Alfabetisk demokratifarse

Siden alt jeg trenger for å sparke i gang eviglange diskusjoner i kommentarfeltet er å skrive pent om en kollega, tillater jeg meg å gratulere Even Gran i Fri tanke med gårsdagens sak, som (via NTB) er plukket opp av bådet Vårt land og VG. Hipp, hipp!
_____

Begrunnede avskjeder

Kollega Even Gran har gått gjennom begrunnede utmeldinger fra HEF. Og har gjort interessante oppdagelser.
_____

Humanistisk salong 30. mars

Humanist 1/09 gikk til trykk på fredag og jeg begynner langsomt å nærme meg overflaten. I mellomtiden kan jeg gjøre kollega Didrik glad, ved å informere om dette evenementet, som jeg visstnok har noe med å gjøre:

Humanistisk salong 30. mars: Forgifter religionen alt – hvor rett har nyateismen?

Humanistisk salong lar seg ikke stoppe av at vårt forrige lokale brant, og er nå tilbake. På noenlunde jevnlig basis skal vi ha kvelder der vi tar for oss de virkelig store spørsmålene: Det gode, det sanne, det skjønne – og det stygge.

På det første arrangementet denne vinteren er temaet den såkalte nyateismen.

Nyateistene, med navn som Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Sam Harris og Michel Onfray i spissen, har satt i gang en offensiv mot religionen. Bøker som ”Gud – en vrangforestilling” og ”God is not great: How religion posions everything” har blitt internasjonale bestselgere, og nyateistene har klippekort i media.

Nyateistenes argumentasjon er preget av spissformuleringer. De mener gjerne at det er uvitenskapelig å tro på Gud, og at religion og vitenskap kan ikke forenes. Tvert om, påstår de, undergraver religiøsitet vitenskapens stilling.

Andre argumenter er at gudstro i seg selv er farlig, fordi selv den hyggeligste søndagskristne er med på å legitimere religiøs ekstremisme. Og at all religiøs oppdragelse innebærer at man indoktrinerer barn, og er derfor i strid med deres trosfrihet.

Men hvor godt treffer nyateistenes argumenter? Er religion bare elendigheten? Kan religiøse mennesker lære noe av nyateistene, eller bør ateister heller lære av de religiøse?

For å belyse disse spørsmålene har vi satt sammen et lite panel som alle har sterke meninger om nyateismen.

Bjørn Are Davidsen er forfatter, blant annet av boken ”Da Vinci dekodet”. I sin seneste bok, ”Svar skyldig? Om nye ateister og new age” (Lunde forlag), kritiserer han nyateismen fra sitt kristne standpunkt.

Even Gran er journalist i Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri Tanke (fritanke.no). Han forsvarer nyateismen, og mener den er et positivt bidrag til humanistbevegelsen.

Arnfinn Pettersen er redaktør for Human-Etisk Forbunds tidsskrift Humanist. Han er selv ateist, men skeptisk både til nyateismens argumentasjon og tone, som han mener verken er korrekt eller konstruktiv.

Dessuten vet vi at vi tiltrekker oss et engasjert publikum, og vil gjerne invitere disse inn i diskusjonen. Eneste premiss er at vi ikke ønsker en debatt der deltagerne slår hverandre i hodet med argumenter, men en saklig diskusjon der vi alle forhåpentligvis kan lære noe nytt.

Arrangementet holdes i annen etasje på Dattera til Hagen i Grønland 10 (mer informasjon finner du på dattera.no), mandag 30. mars kl. 18.

Salongen er åpen for alle, uansett alder (det er fri aldersgrense) og livssyn. Og det er aldeles gratis å komme inn.

FN i lomma på muslimske land?

Kollega Even Gran har akkurat lagt ut en udmerket kommentar på Fri tanke. Anslaget er strålende:

Her om dagen ble jeg skremt. Mens jeg stod og smurte brødskiver til ungene og hørte radio med et halvt øre, var det ett eller annet om at FN skulle granske om Israel begikk krigsforbrytelser under de siste ukenes angrep på Gaza. Da fikk jeg en innskytelse som noen sekunder etterpå skremte meg og fikk meg til å tenke.

