Norge liker å fremstille seg som et samfunn som er ikke-diskriminerende og hvor det finnes full religionsfrihet. For å veie opp for en statskirke som er tett innvevd i det offentlige, gir man støtte til andre registrerte trossamfunn og er ikke spesielt strenge med hvem man anerkjenner som sådanne. Men hva slags forhold har vi egentlig til tro utenfor statskirken? For Audhild Skoglund ble dette et viktig spørsmål da hun jobbet som forsker på en statlig finansiert rapport om hjelpetiltak for utbrytere fra «sekter». For hva er nå egentlig en «sekt»? Hvem snakker vi konkret om? Og hvor stammer ideen om å slå alle religiøse minioriteter sammen under betegnelsen «sekt» fra?Og det finner du altså ut hvis du leser artikkelen. Som du gjerne må diskutere så busta fyker her.
_____
Noen av dere har etterlyst en rss-feed for humanist.no. Den er nå på plass.
_____
Veldig, veldig interessant. Og et lite apropos til scientolog-posten: Jeg så en BBC-dokumentar om dem for en stund siden, der scientologene tilta helt hver gang BBC-journalisten kalte dem "cult",(og han klarte bare ikke la være,) som ble oversatt med "sekt". Og vi ville vel skilt mellom kult og sekt? Om så bare for å gradere dem vi ikke liker?
SvarSlettJeg er veldig lite glad i de tradisjonelle sektene, men jeg er ikke glad i kristen-samfunn, heller. Og forskjellen på dem trenger ikke være så stor.