:

"Gita Sahgal, its women's officer, has finally decided to resign. In her resignation statement she says that Amnesty remains unconcerned that its poster boy Moazzam Begg, a former Guantanamo detainee, is now involved with an organisation called Cageprisoners which has championed the views of jihadists. Amnesty has persuaded itself that Islamism is not objectionable as long as it does not threaten civilians. As theocracy can be nothing other than the suppression of civilians, their self-persuasion took some doing. Neverthless as Gita says, "They have stated that the idea of jihad in self defence is not antithetical to human rights; and have explained that they meant only the specific form of violent jihad that Moazzam Begg and others in Cageprisoners assert is the individual obligation of every Muslim." Amnesty is playing the sly liberal's get-out-of-jail card: a one-sided cultural determinism. Jihadism is a part of "Muslim" culture, says Amnesty, so we cannot criticise it, indeed we must promote it. Yet if the head of a pro western intelligence agency were to say that colonialism was part of his cultural inheritance, Amnesty would condemn him as a racist."

Og det er bare å beklager generalsekretær John Peder Egenæs, i en slik situasjon holder det ikke å slå om seg med klisjeer som "Vårt arbeid taler for seg selv". For vi kan ikke lenger tro på at det er universelle menneskerettigheter som står i kjernen for det arbeidet. Det virker heller som om det å bekjempe USA (som for all del skal kritiseres når det er på sin plass) er blitt så viktig at Amnesty ikke lenger tar så tungt på hvem dere samarbeider med for å nå målet.

For å sitere Salman Rushdie:

"Amnesty International has done its reputation incalculable damage by allying itself with Moazzam Begg and his group Cageprisoners, and holding them up as human rights advocates. It looks very much as if Amnesty's leadership is suffering from a kind of moral bankruptcy, and has lost the ability to distinguish right from wrong. [...] It is people like Gita Sahgal who are the true voices of the human rights movement; Amnesty and Begg have revealed, by their statements and actions, that they deserve our contempt."

Hvis Amnesty Norge ønsker noe annet enn slik forakt, bør de snarest komme opp med et veldig mye bedre svar enn de til nå har gjort.

Inntil det skjer gjentar jeg min oppfordring til alle som gir penger til Amnesty Norge om å tenke nøye over hvorvidt de vil fortsette med det.
_____

Nok en festlig BNP-fortelling

2010-04-14T14:53:00.003+02:00

Siden vi nå er inne på Nick Griffin og sjarmtrollene hans i BNP, er denne historien riktig kostelig:

Griffin is to be flanked everywhere he goes by a man dressed in British Army uniform. But as ever with the BNP all is not as it would seem to be, the man dressed as a soldier is the BNP’s own Adam Walker who is also standing as an MP for the BNP in County Durham.

... Asked if he was a real soldier, he admitted he wasn’t. “I’m wearing this uniform in solidarity with our boys in Afghanistan,” Walker said.

Ordet "flaut" føles plustelig veldig ... utilstrekkelig.
_____

Amnestys skammelige behandling av Gita Sahgal

2010-04-13T10:16:00.002+02:00

Jeg har i dagesvis hatt høyt oppe på blokken at jeg burde blogge om britiske Amnestys skammelige behandling av Gita Sahgal -- og deres knefall for veldokumenterte islamske ekstremister. Men nå slipper jeg det, for Document.no har allerede sagt det som trenger å sies.

Les. Og hvis du fortsatt donerer penger til Amnesty: Tenk nøye over om du vil fortsette med det.

For mye mer om saken, se sidene til pro-Sahgal-kampanjen Human Rights For All.

Amnesty Norge derimot, later til å være veeeldig opptatt av å snakke om noe annet. Og nei, dere trenger ikke å ringe for å høre om Humanist vil være med på lyskampanjen deres i år. Eller noe annet år inntil denne skandalen er rettet opp.
_____

Kosteligheter

2010-04-12T14:55:00.001+02:00

Jeg har et Humanist å gjøre ferdig og (deretter) en nettside å gjøre klar til lansering. Så det blir så som så med blogging fremover. Me jeg kan ganske enkelt ikke la være å gjøre oppmerksom på et par kosteligheter. Sånn som denne ufattelig kuriøse kronikken av lederen i Bergen KrF. Konklusjonen er hysterisk morsom:

På tross av en enhetlig lære om vårt biologiske opphav over flere generasjoner er det mange som betviler teorien om livets og artenes opprinnelse. Dette kan nok være en betydelig bekymring for dem som har en fundamentalistisk tilnærming til Darwins teorier. Vi har samtidig ingen grunn til å tro at utviklingsteorien vil bidra positivt i møte med trusselen om artenes utryddelse eller andre miljøutfordringer.

Samfunnet bør heller reise en debatt om utviklingslæren kan ha bidratt til å sette miljøet og mangfoldet av arter på jorden i fare.

Min favoritt er nok allikevel Østlandseningen, som kan avsløre at YouTube finnes (HVA? Shjåkkherende!).
_____

Nyheter fra nøtteposen ytterst til høyre

2010-04-09T11:08:00.002+02:00

Jeg har stor glede av det absurde, det er antagelig en av grunnene til min fascinasjon for ytre høyre. Og få ting har moret meg mer de siste dagene enn nyheten om at Mark Collett -- inntil nylig informasjonsansvarlig i British Natinal Party, BNP, er anmeldt for drapstrusler.

Det kommer for så vidt ikke som en overraskelse for de av oss som har fulgt Collett en stund. Men det virkelig, virkelig, virkelig kostelige er at Collett er anmeldt for drapstrusler mot ... BNP-leder Nick Griffin.

Dakar Griffin. Her er man åpen og tolerant og ansetter en voldsromantisk nynazist i en betrodd stilling -- og så viser han seg å være en ... voldelige nynazist. Nei og nei. Det må ha kommet som litt av et sjokk.

Men det kan faktisk bli mer absurd enn det. Mye mer absurd faktisk. Som nyheten New Humanist bragte i går. Om en politisk gruppe som offentlig tar avstand fra de knekkebrødsprø gærningene i Westboro Baptist Church.

Det er jo forsåvidt ingen nyhet. Alle oppegående mennesker tar avstand fra Westboro Baptist Church. Men det blir unektelig litt påtagelig når de som føler behov for det er ... Arkansas-avdelingen av Ku Klux Klan:

The Ku Klux Klan, LLC. has not or EVER will have ANY connection with The "Westboro Baptist Church". We absolutely repudiate their activities.

Altså, vi er sprø og ufyselig og sånn, men vi er ikke så sprø og ufyselige altså. Æresord!
_____

Muligens enda dårligere humor

2010-04-07T11:45:00.002+02:00

Apropos dårlig humor i anledning dagens nyheter. Verdens kuleste bibliotekar (hvis han lover å slutte å si "ooook" hele tiden) gjorde meg oppmerksom på disse perlene. Den første er fra en katolsk kirke i Los Angeles og dukker visst opp i en episode av Six Feet Under:

Den andre er lagt ut på Flickr av en vittig sjel:

Det er vanskelig å tro at noen laget dette helt uten å forstå hva de gjorde ...
_____

Dårlig, dårlig, dårlig humor

2010-04-07T11:20:00.000+02:00

Det er ikke det at jeg har råtten humor, altså. Ikke i det hele tatt. Men jeg ble gjort oppmerksom på følgende bilde på dette Facebook og jeg er ikke ferdig med å le ennå. Ifølge saken den stammer fra er det:

"... an actual logo designed in 1973 for the Catholic Church’s Archdiocesan Youth Commission. In fact, it won an award from the Art Directors Club of Los Angeles and is shown in the 1974 ADLA Awards Annual."

