Ops, tabbe

Her lå det en post basert på noe jeg i forbifarten ikke fikk med meg var en gammel sak. (Hvilket da også var helt umulig å se utfra saken, kan nettaviser pleeeeease få dato på sakene sine.) Den viste seg å være tre år gammel og det ble for teit å la posten stå. På den annen side var den tilstrekkelig annonsert til at det blir for teit å slette den helt. Derfor dette krumspringet. Den opprinnelige teksten ligger nå som kommentar nr. seks til denne posten.

*Rødme*
_____

Om å slippe tullinger til, del 3

Som kjent er månen en gul ost. Det innebærer at den er løsningen på all verdens sultproblemer. Men politikerne våre - i lomma som de er på næringsmiddelindustrien, som heller lar folk sulte enn å skaffe dem billig mat - har ikke mot til å foreta de visjonære tiltakene som må til for å utnytte denne unike muligheten.

Jeg akter derfor å starte MGO, Månen er en Gul Ost-partiet, som vil jobbe iherdig for at vi skal igangsette osteutvinning på månen og hente den tilbake til jorden for å hjelpe de mange som sulter.

Slike storslagne, visjonære planer kan man selvsagt ikke jobbe for på kommunenivå, så vi sikter oss inn på neste stortingsvalg. Vi vil særlig jobbe for å få på plass en liste i Buskerud. For da får vi lov til å stille med kandidat ved alle skoledebattvalgene, ikke sant fylkesrådmann Matz Sandman?
_____

StuttURL: http://is.gd/2JcCz
_____

Om å slippe tullinger til, del 2

En kommentator gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen i Drammens tidende. Ifølge den sier departementet at det er fylkeskommunens oppgave å avgjøre hvem som skal slippe til ved skolevalgene, men understreker at de ikke har "... plikt til å slippe inn hvilke som helst av partier til skoledebatter i forbindelse med skolevalgene".

Det er med andre ord opp til skoleeier å bestemme hvem som skal slippe til ved skolevalget. Det er ikke en rett ethvert parti har i kraft av å ha skrapet sammen en liste og en bunke underskrifter.

Det har ikke skoleeier, Buskerud fylkeskommune, sett noen grunn til å ta innover seg. Det synes av artikkelen klart at sjefstullingen her er selveste Matz Sandman. Et lengre sitat er på sin plass:

– Vi har fått klar beskjed fra øverste hold i fylket at alle som stiller liste, må få lov til å stille til skoledebatt. Skolen er ikke på linje med det Vigrid står for, men vi forholder oss til det som er bestemt, uttaler rektor ved Drammen videregående Ellen Winstrup.

Det er fylkesrådmann Matz Sandman og hans ledergruppe, der blant andre fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås sitter, som har bestemt dette.

Atterås er nemlig uenig med Kunnskapsdepartementet i at de står fritt til å invitere hvilke partier de vil til skoledebattene.

– Det er ikke vår forståelse. Vi oppfatter det slik at de som har fått godkjent liste, også skal ha mulighet til å stille til skoledebatt, sier fylkesutdanningssjefen.

– Hensikten er at elevene skal få en best mulig orientering om partier som stiller lister. Da kan ikke vi velge og vrake partier, legger han til.

Sandman (i kraft av å være Atterås' sjef) er altså mannen som lukker øynene og drømmer om idealsamfunnet (sorry, dårlig ordspill, kunne ikke dy meg). Han velger med viten og vilje å tolke loven dit hen at han ikke har noe valg, hvilket vel må sies å være en særegent latterlig form for fatalisme, gitt at han vet at departementet sier noe annet.

Men når fylkeskommunen, ved Sandman, har valgt å frasi seg sitt eget ansvar, faller det på rektorene ved den enkelte skole å utøve en grad av moralsk mot. Det har de valgt ikke å gjøre.

"Skolen er ikke på linje med det Vigrid står for, men vi forholder oss til det som er bestemt," er muligens det lammeste forsøket på en unnskyldning jeg har hørt på lenge, uavhengig av at "Winstrup ved Drammen videregående sier hun ikke var klar over at fylkeskommunen og departementet hadde ulike syn".

Den tingen der foran deg på bordet er en telefon, rektor Winstrup. Den kan brukes til å ringe departementet for å høre om dere virkelig er forpliktet på Sandmans mangel på ansvarlighet.

Ekstra forkastelig blir "standpunktet" i lys av en slik uttalelse:

Rektor på Åssiden videregående skole Dag Siljan frykter ikke bråk.