"Jaja", tenkte jeg over leverposteien; "Det er vel ganske opplagt hva FN vil mene om det, og ikke spesielt interessant heller, for de er jo i lomma på de muslimske landene".

[...] hvorfor tenkte jeg sånn? Hvordan kunne jeg få meg til å tenke at "FN er i lomma på de muslimske landene"?

Dessverre er det mulig å være svært konkret når man skal svare på det spørsmålet.
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

Snåsa? Hvor da?

Som nevnt for noen poster siden, stilte jeg før helgen opp på Kulturnytt på P2 for å diskutere hvorfor Skepsis og Human-Etisk Forbund ikke har ment noe offentlig om Snåsakaillen/mannen/fyren. Det var når sant skal sies ganske forfriskende til en avveksling å mene noe om hvorfor jeg ikke mener noe. Men det var lett absurd.

Kollega Even Gran har lenge ment at noen burde mene noe om Snåsakaren/typen/duden. Men siden alle vi andre har strirret ut av vinduet og plystret Imagine hver gang han har tatt det opp, har han nå endelig tatt hintet og skrevet en kommentar selv.

Det er hyggelig å se at noen tar innover seg at noen i formuleringen "noen burde skrive noe om dette" faktisk kan være en selv. Flink Even! (En god kommentar er det også.)

Vel tabloid i Fri tanke

Man skal muligens ikke daske sin oppdragsgiver på lanken. Og jeg skal være den siste som skal kritisere noen for tabloide tendenser. Ikke desto mindre har jeg nå tenkt å kjefte på Fri tanke for å være vel tabloid.

Utgangspunktet er som følger: Even Gran har intervjuet Bob Drogin, forfatter av boken Kodenavn Curveball: Om spioner, løgner og krigen i Irak, som nettopp er kommet i norsk oversettelse på Humanist forlag. Så langt er alt greit.

Drogin reflekterer rundt mangelen på kritiske motargumenter som preget amerikanske myndigheters klokketro på at irakerne hadde masseødeleggelsesvåpen. Han sier:

– Ja, du kan godt si at det hersket en slags religiøs blindhet blant verdens ledere på den tiden. Det var ingen som tvilte på at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Det man diskuterte var hva man skulle gjøre med det. Det ble en slags boble der folk i ledende posisjoner stolte på hva alle de andre sa. Når så mange statsledere sier det samme, så må det jo være sant.

Og det kan man alltids diskutere, men det er fortsatt greit.

Men jeg må tilstå at jeg synes det er i overkant tabloid å på bakgrunn av denne uttalelsen presentere intervjuet under overskriften "Blind, religiøs tankegang startet Irak-krigen". Det er en påstand det ikke er dekning for i intervjuet.

Så det så. Frem med lanken: Dask!

Oppdatering: Søren, nå endret de tittelen ...

Pastor Gran på TV

Kollega Even Gran er ikke like surmaget og negativ som meg, og sa ja til å stille i TV Norges ”Jakten på den 6. sans”, hvor de klarsynte skulle gjette livssyn på fem deltagere. Det gikk ikke så veldig bra - for de, eh, klarsynte. Even har skildret sine opplevelser hos Fri tanke:

Allerede hos første deltager fikk jeg problemer. Hun pekte nemlig på meg og sa: "Jeg er usikker på mange av de andre, men han der, han er helt sikkert kristen". Jeg tror jeg greide å kvele kniset som boblet opp uten at hun merket noe. Litt etterpå ombestemte hun seg og mente at jeg var buddhist fordi jeg hadde et ”ubesluttsomt håndtrykk".

Og om en annen deltager, som også plasserte Even som kristen:

"Han lurte meg med de snille øynene sine" sa totningen da det hele ble avslørt. Etterpå sa han at jeg "burde ha sett litt strengere og sintere ut". Da ville han ha skjønt at jeg var ateist.

