For ordens skyld er det greit å få noe som dette på plass (og det er alt lenket til i høyremargen):
Den Tvilsomme Humanist står for min, Arnfinn Pettersens, regning og min alene. Meninger, utfall, pludder og råtten humor på denne siden representerer ikke med noen grad av nødvendighet Human-Etisk Forbunds offisielle holdninger, selv om bloggen skrives i kraft av ansatt i forbundet og (i det minste delvis) blir til i tid forbundet betaler meg lønn for.
Det kan jeg gjøre fordi jeg som redaktør for Humanist og bidragsyter til Fri tanke (som bloggen er knyttet til) forholder meg til redaktørplakaten også i mye av mitt øvrige virke i forbundet.
Jeg er med andre ord i den heldige situasjon at jeg kan si ting sjefen min ikke liker, så lenge jeg ikke aktivt undergraver forbundets kjerneverdier. Det kan selvsagt friste til misbruk, men jeg håper at jeg gjennom de snart ni år jeg har hatt dette privilegiet i forbundet, først som redaktør for Fri tanke, deretter for Humanist, har vist meg tilliten verdig.
Selv om det sikkert kan diskuteres hvor tvilsom min humanisme er, er blogen skrevet i kraft av å være humanist, et livssyn dere kan lese mer om i Norsk Humanistmanifest 2006 (som jeg, for å skryte hemningsløst, har ført i pennen).
For å parafrasere disclaimeren til Kjettersk kjeller, hvor jeg sitter i styret: Jeg har i høyeste grad en agenda med denne bloggen. Jeg tror på folkeopplysning, kritisk tenkning og rasjonell undersøkelse av både etablerte sannheter og merkelige påstander fra sosiale utgrupper. Jeg er i stand til å tolerere at mennesker velger å tenke annerledes enn meg, men lar ikke hva som helst passere. Derfor tar jeg skarp avstand fra totalitære politiske løsninger og fra all diskriminering basert på religion, rase, kjønn, seksuell legning eller musikalske preferanser.
(I den sammenheng: En stor takk til de mange artister og band som har bidratt og bidrar med soundtrack til denne bloggen, akkurat nå særlig Caravan, Molly Hatchet, Stephen Duffy, Vain, Show of Hands, Dropkick Murphys og Gentle Giant.)
En særlig takk til dere som kommenterer og på den måten gjør at jeg ikke bare kan slenge ut av meg meninger, men må tenke gjennom hva jeg skriver før jeg trykker "publiser". Det er en særdeles tilfredsstillende opplevelse å oppdage at noen har tatt seg bryet med å kommentere mine skriverier, selv om det av og til er plagsomt å måtte ta innover meg hvor mye rart jeg kan ha fått meg til å taste ned.
2 kommentarer:
Hei! Kom over bloggen din via ei nettavis. Er du ein som bannar i den humanetiske "kirka"? Gir du uttrykk for synspunkt som ikkje er poppis i livssynssamfunnet ditt? Ser bl.a at du likar ein del kristne forfattarar. Får du kritikk for det?
Cathrine: Jeg oppfatter meg ikke som en som banner i noen kirke. Jeg er en enkeltstående humanist som gir uttrykk for meningene mine, det eneste som er litt spesielt er at jeg får betalt for det.
Jeg skriver nok innimellom ting som ikke er så populært hos alle humanister, blant annet fordi jeg politisk ligger til høyre for de fleste av dem. Heldigvis kan jeg gjemme meg bak redaktørplakaten.
At jeg liker en del kristne forfattere (og ikke er så glad i en del humanistiske) er vanskelig å svelge for noen (særlig det siste), men noe stort problem har jeg ikke inntrykk av at det er.
Legg inn en kommentar