– Men ved en skole som vår, der mellom 10 og 20 prosent av elevene er språklige minoriteter, må vi ta spesielle hensyn. Vi har valgt å ikke utelukke noen partier, men vi stopper debatten dersom det kommer krenkende ord og uttrykk, sier han.

Så da er det greit å slippe til et parti som mener at et sted mellom en tiendedel og en femtedel (har ikke rektor Siljan bedre oversikt enn som så?) av elevene hans er laverestående undermennesker som bør kastes ut av landet? Mange av disse elevene er mindreårige og rektor Siljan har ansvar for deres ve og vel. Det har ikke slått ham at det er viktigere å utøve dette enn å lydig følge Sandmans ordre?

Tydeligvis ikke.
_____

StuttURL: http://is.gd/2J8q6
_____

Om å slippe tullinger til

Det er valg snart. Er det ikke hyggelig av meg å minne dere på det?

Snart skal vi få lov til å stemme på hvem som skal styre oss de neste fire årene. Det kalles demokrati og er sånn alt i alt fine greier. I mangel av et bedre alternativ.

Hvis du stemmer i Buskerud kan du gi stemmen din til Tore Tvedt og sjarmtrollene hans i Vigrid. Det er - i en svært utvidet betydning av ordene - også en fin ting. Det er en grunnsten i demokratiet at en hvilken som helst tulling som klarer å stable på bena en liste med kandidater og en bunke underskrifter skal få stille til valg.

Men betyr det at man er forpliktet til å gi de samme tullingene en talerstol? Opplagt ikke. I skrivende stund sitter Vigrid etter alle solemerker i panelet på en skoledebatt i Drammen. Og det er ikke en fin ting. Ikke i det hele tatt. Vigrid er ikke bare et ekstremistisk mikroparti. De er sprø som knekkebrød. Det er overhodet ingen grunn til at å la dem være med der voksne mennesker snakker sammen.

Å slippe det brune slagget til i en skoledebatt er å gjøre narr av demokratiet. At ikke hvem det nå er som arrangerer skolevalg i Buskerud forstår det, er absolutt ikke betryggende. Første betingelse for at et demokrati skal fungere er at aktørene har i det minste et snev av ryggrad.
_____

StuttURL: http://is.gd/2IWTw
_____

Strålende pressekonferanse på YouTube

Hvis noen faktisk orker å se seg gjennom det, ligger Ertresvåg & cos pressekonferanse ute på YouTube, her.
_____

Strålende underholdning med bismak

Ragnar skriver i en kommentar til forrige post:

"Jeg leste innlegget ditt i ørska her, og det slo meg ikke før etter jeg har lest ferdig alt at dette ikke var en spøk.

Da ble det plutslig trist, og morsomt på en hånende måte."

Jeg hadde tenkt å svare ham i kommentarfeltet, men fant ut at det fortjener mer enn som så.

For det første, jeg skrev i posten: "Det er vanskelig å omtale Ertesvåg uten å henfalle til lytehumor. Det er rett og slett ikke til å unnslå at mannen er ... litt ... eh ... eksentrisk."

Hvilket er en omskriving av det som opprinnelig stod der, som var enn mer bramfri og vesentlig mindre eufemistisk variant av Asbjørns “lett eksentrisk med variabel kontakt med planeten Tellus”. Tenk ting som knaser.

I utgangspunktet er jeg av den oppfatning at man skal møte folk som Ertresvåg og Luukanen-Kilde med den ydderste taushet. De er så, vel, øh ... knasende, at de egentlig bør beskyttes mot seg selv. En påstand jeg antar de vil finne både arrogant og undertrykkende.

Problemet er at de er så vokale i sine påstander, og blir tatt tilstrekkelig på alvor i såpass mange miljøer, at de ikke kan stå uimotsagt. Pressekonferansen vil garantert bli omtalt i langt høfligere vendinger i mer ... frittenkende deler av kyberrommet. Den vil bli kalt viktig og seriøs. De mest ... knasende uttalelsene vil bli oversett. Og konspirasjonsteoriene vil flomme.

Det triste faktum er at Ertresvåg solgte i bøtter og spann av makkverket Makten bak makten. Om ikke alle tar ham alvorlig, er det tilstrekkelige mange tull..., sorry, åpne sinn der ute som mener at han nok overdriver litt, men noe må det jo være i alt dette.