Som de så treffende spør:

"We know the 70s were simpler times, gentler times, more innocent times. But for God’s sake, man, did no one in the Archdiocesan Youth Commission see anything wrong with this design? No one?"

*Knekke sammen i hysterisk fnising*
_____

Den skammelige sannheten om Georg Müllers avgang

2010-04-07T10:41:00.003+02:00

I dag kom avsløringen om at den tidligere katolske biskopen i Trondheim, Georg Müller, som gikk av i fjor, måtte gå på grunn av beskyldninger om seksuelt misbruk av en altergutt – beskyldninger som Müller innrømmet var sanne.

Nyheten kommer som lyn fra klar himmel. Og allikevel er den på sett og vis ikke overraskende. Ikke fordi jeg hadde noen spesiell grunn til å tro at Müller hadde gjort noe slik – jeg antok, som de fleste andre, at de relativt velkjente samarbeidsproblemene som ble gitt som grunn til hans avgang, virkelig var grunnen. Men fordi avsløringer av slike overgrep – om enn ofte overgrep som ligger langt tilbake i tid – er blitt dagligdags kost i vestlig presse.

Det er vanskelig å tenke seg en mer klønete håndtering av saken enn den Vatikanets egen predikant, Fader Raniero Cantalamessa, stod for da han sammenlignet pressens behandling av avsløringene med jødeutryddelsene. Det var dumt, smakløst, tåpelig og ufattelig uklokt. Men når det er sagt, hadde Cantalamessa et poeng inne i alt tøvet: Den katolske kirke gjøres til gjenstand for en form for kollektiv skyld som ikke rammer andre grupper.

For å ta et eksempel: Langt flere lærere enn katolske prester i USA (hvorfra vi har de beste tallene) er blitt dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige. Allikevel skjønner alle at det er meningsløst å gjøre skolevesenet som sådan ansvarlige for dette eller spekulere i om det er noe med læreryrket som gjør lærere særlig tilbøyelig til å begå slike overgrep. Hver og en av dem behandles som det de er: Mennesker som har begått ufyselige forbrytelser og som fortjener sin straff for det.

Eller for å ta et annet eksempel: Langt flere protestantiske prester enn katolske er dømt for slike overgrep i USA. Mange av dem igjen gifte menn. Allikevel er det ingen som spekulerer i om det å være protestantisk prest (for ikke å si gift prest) gjør en særlig tilbøyelig til å være pedofil.

Når kritikken rettes mot Den katolske kirke, er det blant annet fordi vi har en tendens til å oppfatte den som mer enhetlig og gjennomskuelig enn den egentlig er. Men det er også en hang av gamle stereotypier om det lumre indre liv i kirken som kommer til overflaten: ”Hva er det nå egentlig de driver med i disse klosterne sine?” ”Hvorfor har de nå egentlig dette sølibatspåbudet sitt?”

Det er en rik tradisjon for litterære ”avsløringer” av dette indre liv, avsløringer som i all sin pornografiske rikdom sier mer om kritikernes sadistiske fantasier enn de gjør om Den katolske kirke.

Ikke desto mindre gjenstår det faktum at avsløringene av helt reell sadisme i katolske rekker begynner å bli mange – og at kirkens håndtering av avsløringene ofte har vært langt fra forbilledlig, for å si det meget høflig.

Allikevel er det faktisk god grunn til å anta at kirken har tatt seg kraftig sammen. I tilfellet Müller har Den katolske kirke etter alle solemerker handlet forbilledlig: De har igangsatt en granskning, fått kortene på bordet og, til tross for at det er lenge siden overgrepet og saken strafferettslig er foreldet, fjernet overgriperen fra hans stilling. De har også respektert offerets ønske om anonymitet og i tråd med dette.

Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe annet enn å tro biskop Bernt Eidsvig på hans ord, når han skriver:

Den katolske kirke i Norge er rystet i sine grunnvoller etter at Troskongregasjonen den 6. april bekjentgjorde at tidligere biskop Müller av Trondheim har sagt seg skyldig i seksuelt misbruk av en mindreårig og at dette er foranledningen til hans avgang i pinsen i fjor.

Personlig har jeg i dag vanskelig for å finne ord. Først og aller fremst ønsker jeg imidlertid å betone min medfølelse med offeret i denne sak, og jeg håper og ber om at vedkommendes ønske om anonymitet blir respektert. Den utsattes byrde er tung nok fra før. Saken er behandlet i henhold til Kirkens retningslinjer, og offerets behov og ønsker er blitt møtt og respektert etter beste evne.

_____

Relevante lenker: Eidsvigs pressemelding og pressemeldingen om saken fra Trondheim Stift. Jeg vil også anbefale den konservative katolikken og religionsviteren Massimo Introvignes artikkel om pedofiliskandalene som moralsk panikk, som Oddvar Moi gjorde meg oppmerksom på.
_____

Oppdatering: VG melder at trondheimspolitiet gransker en anklage mot Müller om overgrep mot en gutt på under ti år. Det er derimot uklart om det dreier seg om den samme saken eller ikke. Mens biskop Eidsvig sier han kjenner til tre andre tilfeller av seksuelle overgrep mot mindreårige begått av katolske prester i Norge. De er alle gamle saker, to av dem fra 50-tallet.

Oppdatering 2: Vatikanets pressekontor bekrefter årsaken til Müllers avgang.
_____

Dara O'Briain er slem mot homeopater

2010-04-06T16:43:00.000+02:00

Siden det er flere uker siden jeg postet en video med slemme kommentarer om homeopater ... her er en video med Dara O'Briain som er slem mot homeopater -- og en rekke andre av de sprøere nøttene i posen:

Favorittsitat: "Jesus, homeopaths get on my nerves with the old "oh, science doesn't know everything". Science knows it doesn't know everything. Otherwise it had stopped."
_____

Anbefalt - og vask av hjerner

2010-04-06T10:51:00.001+02:00

Tiden flyr. Den årlige oppspikringsmarkeringen er unnagjort. Påskeegget er tømt. Og fylt igjen. Og tømt igjen. Og fylt igjen. Og ... Og jeg har blogget så altfor lite. Mellom sykdom, påskeferie og andre forstyrrelser, har bloggen lidd. Mange temaer er forblitt unevnte. For eksempel Hjernevask-debatten.

Nå ville nok den blitt unevnt uansett. Det har seg nemlig slik at jeg ikke kan utstå Harald Eia. Så selv om han nok er mer min mann enn for eksempel Jørgen Lorentzen, har jeg ikke sett et minutt av serien. Rett nok har jeg diskutert diskusjonen rundt i diverse sosiale medier, men jeg har valgt å styre unna debatten her i bloggen.

Heldigvis er det andre der ute som har skrevet mer om saken. Hvilket gir meg en anledning til å reklamere for min gode venn Veterinæren, som er fersk i bloggosfæren med den udmerkede Naturalisten. Avlegg ham et besøk, det er interessant lesning.
_____

James Randi forklarer hvordan homeopati (ikke) virker

2010-03-22T12:42:00.003+01:00

Fordi mange later til å ha glede av at jeg publiserer ufine ting om homeopati. Og siden jeg sliter med helsa. Og for å feire James Randi, som kom ut av skapet i helgen, i en alder 81: Her forklarer James Randi hvordan homeopati (ikke) virker. Det tar et kvarter, men tro meg, det er verdt det.

