De udmerkede menneskene i Bergens Absalong, har invitert en viss Arnfinn Pettersen over fjellet for å foredra om vampyrer den 13. november. Et forbigående anfall av beskjedenhet gjør at jeg overlater ordet til dem (og får opp nynorskprosenten):Den elegante og blodtørstige vampyren har forført uskuldege jomfruer og eit fanga publikum i mange år, og vår fascinasjon for vampyren verkar minst like udødleg som vampyren sjølv. Men sjølv om vampyren er udødleg er han ikkje uforanderleg. Så kven er den verkelege vampyren? Er det Grev Dracula, den forføreriske aristokraten? Er det den blodtørstige tyrannen, Vlad Tepes? Eit vandrande lik? Eller ein metroseksuell gentleman med ei forskrudd døgnrytme? Absalong lar Arnfinn Pettersen vise nokre av dei ulike sidene ved vampyren den 13. november, då han vil freiste å fortelje vampyrens historie baklengs.
Jeg ser frem til å se igjen den hyggelige lille byen der borte blant alle fjellene, men må innse at jeg har tapt en lang kamp: I hele min vampyrologiske karriere har jeg kjempet for å unngå titler med varianter over "blod på tann" ...
Så se opp der borte. Her kommer jeg, med hammer og stake!
Mohahaha!
SvarSlettSeriøst! Blod på tann, det måtte kome! Det måtte brukast! Eg veit det er opplagt... og det er difor liksom.
Don't look a bloody gift horse in the mouth, tenkte eg.
Jeg skal være den siste til å kritisere noen for å henfalle til opplagte ordspill. Hvilket på ingen måte reduserer min lengsel etter blodig hevn.
SvarSlett