Påstandende deres må møtes på ulike nivåer. Og en av de måtene er å anskueliggjøre hva de faktisk sier. Jeg er ikke rett mann til å gå påstandene etter i sømmene én for én. Det har jeg rett og slett ikke tålmodighet til. Det er grenser for hva slags tøv jeg skal kaste bort livet mitt på.

Selv har jeg bare to modi jeg orker å være i når jeg skal forholde meg til sprøytet. Det moralistiske, fordi konspirasjonstenkning er en livsfarlig form for feiltenkning, som gang på gang har ledet til ufattelige overgrep, og det lattermilde.

Og når Ertrevåg gjør det så lett for en ... Vel, there's a time to dance.

Men ja, Ragnar, det er ganske trist. Rett og slett fordi det et eller annet sted går en grense mellom konspirasjonstenkning og ren paranoia. Luukanen-Kilde krysset den grensen for årevis siden. Ertresvåg har balansert på den lenge, nå har han utvilsomt tatt steget over.

Og selv om det kan være underholdende med andres paranoide fantasier i fri dressur, er det nødvendigvis underholdning med bismak.
_____

StuttURL: http://is.gd/2DBeE
_____

En strålende pressekonferanse

OK, jeg gjør så godt jeg kan for å utstyre dere med bløte vittigheter. Jeg gjør virkelig det. Men av og til blir jeg bare ... fjetret. Målløs. Av og til er det umulig å gjøre virkeligheten bedre. Som i innkallingen til Per-Aslag Ertresvågs pressekonferanse i morgen. Jeg siterer (og kommenterer litt sånn innimellom):

Invitasjon til Pressekonferanse

Att. Redaksjonssjef/redaksjonsledelse:

Flere nordmenn - la oss her kalle dem dissidenter - er av klare, men likevel uforklarlige, årsaker brukt som strategiske mål for særskilt, lavfrekvent bestråling med skadelige, i siste instans dødelige, følger.

Undertegnede, journalist med over 50 år bak meg i norsk og internasjonal presse, er én av disse personer. I oktober i fjor ble jeg utsatt for det jeg antar er et mislykket attentat, trolig ved hjelp av strålevåpen, det drapsmiddel som ikke avsetter noe spor. Fire dager før jeg offentlig skulle presentere min siste bok, Sov mitt lille Norge, ble jeg rammet av et hjerneinnfarkt som lammet høyre side av kroppen.

I mitt tilfelle kan et motiv for det som skjedde være klart. [Og det som skjedde kan altså ikke, overhodet ikke, være at en mann på 74 år fikk slag sånn helt av seg selv. Absolutt ikke. Det er helt utenkelig.] Mennesker som er motstandere av den nåværende form for globalisering er av norske myndigheter stemplet som "en risiko for Norges sikkerhet"! En fantastisk påstand på alle vis. Både Sov, mitt lille Norge, og Makten bak makten som var utkommet to år tidligere, har klart målbåret kritikk av globaliseringen.

Torsdag, 27. august kl. 11.30 vil undertegnede holde en pressekonferanse i lokalene til ********************* [Sorry, jeg er en ondsinnet, sarkastisk mann i etterretningens tjeneste, ikke en reklamekanal. Det får være måte på.]

Her vil jeg spesifikt og generelt orientere om hva som foregår omkring slike saker i Norge. Sammen med meg stiller Rauni-Leena Luukanen-Kilde, lege, forfatter og tidligere helsedirektør i Finland. [Eller tidligere fylkeslege i finsk Lapland, som det også er kjent som.] Hun er en anerkjent spesialist innen militær medisin som blant annet omfatter forskningen omkring "mind control". Hun er en etterspurt foredragsholder om temaet i og utenfor Europa.

Dessuten har Ertresvåg spadd opp to andre herrer, som "... på ulikt vis er rammet av grov trakassering via lavfrekvent stråling" og stiller seg bak et "krav til politiet om at sakene skal etterforskes." For hittil har politiet "... forkastet en hver tanke om å granske disse alvorlige bruddene på menneskerettighetene." De får forbli anonyme i denne sammenheng. Sånn for deres egen skyld.

Det er vanskelig å omtale Ertesvåg uten å henfalle til lytehumor. Det er rett og slett ikke til å unnslå at mannen er ... litt ... eh ... eksentrisk. Han er 78. Ikke desto mindre er det ufattelig for ham at han kan få noe så prosaisk som et slag. Han må være et offer. For noe stort og farlig.