_____

Homeopati og pissprat

2010-03-21T17:19:00.003+01:00

Som ventet har Gro Lystads eugeniske, menneskeforaktende sludder omtalt i forrige post avfødt en del reaksjoner. Steinerskoleforbundet uttaler at de ikke har noen mening om saken og eller er generelt fornærmet, Norges landsforbund av homøopraktikere klarer å si at det ville være problematisk å avskaffe meslingevaksinen, mens Norske homeopaters landsforbund ikke klarer det en gang, for

"Som forbund tar vi ikke stilling til hva medlemmene skal mene i denne sammenhengen. Vi anbefaler imidlertid at de setter seg godt inn i problematikken og viser pasientene til balansert informasjon, slik at pasientene selv kan gjøre seg opp en mening."

Og det er jo tillitvekkende.

Are Slettan har skrevet en udmerket kommentar om saken. Og han griper tak i et poeng jeg overså:

Det er ikke bare meslinger Lystad mener man kan droppe vaksine mot men også difteri, hjernehinnebetennelse, kikhoste, kusma, meslinger, polio, røde hunder, stivkrampe, influensa, tuberkolose og tropiske sykdommer.

- Mener du da at alle disse vaksinene er overflødige?

- Jeg mener det er bedre måter å behandle disse sykdommene på enn å vaksinere.

Lystad er med andre ord motstander av å vaksinere mot polio.

Det er så ... groteskt at det er vanskelig å tro. Poliovaksinen har spart utallige mennesker mot nesten uforståelige lidelser. Men Lystad vil heler behandle sykdommen med sukkervann. Det er så dumt, ufyselig, motbydelig og idiotisk at man nesten unner henne sykdommen - så hun kan se hvor effektiv "behandlingen" hennes er.

I møte med den slags uforstand er det ingen vei utenom humoren. En kommentator gjorde meg på Crispian Jagos udmerkede innføring i hvordan man bekjemper homoepatisk pissprat med ... homeopatisk piss:

_____

Antropokokk-infeksjon, eller: Når idioti dreper

2010-03-18T12:06:00.005+01:00

Av og til skjer det rare ting. Aftenposten har for eksempel en sak i dag, under overskriften "Frykter store utbrudd av meslinger". Hvilket kort fortalt handler om at meslinger er på vei tilbake i Europa, fordi mange steinerskoleforeldre synes det er finfint at ungene deres får en sykdom som dreper atten barn i timen på verdensbasis.

Og det er selvsagt rart, men det er ikke det som virkelig er rart.

Aftenpoften siterer homeopat Gro Lystad, som ikke ser noen grunn til bekymring:

– Meslinger er ifølge Rudolf Steiner en transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon, sier Lystad, som forteller at enkelte foreldre i Steiner-miljøet går inn for å få barna smittet av sykdommen.

Og det er unektelig ganske rart. Men ikke så rart som dette:

Aftenpoftens kilde er NRK, som har en større sak om samme tema. Blant annet et lengre intervju med samme Lystad. Og det som er virkelig rart, er at Aftenpoften velger å IKKE sitere det som er aller mest oppsiktsvekkende blant Lystads utsagn. Og det er virkelig rart, for utsagnet er riktig så oppsiktsvekkende. (Oppdatering: Jeg ble nettopp, via Twitter, gjort oppmerksom på at Adressa utelater samme sitat og at det derfor er sannsynlig at det er NTB som driver rare ting. Takk til @aslakr.)

Så da gjør jeg det. Først rører hun om hvordan vi i henhold til Steiner vokser som mennesker på å få meslinger, så kommer det:

- Er du helt sikker på at dette er positivt for barna?

- Jeg er helt sikker på at det er positivt for et barn som er friskt. Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd, sier hun til NRK.

OK, vi tar det én gang til:

"Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd".

For å være helt sikker, tar vi det en tredje gang -- og minner om at damen tydeligvis mener dette er helt greit, siden hun altså er mot å vaksinere barn mot meslinger:

"Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd".

Det er altså denne damen vi snakker om. Og jeg tar på det sterkeste avstand fra alle som føler seg tvunget til å si henne sin oppriktige mening direkte. Det er lov å være en sosialdarwinistisk kryptofascist som synes det er helt greit at små barn dør for at de øvrige skal gjennomgå "en transformerende sykdom".

Jeg tar det dessuten som en selvfølge at man fra antroposofisk hold snarest, og senest i løpet av dagen, kommer med en soleklar avstandstagen til det brunskimlede svineriet til Lystad.

Særlig.

Faktum er -- og dette skjønner jeg kan være litt vanskelig å fatte -- at damens ufyselige, menneskeforaktende sludder fatisk er enda verre enn det ved førte øyekast kan se ut for.

For man kunne jo tenke seg at man lot være å vaksinere alle de friske barna som ikke må gå glipp av den transformerende opplevelsen det er å ha meslinger -- og bare vaksinerte de barna som står i fare for å bli transformert ut av eksistens gjennom sykdommen.

Men poenget er at en del av disse barna ikke tåler vaksinen, fordi de nettopp er "svekket på forhånd". Og måten vi takler det på er ved å vaksinere barna rundt dem, slik at de ikke skal bli utsatt for smitte gjennom friskere barns steinerianske transformasjon. Flokkvaksine kaller vi det og det er noe vi gjør i solidaritet med de svakeste barna (og fordi meslinger faktisk kan ha ganske dramatiske bivirkninger, også for de "friske" barna som ikke dør av den).

I årevis har homeopater, antroposofer og andre "alternative" eksistenser undergravet denne politikken. Nå til de grader at de svakeste barna blant oss står i fare for å måtte betale prisen for det. Jeg skjønner oppriktig talt ikke at disse menneskene kan se seg selv i speilet uten å rødme av skam. Men de synes vel at dette kryptofascistiske tankegodset er helt greit, får vi anta.
_____

Forøvrig har min gode venn Den Gale Mullaen en fornøyelig kommentar om saken, som tar utgangspunkt i Lystad utsagn om at smitteringer er fornuftig, "spesielt om man har en homeopat i ryggen", mens Asbjørn Dyrendal har skrevet en udmerket kommentar på Skepsis-bloggen.
_____

Uskikkelig skolegutt utvist

2010-03-17T23:53:00.003+01:00

Mohyeldeen Mohammad er utvist fra skolen for å ha vært en uskikkelig gutt og venter på å bli kastet ut av Saudi-Arabia, melder VG. Da kan kanskje Kim Friele få viljen sin og bli steinet av ham allikevel, da? Skjønt det later, siden det er et kvarter igjen av dagen, til at han ikke rekker det til 17. mars. Er det greit om du blir steinet en annen dag, Friele?

Friele møtte forøvrig opp på Youngstorvet i dag kl. 14.00 for å ikke bli steinet. Og alle var velkomne til å ikke bli steinet sammen med henne:

– «Aksjon Møtepunkt» er en oppfordring til alle om å ta en halvtime fri fra jobb og stå ved Kim Frieles side i en markering hvor vi tar tydelig avstand fra ideologier som støtter dødsstraff og forfølgelse av homofile.

Det er en sak det skulle være mulig for de aller, aller fleste å enes om. Eller?
_____

En usedvanlig lite overraskende sak

2010-03-17T13:59:00.002+01:00

Plutselig, i etterkant av NRKs avsløring av hvordan norske jøder behandles av nye og gamle landsmenn, er alle gruelig opprørte over eksistensen av antisemittisme i Norge. Det er fristende å si "hva var det jeg og mange med meg sa", men vi får vel heller glede oss over at man faktisk anerkjenner at et stort problem er et problem.

Vårt land har i dag en usedvanlig lite overraskende sak (og VG en sitatsak på den) om at bokhandlen ved en av Oslos moskeer selger antisemittisk litteratur. Det er Sara Azmeh Rasmussen som er avisens kilde:

Ifølgje Azmeh Rasmussen er innhaldet like ille som Hitlers antisemittisme.

