Det hører til sjeldenhetene at jeg kjøper Kapital. Og aldri før har jeg opplevd at både en kollega og jeg har vært på vei inn kontordøren med vært vårt eksemplar under armen.Det kan selvfølgelig være fordi siste nummer har en lengre artikkel viet de norske scientologenes økonomi. En riktig så god artikkel, som slår hardt og gir en klar idé om at det er mer enn personlighetstester jeg ikke ville kjøpt av disse folka. Parallellene til nettverkssalg på sitt mest vulgære, er åpenbare. (Hvilket bare understrekes av at samme nummer inneholder en interessant artikkel om Amway.)
Ekstra morsomt er det å se hvor forfulgt scientologene føler ser. Artikkelen slutter med å referere en epost fra sjarmtrollet Matthias Fosse, som skriver: "Det er fast policy at alle henvendelser fra pressen går til meg som informasjonssekretær. Som du sa er dette en artikkel om Scientologikirken, men du har snakket med en rekke medlemmer som ikke har noe ansettelsesforhold eller noen form for offisiell funksjon for kirken. Jeg ser på eventuell omtale av disse som forsøk på trakassering og religionsforfølgelse."
Da er det bare å gratulere Kapital og journalist Vibeke Holth med svært vellykket trakassering og forfølgelse. Fortsett gjerne en stund til.
Siden vi kjøper inn denne fast på jobben (muligens dog ikke fordi det kunne slumpe til å komme denne type artikler), leste jeg den med store øyne i forrige uke.
SvarSlettVar egentlig klar for å blogge litt om den, etter noen kulturrelativistiske krumspring, men godt å se at jeg slipper.
Da kan det nok heller slumpe til å bli link til en anmeldelse av kveldens jazz (nåja, hadde nok blitt det uansett).