At han slår seg sammen med serie-UFO-kidnappingsoffer Luukanen-Kilde er nok et tegn på at han ikke plages av de samme kritiske tilbøyelighetene som oss med mer lukkede sinn. Hun vil ganske sikkert, som hun pleier, fortelle om alle de fryktelig hemmelige papirene hun fikk tilgang til som fylkeslege i Lappl... nei, unnskyld, helsedirektør i Finland, var det. For som kjent pleier helsedirektører få tilgang til ekstremt hemmeligstemplede papirer fra CIA og sånn. Det skjer hele tiden. Det er noe alle vet.

Men Ertresvåg bør nyte sitt nye vennskap mens han kan. Hvis han klarer å styere unna statens strålevåpen en stund til, skal dere se at det ikke varer så lenge. Det pleier ikke å gå så veldig lang tid før Luukanen-Kilde finner ut at det hun trodde var hennes venner egentlig er CIA-agenter de også.
_____

StuttURL: http://is.gd/2zJTJ
_____

Splitte dine bramseil

I Bergen i aften? Intet fornuftig å bruke tiden til? Oppsøk da mine gode venner på Absalong, hvor selveste John Færseth skal avdekke "... sanninga om blondeskjorter og ville skjegg, om kjølhaling og plankegong, om skattekart, skuter og kanonar".

Det er piratkveld i Bergen, med andre ord.

Apropos vampyrblogging

For de som måtte være interessert: Jeg har rotet meg inn i en diskusjon om La den rette komme inn borte hos Beate. Jeg tror den er litt interessant.
_____

Jeg vampyrblogger. Så det så

Didrik synes jeg skal skrive om alvorlige ting, men jeg vil nå heller vampyrblogge jeg da. Ida mener jeg MÅ skrive om Twilight, men det er nok bare for at hun vil jeg skal anbefale hennes udmerkede post om bøkene. Hvilket jeg akkurat gjorde.

Jeg har aldri lest og kommer aldri til å lese Twilight-serien, men jeg har sett filmen. Dagen før jeg så La den rette komme inn (som jeg heller ikke har lest). Det var en interessant kontrast.

Ikke fordi den ene er en dårlig spilt tyggegummifilm og den andre en film som elegant utnytter den sterke kontrasten mellom sitt eget kunstfilmspråk og det på samme tid fascinerende, uhyggelige og fjollete i de rene vampyrsekvensene. Først og fremst var det interessant fordi de, til tross for at de er så forskjellige, har mye felles.

De er like i det at begge spinner videre på arven fra Anne Rice: Begge tematiserer et av grunnelementene i Interview with the Vampire (hvis betydning for utviklingen av vampyrlitteraturen som genre er udiskutabel): Ideen om frossen ungdom, vampyren som sitter fast i den (unge) alder den var i da den ble det den er.

Vi finner nesten like replikkvekslinger i de to filmene:

Twilight:
– How old are you?
– 17.
– How long have you been 17?
– A while.

La den rette komme inn:
– Är du gammal?
– Jag er tolv år … Fast det har jag varit veldigt lenge.

I begge filmer er dette del av nøkkelscenen: Da hovedpersonen endelig konfronterer sin nye venn med det alle vi andre har visst hele tiden - at han/hun er vampyr.

Begge filmene handler om et ungt menneske som føler seg utenfor og som finner trygghet og tilhørighet gjennom møtet med en vampyr. Men det er en avgjørende forskjell at Bella i Twilight er 17, mens Oskar i La den rette komme inn er 12. Bellas usikkerhet springer ut av en ung kvinnes ennå uavklarte seksulitet, Oskar er den mobbede outsideren som leter etter tilhørighet og selvsikkerhet.

Filmene er derimot dypt forskjellige i sitt utfall. Twilight-serien ender slik jeg forstår det med at Bella får sin vampyr - og selv blir vampyr. Gjennom motgang kjemper hun seg frem til sin sanne identitet og blir den hun ønsker å være. Det er med andre ord en ganske standard oppvekstskildring. Hun havner på utsiden, ja, men det er det hun ønsker og det er en ganske trygg outsider-status hos sin dørgende kjedelige vampyr - som bare drikker dyreblod.

Oskars skjebne er derimot mer uviss. Han finner sin tilhørighet hos Eli, men er det på bekostning av sin menneskelighet? Hun redder ham fra hans sadistiske plageånder, men hva er prisen for å akseptere hennes metode? (Det er neppe noen spoiler å avsløre at den er blodig.) Eli er en klassisk vampyr, ingen blek "vegetarianer". Mennesker må dø for at hun skal leve.