Dei eldgamle løgnene om ein jødisk verdskonspirasjon vert spreidde. Ved å slå opp nærast på måfå fann Azmeh Rasmussen eit avsnitt der jødane vert håna som lumske, forræderske, griske og sleipe og at jødehatet har si forklaring i desse eigenskapane hos jødane. Slikt står saman med koranvers og religiøse utleggingar, skrive av ein lærd mann.

Dette er som sagt slett ikke overraskende. At antisemittisme kolporteres i muslimske miljøer er gammelt nytt og man må være utdanningsminister eller lignende for ikke å ha fått det med seg før nå. Det er et betydelig samfunnsproblem. Og det kommer det til å fortsette å være inntil noen klarer å ta inn over seg at det at man er del av en minoritet ikke automatisk gjør en til et godt menneske.

Antisemittisme må og skal fordømmes, overalt der det stygge hodet dens stikker opp. At de som fremmer holdningene hevdes å være ofre for diskriminering fra storsamfunnet er hverken en akseptabel unnskyldning eller en tilfredsstillende forklaring. At du forstår deg selv som offer er ikke grunn god nok til å oppføre deg som en drittsekk.

Og den første som sier noe om at holdningene er akseptable på grunn av Israelske overgrep, fyker på hue og bakende ut av kommentarfeltet.
_____

Mobbebokpromovideo

2010-03-17T11:54:00.002+01:00

Blant de ting jeg er mest fornøyd med av begivenheter i Humanismens hus under mitt fravær, er Humanist forlags publisering av Kristin Oudmayers Fordi jeg fortjener det? -- aka Mobbeboka. Både fordi det er en udmerket bok og fordi jeg er svært tilfreds med at jeg en tilfeldig kveld på Twitter klarte å grabbe tak i prosjektet på vegne av forlaget.

Noe av det strålende med Kristin er at hun får ting til å skje -- ved å inspirere andre mennesker til å bidra. Denne promovideoen for boka ble lagt ut på YouTube i dag:

Filmen ble laget av Laget og klippet av Magnus Bjørneby, lyd er ved Øyvind Endal og det er fotografier av Maja Huse, Øyvind Sviland, Morten Prom og Anders Hoff.

Og hvis du ikke alt har gjort det, bestiller du boken rett fra forlaget.
_____

Norges ekleste mann?

2010-03-16T22:37:00.000+01:00

Prinsessen er, sånn apropos forrige post, kanskje ikke den aller mest taggete gaffelen i skuffen, men hun er i det minste -- og jeg ber om å bli trodd på at det ikke er utseendet hennes jeg kommenterer -- litt søt. Andre derimot er ... ikke søte. Svein Magne Pedersen for eksempel er -- og dette må ganske enkelt sies med store bokstaver -- IKKE SØT I DET HELE TATT. For å sitere VG:

Evangelisten opptrådte i Ørsta Kirke på Sunnmøre lørdag kveld. Før vekkelsesmøtet gikk han ut og hevdet at han kunne helbrede aids og kreft - ved Guds hjelp.

62-åringen sa også at han hadde forsøkt å vekke døde til live igjen, nettopp i området hvor han var tilbake i helgen.

- Et barn hadde dødd og de pårørende ba meg å hjelpe. Jeg måtte opp og ba til Gud om å vekke barnet til live igjen. Det skjedde ikke, men foreldrene var glade for at jeg hadde prøvd, forteller Svein-Magne Pedersen til Sunnmørsposten.

Jeg har ord for hva jeg mener om Pedersen, men de egner seg ikke på skjerm. Ikke i det hele tatt. Pedersen er muligens ikke Norges aller mest ufyselige menneske -- men blant de som ikke har begått direkte straffbare handlinger er han absolutt en svært god kandidat til tittelen.

Fungerende biskop Øystein Bjørdal er skeptisk til Pedersen, ifølge Vårt land, mens "Soknerådsleiar Roar Stokken meiner «ei brei folkekyrkje bør vere open for dette»", for "Pedersen seier jo at han har same Gud som kyrkja, så dermed kjem han innanfor våre grenser". Eh? Tenke? Bare litt?

Les forøvrig Gunnar Tjomlids kostelige post om da han ringte noen av Pedersens "pasienter" for å høre hvordan det gikk med dem.
_____

Prinsessen på erten

2010-03-16T16:48:00.003+01:00

Se der ja. Deeeeeeeer var man tilbake på jobb. Etter fire og en halv måneds pappaperm. Det er litt underlig å omgåes mennesker som kan svare med noe annet enn babbel (skjønt Bibliotekmann sier "ooook" hver gang han går forbi).

Heldigvis byr norsk offentlighet på babbel nok som det er, så noen stoooor overgang blir det vel ikke.

Og vinneren av Beste Babbel-prisen for mars 2010 er ... prinsesse Märtha Louise.

Alt som vanlig med andre ord.

Denne gang får prinsessen prisen for å, sammen med sin side kick i engleskoleringsbransjen, den alltid like engleaktige Elisabet Samnøy, klage Bergensavisens reportasje fra hennes kurs «Møt din skytsengel» inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Her arrangerer man et kurs også er'e en sånn derre slem journalist som melder seg på. Også sier hun ikke at hun er journalist en gang. Lite mye dårlig gjort altså. Bare så sjempekjipt. Tenk å gjøre noe sånn mot en prinsesse.
_____

Lyn og torden - og en oppfordring om å stemme

2009-12-17T12:18:00.005+01:00

Første del av denne posten mistet raskt aktualitet, i og med at lynblogg-kåringen raskt som lynet var over. Jeg setter den nå uaktuelle delen i parentes. Det som står etter den er fortsatt like aktuelt.

(Tordenbloggen, kåringen av Norges beste blogg i 2009, er i gang. Årets kåring er todelt. Dels en kåring der et utvalg bloggere, undertegnede inklusive, ble bedt om å lage en prioritert liste over Norges ti beste blogger. Dels Lynbloggen, der alle kan stemme på en liste av ni utvalgte kandidater.

I forbindelse med kåringen, ble vi som leverte lister til Torenbloggen bedt om å levere en begrunnet liste. Noen av disse er blitt publisert. Min ble ikke det (og jeg er ikke fornærmet i det hele tatt, å nei da), og min plan var i så fall å vente til kåringen var over og publisere den her.

Nå har jeg ombestemt meg. Lynblogg-avstemningen er nemlig i gang, og jeg er soleklar på hvem dere burde stemme på (og nei, jeg er ikke blant dem). Under følger min prioriterte liste, men jeg tar vinneren litt på forskudd og annoserer nummer én allerede her. Det er også begrunnelsen for hvem dere burde stemme på i kåringen av Lynbloggen:

1. Regine Stokke
Når en vinner av årets norske blogg for 2009 skal kåres, er vinneren – beklageligvis – soleklar. Regine Stokke blogget seg inn i døden og rørte alle oppegående mennesker som leste hennes skildring av sin kamp for livet. ”Face your fear. Accept your war. It is what it is.” Slik oppsummerte hun sitt prosjekt. Og nettopp det var det hun gjorde – med en nesten skremmende verdighet. Hun minnet oss bloggere om to ting: Hvor uviktig det vi holder på med er. Og om hvor forbannet glade vi skal være for at vi får holde på med det.

Grunen til at jeg publiserer dette allerede nå, er at jeg ser at andre kandidater driver valkgamp for sitt kandidatur i lynblogg-kåringen. Det er selvsagt helt greit. Regine kan ikke gjøre det og jeg hever derfor min tvilsomme røst og tar til orde for hennes kandidatur. Og jeg oppfordrer alle som deler mitt syn på hvem vinneren bør være om å gjøre det samme.)

