_____ Gretten, arrogant og elitistisk siden september 2007 _____
mandag 24. august 2009
Apropos vampyrblogging
For de som måtte være interessert: Jeg har rotet meg inn i en diskusjon om La den rette komme inn borte hos Beate. Jeg tror den er litt interessant. _____
Svært interessant diskusjon. Og jeg er VELDIG glad jeg ikke så filmen. Dette knytter jo tett opp mot noe jeg synes er interessant - blir man mer empatisk av å se/lese om/høre hvor grusomt ting kan være? Og er det slik at jo mer jo bedre? For mange virker det jo som om det å gå inn i grusomhetenes detaljer er det viktige, det blir i noen tilfeller en slags grusomhetens turisme. Personlig vil jeg holde meg litt utenfor - er man noenlunde oppegående VET man jo hva som kan skje, men jeg har ikke noe behov for mengder av detaljer. For meg er det viktige respekten for enkeltmennesket, og den synes jeg kan forsvinne i detaljfokuset. (Og jeg tenker vel nå mer på folkemord enn vampyrer, forsåvidt...)
Dodofruen: Jeg visste på forhånd ikke hvor sterk den var. Jeg hadde egentlig tenkt å anbefale den til husets 16-åring som elsker vampyrer, men ombestemte meg etter å ha lest den.
Apropos vampyrer, Anita Apelthun Sæle skriver i Velsignet Helg (Dagen-Magazinet?): "De rødgrønne tar fra barna Jesus og englene og gir dem små hekser og vampyrer i stedet."
Det hadde vært kjekt om dere kunne finne et navn å skrive under. Det kan gjerne være deres eget, men det kan også være Xytq**f88Pz (i det minste inntil en vittig sjel har adoptert det).
Det viktige er at dere bruker det på alle innlegg dere skriver. Dere kan enten bruke funksjonen som heter "navn/nettadresse" og skrive inn navnet der. (Dere trenger ikke skrive inn noen nettadresse.) Eller dere kan skrive det inn i selve posten, helst øverst.
Svært interessant diskusjon. Og jeg er VELDIG glad jeg ikke så filmen. Dette knytter jo tett opp mot noe jeg synes er interessant - blir man mer empatisk av å se/lese om/høre hvor grusomt ting kan være? Og er det slik at jo mer jo bedre? For mange virker det jo som om det å gå inn i grusomhetenes detaljer er det viktige, det blir i noen tilfeller en slags grusomhetens turisme. Personlig vil jeg holde meg litt utenfor - er man noenlunde oppegående VET man jo hva som kan skje, men jeg har ikke noe behov for mengder av detaljer. For meg er det viktige respekten for enkeltmennesket, og den synes jeg kan forsvinne i detaljfokuset. (Og jeg tenker vel nå mer på folkemord enn vampyrer, forsåvidt...)
SvarSlettBoken er fremragende, selv om den er av en type litteratur man kanskje ikke bør lese for mye av.
SvarSlettJeg er skrekkelig lite interessert :-O. Er jeg for gammel (57)?
SvarSlettAt ordbekreftelsen er "grumpe" er vel svar nok;-)
Dodofruen: Jeg visste på forhånd ikke hvor sterk den var. Jeg hadde egentlig tenkt å anbefale den til husets 16-åring som elsker vampyrer, men ombestemte meg etter å ha lest den.
SvarSlettHe he...Jeg ble anbefalt den av min (da) 15 år gamle datter,så det er forskjell på unga :)
SvarSlettApropos vampyrer, Anita Apelthun Sæle skriver i Velsignet Helg (Dagen-Magazinet?): "De rødgrønne tar fra barna Jesus og englene og gir dem små hekser og vampyrer i stedet."
SvarSlett:D
Kirsti: Det får ikke hjelpe, jeg stemmer ikke på dem for det ...
SvarSlett