Og hva med mannen som er Elis følgesvenn på begynnelsen og som dreper mennesker og tapper dem for blod for at hun skal slippe å drepe? Var han en gang som Oskar? Er Eli en genuin venn eller er hun en som jakter på en hun kan utnytte til å gjøre grovarbeidet for seg? Er det nødvendigvis noen motsetning?

Oskars historie er fortellingen om outsideren som aksepterer at han står på utsiden - helt på utsiden - og lærer seg å leve med det. Men prisen er for høy. Å ofre sin menneskelighet er ikke å finne seg selv - det er å miste seg selv. Derfor er den lykkelige slutten bare tilsynelatende.

Men filmen er fantastisk. I skarp motsetning til Twilight.
_____

StuttURL: http://is.gd/2rLDy
_____

Blodig undring

Jeg har akkuart levert en oppdatert innledning til min gamle vampyrbok, som skal ut i paperback til høsten. Hvilket fikk meg til å undres: Jeg er tross alt vampyrolog. Skulle jeg begynne å vampyrblogge litt? Noen oppfatninger om saken?

(Og damen på bildet er Yutte Stensgaard, i, hvis jeg ikke husker feil, klassikeren Lust for a Vampire. Er hun ikke ... søt?)
_____

Motetips

Denne t-skjorten landet i postkassen her om dagen. Anskaffet til en rimelig pris fra de hyggelige menneskene i Ban t-shirts. Jeg har lyst på disse to også:



_____

Rødt, sprøtt og riktig ufyselig

Det er altså snart valg, og det er fortsatt ikke min intensjon å drive valgkamp. Slett ikke. Men av og til ... , å pokker heller. Det er valg snart. Jeg kommer til å fortsette å si min mening om ulike politikere, aldeles uavhengig av det. Greit?

Sist var den visdommen til den store tenkeren Åshild Haugland, 2. kandidat for Siv Jensens Hyglie Parti (SJHP) i Aust-Agder. Denne gang er det partiet Rødt. (Og for å være riktig snill mot Fri tankes redaktør, som stadig minner meg om at jeg ikke er en blåblogger, skal jeg la være å dra min favorittvittighet "berre fe stemmer Raut" ... Ops!)

Jeg liker ikke Rødt. Det kommer neppe som noen overraskelse. Som kommunistpartier flest insisterer de at de står for en kommunisme som er noe helt annet enn alle de kommunismene som ledet til noen av forrige århundres verste folkemord. Det tror jeg forsåvidt på. Jeg kjenner flere Rødt-medlemmer, de fremstår ikke som blodtørstige folkermordsplanleggere sånn i det daglige.

Problemet er at det gjorde ikke Mao eller Lenin heller. De planla ikke folkemord. De planla Det Perfekte Samfunn. Det ble bare tilfeldigvis sånn at man måtte gå over innmari masse lik for å komme frem dit. Eller for ikke å komme frem dit, får å være presis.

Men det er selvsagt ikke kommunismens skyld, nei da, slett ikke. Det skyldes alle de andre: Kapitalistene, klasseforæderne, bøndene, borgerskapet, sånne som meg.

Det står for meg som et av kommunisters største absurditeter at man hele tiden insisterer på at kommunismen vil fungere i den beste av alle verdener - der ikke alle konspirerte mot den hele tiden. For er ikke kommunismens fremste budskap at dette ikke er den beste av alle verdener? Da hjelper det ikke at oppskriften beskriver hvordan ting skal gjøres i Den Beste Av Alle Verdener. For det er ikke den verden vi lever i og vi har sett noen litt for tydelige eksempler på hva som skjer på veien dit.

Nevermind. Av og til viser Rødt sitt sanne ansikt (eller i det minste det sånne reaksjonære kapitalistlakeier som meg mener er dets sanne ansikt): For eksempel i tidsskriftet Rødt! ("Tidsskriftet Rødt! utgis av partiet Rødt og kommer ut med minst fire nummer i året. Redaktøren velges av landsmøtet", med den gøyale adressen marxisme.no).

Rødt! gir seg hen til den stolte tradisjonen av historiefornektelse som vi ellers kjenner fra Tyrkiske myndighter og David Irving og hans mørkebrune likemenn.

Men det er ikke folkemordet på armenerne eller jødeutryddelsene Rødt! benekter (eller ønsker å "revidere", som det gjerne heter i slike kretser). Det er ikke en gang folkemordet i Rwanda, som det faktisk finnes en liten gruppe benektere av. Det er, kanskje ikke så overrakende, massakeren i Srebrenica, hvor det nok kanskje ble drept noen (skjønt det settes spørsmålstegn ved det også), men ikke på langt nær de 8000 de vestlige kolonialistene hevder.