Så min liste. Her er mitt skriv til juryen i sin helhet:

Norges ti beste blogger i det herrens år 2009, i henhold til Arnfinn Pettersen, aka Den Tvilsomme Humanist, med innledende betraktninger og kommentarer til de enkelte kandidater

Hm, mine ti norske favorittblogger, sier dere? Og begrunnet atpå til? Veeeeeel, la meg se ….

Allerede før jeg begynte skjønte jeg at dette kom til å bli vanskelig. Men når Hjorthen kaller, svarer jegeren … nei, unnskyld, Den Tvilsomme.

La meg, som jeg pleier, begynne med å klage litt. For det første fordi jeg ikke får lov til å stemme på Hjorthen, bare fordi han er med å arrangere. Det snyter listen for en opplagt kandidat og det føles litt urettferdig. Både mot meg og Firdamannen.

For det andre får jeg ikke lov til å stemme på meg selv. Det er for så vidt greit nok – grmpf – men det betyr også, slik jeg tolker reglene, at jeg ikke kan stemme på Skepsis’ blog, hvor jeg har brukerrettigheter (men knapt har skrevet noe). Bloggen, som i praksis er min gode venn Asbjørn Dyrendal, med litt hjelp i ny og ne, er i mine øyne en av Norges absolutt beste.

Min tredje klage gjelder kriteriene. Eller rettere sagt mangelen på kriterier. Ut fra hvilke sådanne skal man vurdere hva som fortjener en plass på listen og ikke? Så jeg har brukt noen dager på å finne på mine egne:

For det første: Dette er ikke Norges ti beste blogger. Ganske enkelt fordi jeg ikke har lest dem alle og, hvis jeg kjenner meg rett, helt sikkert har gått glipp av noen riktige perler der ute. Dette er de ti bloggene jeg har mest glede av eller som har gjort sterkest inntrykk på meg det siste året. Jeg advarer om at flere av dem er skrevet av venner av meg. Det er muligens nepotisme, men det er vel en grunn til at jeg henger rundt med dem. Jeg lover å si fra, så kan dere koble inn det kritiske filteret.

For det andre: Jeg har satt som krav at de oppdaterer ofte og relativt jevnlig. Et par gode kandidater, som Martin BGs Ting jeg er interessert i, falt ut på det kriteriet. Martin (som er en bekjent) skriver forbasket godt og forbasket interessant, men publiseringsgraden varierer veldig. Harald Hauges Haralds strøtanker falt ut av samme grunn. Røros-prest Hauge skriver svært godt – når han skriver. Det er bare blitt så altfor lite av det det siste året.

For det tredje: Listen bærer preg av at jeg har livssyn som jobb og hobby. Mange av bloggene på listen er skrevet av folk som også er opptatt av livssyn. Hvis dere ikke er filla interessert i den slags, er dere kommet til feil liste.

For det fjerde: Jeg har valgt å belønne spenn. Blogger som bare er seriøse eller bare fjollete går jeg lettere lei av. En god blogg har variasjon – den evner å overraske. En god blogg er dessuten personlig (men ikke nødvendigvis privat): Den har en klar stemme, som man opplever at man blir kjent med underveis.

Anyway, nok preik, here are the votes from Den Tvilsomme juryen:

10. Vox populi
Egentlig en blogg som burde falle på bredde-kriteriet. Vox er en politisk blogg (om enn med noen poetiske innslag). Knut Johannessen må allikevel med, fordi han, mer enn noen annen, har vist at blogger kan være et selvstendig, viktig og spennende medium for å formidle politisk analyse.

9. Hablog
Da jeg begynte å blogge, var det to herrer som særlig var viktige for den beslutningen:
Bjørn Stærk og Halvor Sevatdal. Begge fortjener en plass på listen min fortsatt. Hablog er en fascinerende blanding av konservativ politikk (i motsetning til de mange liberalerne som blogosfæren er full av), fotball og mildt apokalyptiske perfiditeter. En blogg jeg besøker nærmest daglig.

8. The Lord Bassington-Bassington Chronicles
Jeg har brukt flere år på å mobbe mannen som utgir seg for å være Lord Bassington-Bassingtons sekretær for å få ham til å ta bloggingen fatt. Når han endelig gjorde det – på den nynorske dialekten som kalles engelsk – har han skapt en blogg som er en hyllest til den dannede manns garderobe, obskur skrekklitteratur, neofolk og ulike form er for spiritualitet. En elskelig blanding. Og, for ordens skyld, en god venn.

7. Oddvar Mois katolske blog
Katolisismen i all dens vesen er bland denne ateistens interesser. Og Oddvar Moi er den katolske bloggeren her til lands som skriver mest og best om indre forhold i Den katolske kirke. Dessuten har han et kommentarfelt som gir et interessant innblikk i hvordan norske katolikker ser på verden.

6. Astrid Meland
Meland skriver både godt og morsomt om en rekke temaer som står mitt tvilsomme hjerte nært. At hun også er en drivende god journalist i den ellers triste ødemarken som er Dagbladet anno 2009 veier ikke mot henne. Dessuten er Meland Gruppens Intra Nett noe av det morsomste som skrives i norsk blogg-verden.

5. Dekodet
Min venn Bjørn Are Davidsen har en del underlige ting for seg. Han er både kristen og Emerson, Lake & Palmer-fan. Og skriver om begge deler. Men han skriver så fordømt godt. Dessuten skriver han en hel del om tegneserier, Chesterton, konspirasjonsteorier og diverse marginalia. En blogg jeg leser med stor glede.

4. Bjørn Stærk's Max 256 Blog
Bjørn Stærk skrev en gang milelange bloggposter (på engelsk) og hadde et kommentarfelt som var blant de mest kuriøse og underlige jeg har lest. Jeg kunne hygge meg med det i timesvis. Men jeg skjønner at han gav opp. Heldigvis vendte han tilbake til bloggingen, men en blogg preget av vidd, humor og en nærmest usoppelig boklesing.

3. Virrvarrs roteloft
Ida (som jeg etter hvert kjenner også her ute i uvirkeligheten) er fortsatt en av de viktigste stemmene i norsk blogosfære. Sammen med blant annet Hjorthen, har hun trukket bloggen som sjanger etter håret opp til et nytt nivå. Tidvis skremmende personlig, makter hun å oversette sine opplevelser til noe allmennmenneskelig og relevant. Samtidig skriver hun ofte både godt og meget poengtert om samfunn, kultur og politikk. Bloggen hennes er et sted jeg med jevne mellomrom lærer noe nytt. Dessuten har hun en vidunderlig råtten humoristisk sans.

2. Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!
Med en forskrudd sans for humor, et meeeeget skrått blikk på omverdenen og en forkjærlighet for samfunnets mer rabiate eksistenser, er min gode venn den gale mullaen, aka Mad Mullah Hastur, stadig et av de friskeste og mest absurde innslagene i norsk bloggosfære. Ingen annen norsk blogg får meg til å les så høyt og så ofte. Egentlig den opplagte vinnerkandidaten. Hadde det ikke vært for at han dessverre ikke er det allikevel.

1. Regine Stokke
Når en vinner av årets norske blogg for 2009 skal kåres, er vinneren – beklageligvis – soleklar. Regine Stokke blogget seg inn i døden og rørte alle oppegående mennesker som leste hennes skildring av sin kamp for livet. ”Face your fear. Accept your war. It is what it is.” Slik oppsummerte hun sitt prosjekt. Og nettopp det var det hun gjorde – med en nesten skremmende verdighet. Hun minnet oss bloggere om to ting: Hvor uviktig det vi holder på med er. Og om hvor forbannet glade vi skal være for at vi får holde på med det.
_____

Humanistisk salong mandag 23. november

2009-11-17T12:46:00.003+01:00

Den Tvilsomme må mate en ung frøken og siterer fra salongens presseskriv:

Tema: Scientologi: Religion eller svindel?

I 1950 ga science fiction-forfatteren L. Ron Hubbard ut boken Dianetics: The Modern Science of Mental Health, der han hevdet at han kunne kurere alle psykiske problemer og gjøre folk til en slags overmennesker. Med tiden la Hubbards teorier og terapiformer grunnlaget for en religion, scientologien.

Med årene har scientologikirken blitt til en organisasjon som hevder å ha 8 millioner medlemmer (kritikere mener at tallene er langt lavere). I tillegg har kirken et vell av frontorganisasjoner, som psykiatrikritiske kampanjer og omstridte avrusningsprogrammer. Det har vært en viktig strategi for scientologikirken å verve kjendiser som medlemmer, for å deretter kunne bruke disse som frontfigurer.

Kritikk fra avhoppere, medier og myndigheter har blitt møtt med bølletaktikker, søksmål og kriminell infiltrasjon fra kirkens side. Resultatet har vært en verdensomspennende scientologikritisk bevegelse, samtidig som kirken strever med å få anerkjennelse i mange land.

Hvorfor blir folk scientologer, og hvorfor er kirken så kontroversiell? Er scientologikirken en litt uvanlig kirke eller en kriminell organisasjon? Er scientologi en religion eller ren svindel? For å få svar på disse spørsmålene har Humanistisk Salong invitert tre mennesker som hver på sin måte kan bidra til økt forståelse.

Geir Isene var medlem av scientologikirken i 25 år før han forlot den, og den i Norge som nådde høyest i scientologiens gradssystem (OT VIII). Isene er fremdeles scientolog, men er en skarp kritiker av scientologikirken. Hans blogg der han skriver om scientologi finner du via nettsiden www.isene.com.

Andreas Heldal-Lund er en av verdens ledende scientologikritikere, og medlem av sentralstyret i Human-Etisk Forbund. Han driver nettsiden www.xenu.net, og har opplevd at scientologikirken har leid privatdetektiver for å fotfølge ham.

James R. Lewis er en produktiv forfatter og forsker på feltet moderne religiøsitet, og tiltrer snart i en amanuensisstilling ved Universitetet i Tromsø. Lewis er redaktør for den ferske religionsvitenskapelige antologien Scientology (Oxford University Press).

Humanistisk Salong er et arrangement som gjennom foredrag, diskusjoner og dialog setter søkelys på spørsmål som har med livssyn og religion, tro og tvil, å gjøre. Humanistisk Salong arrangeres av Human-Etisk Forbund, men mener at livssynsdialog blir best når mer enn ett livssyn er med på praten, og alle er velkomne, uansett hva de tror (eller ikke tror) på. Dørene åpnes kl. 18, og arrangementet er gratis.

Møtene våre holdes i annen etasje på Dattera til Hagen på Grønland 10 i Oslo, like ved Grønland T-banestasjon. Mer informasjon om åstedet finner du på www.dattera.no. Meld deg gjerne også på vår Facebook-gruppe!
_____

Vampyrmoro

2009-10-30T13:12:00.000+01:00

Glemsomme meg: Og så må dere komme på Kjettersk Kjeller 12. november, der jeg skal snakke under overskriften "Stakkars Vampyren: Blodsugerens vei fra monster til offer". Det blir ... blodig. Mer på kjellerens nettsider.
_____

Jeg og frk. H

2009-10-30T12:23:00.006+01:00

Ærede lesere. Når jeg forlater Humanismens hus ved endt arbeidsdag, går jeg ut i fire og en halv måneds pappaperm.

Jeg skal bruke tiden på frøkna på bildet og har i utgangspunktet tenkt at denne bloggen skal ligge brakk til jeg er tilbake i midten av mars. Det kan selvsagt være at jeg ikke makter det, eller at gode kolleger byr på litt gjesteblogging, men jeg tviler. Blir det noe, blir det kortere saker med pekere videre.

Det vil fortsatt være aktivitet hos mitt nebbete alter ego og jeg kommer til å leke meg på fotobloggen min. Og Twitters 140 tegn er overkommelig selv i hjemmepappaens ikke alltid like rolige hverdag. Så helt blir jeg ikke borte fra den elektroniske verden.

Men dette er en jobb-blogg. Og jeg har absolutt ikke tenkt å jobbe.

På gjensyn.
_____

Sekularisme på fransk

2009-10-29T14:24:00.002+01:00

Fri tanke har lagt ut kollega Kaja Melsoms artikkel fra siste nummer av Humanist, hvor hun ser nærmere på Frankrikes særegne form for sekularisme. Jeg liker'n.
_____

Tvilsomme lesetips

2009-10-27T15:21:00.004+01:00

Når fredagen ringer ut, går jeg ut i fire og en halv måneds pappaperm. Og frem til det ser boken min heller full ut. Jeg kommer derfor neppe til å rekke å blogge noe særlig før jeg går i dvale. Her følger dog en del lesetips:

Michael Shermer har skrevet et åpent brev til "årets atetist", Bill Maher, hvor han tar et klart oppgjør med sistnevntes absurde meninger om skolemedisin.

James Dray har skrevet en interessant kommentar om den gang han møtte BNPs Nick Griffin til debatt -- og vant.

Jan-Erik Ebbestad Hansens slagkraftige tilsvar i den pågående antroposofi-debatten i Morgenbladet. Sitat: "Styret i Antroposofisk Selskap tar sterkt avstand fra min «insinuasjon» om at det er en forbindelse mellom antroposofi og antisemittisme. Her må jeg ha uttrykt meg uklart, dette er ikke noe jeg insinuerer, jeg er av den oppfatning at det i tilfellet Alf Larsen faktisk eksisterer en slik forbindelse."

Klassekampens intervju med venner av Alf Larsen og Jens Bjørneboe, som kommentar til begge de pågående antroposofi-debattene på én gang.

Og på døde trær: Tore Rems tilsvar til Kaj Skagens forvirrede forsvar for den antroposofiske antisemitten Conrad Englert. Sitat: "Det må være lenge siden norsk offentlighet er blitt presnetert med en så selvutleverende tekst fra et presumtivt anstendig menneske."

For denne bloggens del, vil den nok bli ganske inaktiv i mitt fravær, men noe vil det ganske sikkert bli. For de som måtte savne meg, har jeg til egenunderholdning i fraværstiden laget meg en engelskspråklig fotoblog: Manipulating Light, i hovedsak viet mine forvirrede eventyr med kamera og objektiv.
_____

Engleri englera

2009-10-23T14:27:00.004+02:00

Det går litt for fort i mine tvilsomme svinger her jeg teller ned mot en lengre pappaperm. Det er så mye jeg skulle ha blogget om -- og så lite tid. Men litt sitering lar seg gjøre. For eksempel fra Trond Berg Eriksens kostelige omtale av engleboken til Märtha og forlagsredaktøren hennes:

Det er selvsagt ikke noe galt med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger. Man kan ikke kreve at alle englebarn skal ta verdens fortredeligheter inn over seg. Man kan heller ikke brutalt avvise intellektuelt ubemidlede personer som skriver en bok sammen med en forlagsredaktør. Når man i fødselsgave har fått den evne å kunne leve seg inn i hestenes følelsesliv, reklamen er prinsessens, ikke min, skulle det bare mangle at man ikke prøvde de samme evnene på sine medmennesker — så lenge de kan betale for seg. Det som gjør boken til pinlig lesning, er den patologiske selvopptattheten som metafysisk program og den tilhørende forakten for alle de mennesker som virkelig søker en mening med livet sitt, eller som har ordentlige problemer å stri med i den utvendige verden. Boken viser oss virkeligheten i et speilbilde som glinser av brunkrem og kunstig fuktighet.