Partiet Rødts (eller rettere sagt deres forgjengere i RV og AKPs) støtte til Serbiske myndigheter har alltid fremstått som merkelig og vanskelig å forstå på noen annen måte enn at Vesten generelt og USA spesielt var mot Serberne og Rødt derfor var forpliktet til å være for.

Kjell Arild Nilsen har en god kronikk om galskapen i Aftenposten. Les den.
_____

StuttURL: http://is.gd/2o8D7
_____

Kirkelige valg-absurditeter

Min kollega Jens Brun-Pedersen gir klar beskjed i Vårt land om hva han synes om den absurde situasjonen at man på Elverum skal arrangere kirkevalg i skoletiden. Og sjefen selv, Kristin Mile, krever at Bård Vegar Solhjell rydder opp. Den Tvilsomme er så enig, så enig.

I det større bildet er det gledelig å se at vi kanskje er i ferd med å få en debatt om den enda mer absurde situasjon at kirkevalgene skal avholdes sammen med stortingsvalget. Vårt land siterer biskop Halvor Norderhaug:

– Fra kirkelig side er dette å selge seg billig. Det er en kirke med lav selvtillit som opptrer slik, mener Nordhaug.

Han innser at løpet er kjørt når det gjelder årets valg, men håper at kirken sentralt tenker gjennom prinsippene knyttet til menneskretter og religionsfrihet.

– Jeg skjønner godt at Jens Brun-Pedersen og human-etikerne reagerer. De har min fulle støtte, fortsetter Bjørgvin-bispen.

Oddbjørn Evenshaug skriver også godt om dette i dag, med henvisning til Ingunn Øklands gode kommentar om spørsmålet i Aftenposten for en tid tilbake.

Sånn, nå har dere noe å lese. Jeg må konsentrere meg om noe helt annet.
_____

StuttURL: http://is.gd/2mDOQ
_____

I anledning valgkampen

Det er visst valg i år. Det er ikke min intensjon å drive valgkamp for noen. På ingen måte. Ikke mot noen heller. Men av og til finner man politikere som berører ens egne kjerneområder på måter som gjør at det ikke er til å unngå å videreformidle deres visdom. Som Åshild Haugland, 2.-kandidat for Norges nest største parti i Aust-Agder.

Det er særlig dagboken hennes, der hun deler sine innerste politiske tanker med oss, som er fascinerende. Og da tenker jeg ikke først og fremst på ortografien ("Så hygli at du besøkte min hjemmeside"). Jeg skal være blant de siste til å kritisere folks rettskriving.

Nei, jeg tenker på hennes dypere tenkning rundt nasjonen Norge og De Kristne Grunnverdiene.

"Kristendommen er veldig viktig for meg. Jeg er ikke personlig kristen, går sjeldent i kirka, og kan ikke nevne noen apostler hvis du ber meg om det. Men jeg tenker ofte på Gud når noe går min vei. Takker Gud for alt jeg har, alt jeg har oppnådd og alle mulighetene som ligger foran meg. Jeg liker å gå i kirka og jeg syns det er hyggli å tenke på hvor mye godt kristendommen har gjort for mennesker. Dårlige ting også, men det er menneskets feil, ikke Guds."

På en dag som denne, da jeg har fulgt eldstemann på første skoledag, er det godt å vite at han ikke egentlig trenger å lære noe der, for å gjøre seg håp om en karriere innen politikken. (Og ja, hvis dere lurer, ifølge meningsmålingene ligger Haugland an til å komme inn på tinget).

Ortografi er uvesentlig. Konsekvens likeså. (Hadde jeg vært en arrogant elitist, kunne jeg kanskje grepet meg selv i å ønske at Haugland i det minste kunne bli enig med seg selv om én gal måte å skrive "hyggelig" på.) Og til tross for gudene vet hvor mange år med KRL-undervisning, behøver han ikke få med seg hvem peterskirken er oppkalt etter. Eller hvem Judas var for den saks skyld.

Alt som trengs er føleri, dårlig analyse og en masse (ubegrunnet) selvtillit. Sannelig, sannelig er demokratiet herlige greier.
_____

Takk til Virrvarr, som gjorde meg (og resten av twittersfæren) oppmerksom på Hauglands skriverier.