... Selvsagt dreier prosjektet seg om penger, som det meste. Heller ikke det er det noe galt i. Men forfatterinnene er to halvvoksne jenter som, når det gjelder varene de selger, fremdeles vil leke butikk med knapper og glansbilder. Det er rett og slett for drøyt.

_____

Roma-Canterbury 1-0

2009-10-22T13:39:00.005+02:00

Mens Dagbladet forsøker å sette ny rekord i smakløshet, skjer det som nevnt interessante ting i internasjonal kristenhet. Damian Thompson har en lengre artikkel i Daily Telegraph om betydningen av at Vatikanet åpner for såkalte personprelaturer.

Det er en interessant artikkel, ikke minst hva gjelder betraktningene om at konservative anglokatolikker så langt ikke har konvertert fordi moderne britisk katolisisme er minst like liberal og wishy woshy som de oppfatter Den anglikanske kirke å være.

Men artikkelen fokuserer (som Oddvar Moi påpeker) primært på forholdene for britiske anglokatolikker. Det hverken Thompson eller Moi kommer inn på, er hva dette kan bety på sikt for anglikanismen internasjonalt. Som Thompson skriver:

... as George Pitcher, The Daily Telegraph's religion editor and himself an Anglican priest, pointed out yesterday, the exodus of Anglo-Catholics opposed to women bishops will make unity on this subject easier to achieve across the Anglican Communion.

Det samme gjelder for konservative anglikanere som er misfornøyd med kirkens stadig mer liberale holdning til homofili.

Det jeg lurer på, er hva dette på sikt vil bety i Afrika. Det er vel 36 millioner anglikanere i Afrika. Disse er jevnt over langt mer konservative enn britiske anglikanere generelt og kirkens ledelse spesielt.

Selv om reformene ikke er rettet direkte mot dem, synes jeg det er grunn til å spørre seg om det ikke på ikke altfor lang sikt kan åpne seg en mulighet for at deler eller hele av noen afrikanske lands anglikanske kirker kan gå inn i Den katolske kirke på lignende betingelser.

Det er i det minste svært dramatiske nyheter for Den anglikanske kirke. Plutselig -- helt ut av det blå -- ligger det an til at en stor andel av dens medlemmer, inklusive prester og biskoper, kan komme til å bryte ut. Det vil dramatisk endre maktbalansen i kirken og konsekvensene er uoverskuelige. Men at Rowan Williams var glad for utviklingen, slik han hevder, tror jeg ikke et øyeblikk på.

Stillingen er Roma-Canterbury 1-0. Og Canterbury er definitivt presset.
_____

Royal idioti

2009-10-20T14:23:00.003+02:00

Mens kongen dummer seg ut, fortsetter hans datter å være en veritabel sludderfontene. 7. november er hun hovedattraksjon på Alternativmessen på Lillestrøm:

Alternativt Nettverk og magasinet Visjon er stolte av å presentere Skandinavias største alternativmesse, med bl.a:

Prinsesse Märtha Louise

Sammen med Elisabeth Samnøy presenterer Prinsessen foredraget:

"Lytt til hjertet. Vi mennesker mister kontakten med oss selv av ulike årsaker. Dette gjør også at vi mister den naturlige kontakten med alt rundt oss som naturen og skytsengelen vår. Det første steget for å gjenoppta denne kontakten, er å åpne opp for et ærlig møte med deg selv og ditt eget hjertet. I dette foredraget vil du få en smakebit av å lytte til ditt eget hjerte gjennom enkle meditasjoner."

Skaaaaaal vi se. Lytte til hjertet mitt .......... Næh, det ser ut som jeg står over, gitt.
_____

Historisk begivenhet

2009-10-20T14:17:00.004+02:00

Mens kongen dummer seg ut, skjer det vesentlig mer sensasjonelle ting i religionens verden:

The Vatican has announced that Pope Benedict is setting up special provision for Anglicans, including married clergy, who want to convert to Rome together, preserving aspects of Anglican liturgy. They will be given their own pastoral supervision, according to this press release from the Vatican:

“In this Apostolic Constitution the Holy Father has introduced a canonical structure that provides for such corporate reunion by establishing Personal Ordinariates which will allow former Anglicans to enter full communion with the Catholic Church while preserving elements of the distinctive Anglican spiritual and liturgical patrimony.”

Sitert fra Damian Thompsons Holy Smoke. Oddvar Moi omtaler også saken. The hermeneutic of continuity har mer.

Jeg kommer tilbake til saken.
_____

Oppdatering: NOTE OF THE CONGREGATION FOR THE DOCTRINE OF THE FAITH ABOUT PERSONAL ORDINARIATES FOR ANGLICANS ENTERING THE CATHOLIC CHURCH.
_____

Blodig pocket

2009-10-19T12:07:00.003+02:00

Og ... der var vampyrboken min tilgjengelig i pocket. Den kan bestilles fra forlaget fra i dag og bør være i en bokhandel nær deg om ikke mange dagene.
_____

Antisemittisme i Sverige

2009-10-19T11:48:00.004+02:00

Salomon Schulman skriver om økende antisemittisme i Sverige i Sydsvenskan. Det er lite morsom lesning:

"... människor som trängt sig ut genom gudshusens vaktmanskap efter de nyss genomförda judiska helgdagarna – nyåret (år 5770 efter Skapelsen), försoningsdagen och lövhyddohögtiden – bemöts av skrålande tillmälen från förbipasserande bilar såsom: judejävlar, judesvin med mera. Inte ens denna vokabulär nyttjades så frispråkigt av 30-talets rashatare."

_____

Antroposofene og problemet Alf Larsen

2009-10-16T13:53:00.008+02:00

Alf Larsen var altså antisemitt og Holocaust-benekter. Det er fælt. Men det har ingenting -- absolutt og helt udiskutabelt aldeles overhodet definitivt ingenting -- med antroposofien å gjøre. INGENTING! Hører dere? INGEEEEEEEEEEENTING sier jeg.

Og dette vet jeg fordi jeg har lest dagens Morrabla, hvor duoen Cato Schiøtz og Ragnar Ytrehus (heretter S&Y) og Styret i Antroposofisk Selskap (heretter SiAS) har hvert sitt leserbrev.

Det første er mest fascinerende, fordi store deler er nærmest ordrett det samme som gårsdagens intervju i Klassekampen. Jeg har en vag følelse av at det intervjuet muligens foregikk pr. e-post ...

Men begge er morsomme. Kjempemorsomme.

S&Y er de mest medievante. De evner å formulere seg tilstrekkelig rundt til at det ikke blir flaut. "Det er neppe riktig når Ebbestad Hansen skriver at det var Alf Larsens kristendomssyn som begrunnet hans antisemittisme," skriver de og leverer til og med argumenter for den påstanden. (Som for ordens skyld er skikkelig dårlige og som vi skal komme tilbake til.)

SiAS har ingen slike hemninger. De skriver: "Vi avviser også at Alf Larsen kunne få disse oppfatningene fra antroposofien, slik Ebbestad Hansen gir inntrykk av."

Dere vafforno? Det er greit at dere er litt sånn esoteriske og sånn, folkens, men jeg visste ikke at dere var tankelesere. Og slett ikke av døde menneskers tanker. Vel er det sånn at antroposofien idéhistroisk har røtter til spiritistbevegelsen, men at dere praktiserer denslags var nytt for meg.