StuttURL: http://bit.ly/HS7Kg
_____

OPPDATERING: Det later til at Haugland har tatt ned hele siden fra nettet. Ja, ja, det var moro så lenge det varte.
_____

Anmeldte bekjennelser

Da jeg i sin tid begynte å blogge, var det særlig inspirert av to menn. Den ene var Halvor Sevatdal, mannen bak den stadig udmerkede Hablog. Den andre var Bjørn Stærk, hvis daværende blog var en arena både for strålende innlegg fra Bjørn selv, og noen av blogsfærens villeste kommentarfeltdebatter. Mye fordi Bjørn skrev på engelsk og kommentatorene hans kom fra kloden over.

Med tiden gikk han lei, men vendte etter et opphold tilbake til blogosfæren med Bjørn Stærk's Max 256 Blog ("256 words or less - or your money back!").

I lys av dette var det en svært hyggelig overraskelse da Bjørn (som jeg for ordens skyld aldri har møtt i den analoge verden) i sommer publiserte den første (og fortsatt den eneste) anmeldelsen av min artikkelsamling Tvilsbekjennelser. Særlig fordi det er en svært hyggelig anmeldelse. Jeg er særlig svak for denne:

"Jeg har aldri hatt noe forhold til human-etikerne. Hva gjør de egentlig, annet enn å tilby gudsløse alternativer til religiøse seremonier? Hva står de for? Problemet ligger hos meg, jeg har aldri forsøkt å finne ut av dette. Men i den grad de står for humanismen til Arnfinn Pettersen er jeg helt med."

For mer om boken og hvordan den kan anskaffes, klikk her.
_____

Hjelpe og trøste

I dag har vi altså lært at man ikke er "... medlem i Den norske kirke fordi man er oppført i det digitale medlemsregisteret. Det er kirkebøkene som er rettslig bindende dokumenter i slike spørsmål."

Det låter ikke så veldig begryggende. Kollega Even Gran har tatt en titt på hva det innebærer. Se faktaboks til høyre i denne saken for en gjennomgang av kirkebøkenes mangslungne verden. Det er fascinerende lesning.
_____

Med slike verger ...

Telen har intervjuet kirkeverge Mette F. Lehmann, som på udmerket vis illustrerer arrogansen i kirkens egen omgang med sine jurididsk bindende medlemsregistere (kirkebøkene altså, som vi lærte nederst i forrige post):

–Når vi skal sende ut valgkortet bruker vi en oppdatert medlemsliste som vi har fått fra menighetskontoret. Vi registrerer alle fødsler og dødsfall og fordi vi har en statskirke i Norge står man der fram til man er 18. Etter det er alle frie til å melde seg selv ut, forteller kirkeverge Mette F. Lehmann.

–Så lenge du ikke fysisk gir beskjed om utmelding står du oppført som medlem av statskirken fra du er født, men så lenge vi har en statskirke i Norge synes jeg det er helt riktig, forteller Lehmann.

Finn ... en hel del feil. I likhet med den altovernettværende Bibliotekmann, som gjorde meg oppmerksom på Lehmanns gullkorn, håper jeg hun er i det minste delvis feilsitert ...
_____

StuttURL: http://is.gd/2bJQv
_____

Om medlemsreglementer og hodepine

Føler du deg frisk og rask i dag? Har du lyst på en skikkelig, dundrende hodepine? Da foreslår jeg at du bruker litt tid på å forsøke å finne hode og hale på lovgivningen rundt Den norske kirkes regler for medlemskap:

§ 3. Tilhørighet og medlemskap.
1. Bare person som er bosatt i riket og norsk statsborger bosatt i utlandet kan være medlem av Den norske kirke.

2. Barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem. Hvis en av foreldrene ikke er medlem av Den norske kirke, kan de melde fra til kirkebokføreren at barnet ikke skal anses å høre inn under denne.

Blir foreldre som har foreldreansvaret sammen, begge medlemmer av Den norske kirke, skal også deres barn under 15 år anses å høre inn under denne. Tilsvarende gjelder dersom en far eller mor som har foreldreansvaret alene, blir medlem av Den norske kirke.

3. Barn av foreldre som ikke er medlemmer av Den norske kirke, anses å høre inn under denne såfremt foreldrene melder fra om det til kirkebokføreren.

4. Melding etter nr 2 og 3 gis av foreldrene i fellesskap etter at barnet er født. Har en av foreldrene foreldreansvaret alene, gis meldingen av denne. Har ingen foreldreansvaret, kan melding gis av vergen.