For å "underbygge" påstanden, siterer de (selvfølgelig) St. Rudolf, ullpratets helgen. Det er nesten leselig -- og ganske festlig -- men oppriktig talt folkens: Er dere sikker på at det er så lurt? Jeg mener, dere vil gjerne ha oss til å tro at han var en skikkelig dyp tenker, vil dere ikke?

S&Y argumenterer altså. Nærmere bestemt slik:

Når man går igjennom arkivdokumentene, ser man imidlertid at det var en annen og viktigere begrunnelse for Alf Larsens antisemittisme.
Larsens viktigste grunnlag var at han mente at det bak jødedommen lå en tilknytning til det han karakteriserte som blodsbånd, rasefølelse og «dyrkelse av stammeguden». Han mente at jødene ved å fastholde dette forbandt seg med et rasistisk verdensbilde. Det var derfor en kritikk av jødenes angivelige rasisme som lå Larsen sterkest på hjertet, og han avviste enhver forestilling om at arvelighet eller blodsbånd skulle spille noen rolle i et moderne samfunnsliv.
Alf Larsen var i hele sitt liv en innbitt antinazist og angrep nazistene på det samme grunnlaget som han kritiserte jødene: Både nazister og jøder bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep.
Det er derfor grunnlag for å tolke Alf Larsens utgangspunkt som en antirasist på et prinsipielt grunnlag, det vil si ut fra en overbevisning om at kollektivisme uansett om den bygger på nasjon, rase eller konfesjon er en destruktiv kraft i det moderne samfunnet.
Men så går det over alle støvleskaft for Larsen, og han henfaller – spesielt på sine eldre dager – til primitive og grove karakteristikker av jødene.

Pause ...

OK, er dere ferdige med å fnise nå? Alf Larsen var altså egentlig en brav antinazist. Ja, en tapper antirasist var han (før det gikk så galt, så galt, av aldeles ikkeantroposofiske årsaker).

Det var på grunn av jødene at Larsen ble rasist, selv om S&Y er påpasselige med å få frem at det dreide seg om " jødenes angivelige rasisme". Det var altså Larsens misforståtte oppfatning av jødenes rasisme som dannet grunnlag for hans misforståtte rasisme.

Han var ikke eeeegentlig antisemitt, han var derimot så antirasistisk at han hatet alle (angivelige) rasister, inklusive jødene.

Det er ... morsom lesning. Patetisk og panisk, men morsom. Det lille "angivelig" redder S&Y fra anklagen om at de gir jødene selv skylden for Larsens antisemittisme. Slik sett er dette klargjørende i forhold til intervjuet i Klassekampen, der det mistenkelig så ut som om Schiøtz delte Larsens vurdering.

Det S&Y later til å prøve på, er å konstruere en annen og mer høyverdig antisemittisme for Larsen, som altså "i hele sitt liv [var] en innbitt antinazist". Det de ikke synes å ha fått med seg er at dette er klassiske forestillinger innen antisemittismen. Ideen om jødenes primære lojalitet til sitt eget folk -- heller enn til nasjonalstaten -- er en antisemittisk grunnpilar. Ja, uten den ville nazistenes antisemittisme vært umulig.

At nazismens antisemittisme kun var en historisk nødvendig, om enn akk så beklagelig, reaksjon på jødenes modernistiske, anti-nasjonale komplott mot et svakt og truet Tyskland, er en utbredt retorikk blant nazister og andre høyreekstremister den dag i dag.

Så Alf Larsen var ikke en annerledes antisemitt. Han var en ganske typisk antisemitt.

Men for all del: Det hadde ingenting -- absolutt og helt udiskutabelt aldeles overhodet definitivt ingenting -- med antroposofien å gjøre. INGENTING! Så det så.
_____

StuttURL: http://is.gd/4mpi8
_____

Larry Norman om Chesterton

2009-10-16T11:59:00.003+02:00

En omelett roper på meg på Kafé Europa. Mens dere venter på dagens dose antroposofi-blogging, kan dere gjøre dummere ting enn å lese Dale Ahlquists klassiske intervju med Larry Norman om G.K. Chesterton. Hvis ikke en kristen forfatter som intervjuer en kristen rockesanger om en kristen forfatter og apologet blir i meste laget for dere, da.

Jeg fikk i det minste lyst til å finne G.K. frem fra hyllen igjen. Det er verre folk å tilbringe helgen med enn G.K. og Fater Brown.
_____

Den Tvilsomme Humanist

Den siste posten

Den nest siste posten

Utvilsomt selvtilfreds

Om "å tvinge kvinner til å sitte sammen med menn mot sin vilje"

Ingen menneskerett å være prest

Et farvel til Antirasistisk Senters seriøsitet

Nytt på Humanist.no: Nazisex

Pastor Aarebrot om Levi, karismatikk og kritisk sans

Dagens t-skjorte: Muslim garb

Ida gruser Grung

Hvis du har lyst på hodepine

Nytt på Humanist.no: Fra det muslimske Balkan

Nygammelt på Humanist.no: Konspiranoia på norsk

Om å pantes når tiden er inne

Got-no-sensitivity

Konspiranoia og popkultur

Nytt på Humanist.no: Amatørenes inntogsmarsj

Frykten har satt seg

Mohammed? Iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik!

Humanist på Facebook

Nytt på Humanist.no: Om Cormac McCarthys forfatterskap

Norrøn symbolikk? Ææææææææ – nazister!

Jeg ebok-publiserer – nok en gang

Hvis noen av dere vil dere selv skikkelig vondt ...

Nytt på Humanist.no: Tidens ånd

Jeg ebok-publiserer - igjen

Marsjen for Sannheten

Jeg ebok-publiserer

Vi brenner for saka

Om religion og kjønnsorganer

Kjøp dine Mao-briller. Gjør det NÅ!

Nytt på Humanist.no: Om reinsdyr og sånn

Kjøp denne boken!

Uff da, det låter ... ikke bra

Mamma Behn og lysvesnene

Nettmøte med Hr. Pedersen

Tvilsomme *host* anbefalinger

Terry Pratchett om humanismens største utfordring

Han som elsket Jesus

Sven Egil Omdal rir igjen

Forhandlinger nå!

Bak scientologiens jernteppe

Kollegial anbefaling

Den ateistiske selvmordsbomberen

Humanist.no: Den store sektfaren

Provokasjonus elegantus

Robert Lind i Kramfors

Kom dere bort herfra!

Tilbake. Dypsindig og smakfull som vanlig

Bør ateister stilles til veggs?

Ferie. Utvilsomt

Molly Mu, frimurere, gravende journalistikk og homonasjonalisme

Nytt på Humanist.no: Mellom Chemtrails og bakkemannskap

Nytt på Humanist.no: Torgrim Eggens "Jern" anmeldt

Tvilsom anbefaling

Well, so fu***ng what?

Om blogging og taushet

Humanistisk tilskudd

Vilks får allikevel forelese (kanskje)

Oss satanister i mellom

Humanists nettsider lansert

Selvsagt er jeg for ytringsfrihet, men ...

Mann i salen angrepet under Lars Vilks foredrag

En trist dag for ytringsfriheten

Nettsidene lanseres 20. mai

Richard Dawkins synker enda dypere

Moden moro

Utvilsomt anbefalt

Amnesty Norges stusselige tilsvar om Sahgal-saken

Nok en festlig BNP-fortelling

Amnestys skammelige behandling av Gita Sahgal

Kosteligheter

Nyheter fra nøtteposen ytterst til høyre

Muligens enda dårligere humor

Dårlig, dårlig, dårlig humor

Den skammelige sannheten om Georg Müllers avgang

Dara O'Briain er slem mot homeopater

Anbefalt - og vask av hjerner

James Randi forklarer hvordan homeopati (ikke) virker

Tvilsomme host anbefalinger