Retten for foreldre eller verge til å gi melding etter nr 2 og 3 vedvarer til barnet fyller 15 år. Har barnet fylt 12 år, skal dets mening høres når det er anledning til det.

5. Barn som etter bestemmelsene i nr 2 og 3 anses å høre inn under Den norske kirke, blir medlem av denne når det er døpt. Når barnet har fylt 18 år uten å være døpt, anses det ikke lenger å høre inn under Den norske kirke.

6. Den som er over 15 år, kan melde seg inn i eller ut av Den norske kirke.

7. Ingen kan bli medlem av Den norske kirke så lenge vedkommende er medlem av et annet trossamfunn i Norge. Den som ikke tidligere er døpt, må la seg døpe etter Den norske kirkes ritual for å kunne bli medlem av kirken.

8. Innmelding i, og utmelding av Den norske kirke skjer ved personlig henvendelse til kirkebokføreren på bostedet. Utmelding kan også skje skriftlig. Er vedkommende bosatt i utlandet, rettes henvendelsen til kirkebokføreren på siste bosted her, eller såfremt vedkommende ikke har hatt bosted her, til den kirkebokfører departementet bestemmer.

Melding etter nr 2-4 skjer ved personlig eller skriftlig henvendelse til kirkebokføreren på barnets bosted. Er barnet bosatt i utlandet, gjelder regelen i første ledd tredje punktum tilsvarende.

Den som mottar henvendelse etter reglene foran, skal påse at lovens vilkår er til stede, foreta registrering i kirkeboken og gi attest om det som blir registrert.

Departementet gir nærmere regler om fremgangsmåten ved innmelding og utmelding og melding etter dette nummer, herunder om hvilke opplysninger som kan kreves.

9. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en person skal anses som medlem av Den norske kirke.

10. Personer som anses å høre inn under eller er medlem i Den norske kirke, registreres i et sentralt medlemsregister for Den norske kirke.

Forvirret? Ta det med ro, du er ikke alene. Kirken sliter med å skjønne det de også. Jeg siterer fra Kirkerådets ferske skriv (NB, PDF for nedlasting) for å forsøke å forklare galskapen:

"Medlemmer i den Den norske kirke er kun de som er døpt. Dette fremkommer også av Kirkelovens §3, som er vedtatt av Stortinget. Alle opplysninger om dåp, innmelding og utmelding står oppført i kirkebøkene i hvert sokn.

Man er ikke medlem i Den norske kirke fordi man er oppført i det digitale medlemsregisteret. Det er kirkebøkene som er rettslig bindende dokumenter i slike spørsmål. Man er derfor ikke medlem om man er feiloppført i registeret. Tilsvarende vil døpte som ikke er registrert i medlemsregisteret, likevel være medlemmer."

Humanistisk ungdom tar derfor tydeligvis feil når de i sin pågående kampanje skriver: "Har du fått brev med valgkort fra Den norske Kirke? Da er du medlem." Det er du altså ikke. Tror jeg. Muligens. Det er mulig det blir klart om en fire paracets tid.

Og hvis du fortsatt ikke har hodepine, kan jeg anbefale å stange hodet hardt gjentatte ganger i veggen. Det føles uansett som en lettelse etter å ha lest dette.
_____

Via Preben Aavitsland på Twitter. StuttURL til denne saken: http://is.gd/2bDOd
_____

Dårlig unnskyldning registrert

Og der var ferien omme. Og siden værgudene byr på sånn passe høststemning, er det vel ikke annet å gjøre enn å begynne å ... se seg om etter en grunn til ikke å jobbe ...

Eller kanskje burde jeg mene noe om dette kirkeregisteret alle snakker om?

OK, jeg mener to ting om kirkens register:

Det er litt urettferdig at de får pepper for det nå, når de faktisk prøver å rydde opp. De har fortjent pepper for det i ti år. Akkurat nå fortjener de, om ikke akkurat ros, så i det minste et lite "lykke til".

Samtidig slår det meg at kirkens forsvar er tynne greier. De har ikke fått ordnet opp før fordi Stortinget ikke har bevilget hva det koster? Og det hadde bare kostet usle seks millioner å få det på plass en gang for alle tilbake i 1998?

Vel, da kunne kanskje kirken vurdert å betale regningen av egen lomme?

Én ting er sikkert: Hvis det hadde vært rot med medlemsregisteret i Humanismens hus, ville vi ikke sluppet unna med å unnskylde oss med at Stortinget ikke ville dekke regningen. Vi hadde måttet betale regningen selv.
_____