Snill, mild og med slapt håndtrykk? Kanskje mer proteiner i kosten hadde vært på sin plass, Even ...

Orden i kaos

Blogosfærens største styrke er at ting skjer fort. Dens største svakhet er at det lett kan bli vanskelig å holde oversikten. Særlig når debatten går flere steder på en gang. Her et spedt forsøk på å holde oversikt (like mye for min del som for deres):

Debatten i etterkant av Bjørn Are Davidsens kommentar til Even Grans anmeldelse av Bjørn Ares bok går sin gang, samtidig som debatten om absolutt moral, som har utgangspunkt i samme post hos Bjørn Are, skrider frem på denne bloggen. I tillegg har Harald Hauge vendt behørig tilbake etter en rolig periode, både med en kommentar til Evens anmeldelse og en egen anmeldelse av boken. Og til alt overmål har Bjørn Are skrevet en post til med kommentarer til Even.

Jeg tror det var alt. For nå.

Les og lytt

Even Grans omtale av Bjørn Are Davidsens bok Svar skyldig?, som jeg omtalte for to poster siden, er nå lagt ut på Fri tankes sider. Even og Bjørn Are fortsetter forøvrig diskusjonen på Dekodet.

Og hvis du er i Oslo i morgen kveld, kan du gjøre dummere ting enn å se innom Humanismens hus og høre Didrik Søderlind snakke om sortmetallens historie. I en tid hvor sortmetallerne i hovedsak blir fremstilt som kulturell eksportsuksess, kan det være greit å bli minnet om at de har en historie preget av at de alltid har vært flinke til å spille på tabloidpressens blodigere strenger.

Men for all del, det er fint at de har sluttet å drepe folk ...

Davidsen, Gran og moralen

Min kollega Even Gran braket på en meget vennlig måte sammen med Bjørn Are Davidsen i helgens verdibørs på NRK. (Altså 8. og 9. mars. De kommer på litt over midten av programmet.) Det er en interessant samtale, som har sitt utgangspunkt i Evens omtale av Davidsens bok i siste analoge utgave av Fri tanke.

Som en oppfølger har Bjørn Are skrevet en sak på egen blog, der han tar opp det han mener er misforståelser hos Even. Fortsatt i dannede former. Den dannede formen er i det hele tatt en stor lettelse etter å ha slitt seg gjennom Dawkins' raseriutbrudd av en bok. (For ikke å nevne noen av hans enda sintere kumpaner.)

Bjørn Are avslutter med en utfordring til Even, som tar opp igjen en debatt vi allerede har ført en stund i disse spalter. Han skriver:

"For å strekke tanken litt skal vi dermed antyde et enkelt argument som peker i retning av gudstro (ikke nødvendigvis kristen) i hvert av disse innleggene. Er man i modus for å finne fem feil, gjør man selvsagt det. Men det mer spennende spørsmålet er om det er mulig å se fornuft i noen av disse. Eller en samlet tendens til konvergens i retning av en teistisk livsforståelse.

Her kommer det første, som er litt mer tricky enn det kanskje kan synes, også eksistensielt (det er nok derfor også dette dessverre for de som ønsker enkle argumenter er diskutert på atskillige sider i atskillige bøker).

1: Absolutt moral finnes
2: For at absolutt moral skal finnes, må det eksistere en Gud
3: Gud finnes

For å underminere dette, må man altså enten avvise 1 eller 2. Gyver man løs på 1, er spørsmålet om man er villig til å leve med (forhåpentligvis kun de teoretiske) konsekvensene av dette. Gyver man løs på 2, er jeg enda mer nysgjerrig."

Jeg burde ført debatten over hos ham, men det er nå denne bloggen jeg har betalt for å skrive (og ikke har skrevet noe skikkelig på på en stund).

Svaret er forsåvidt enkelt: Nei, absolutt moral finnes ikke. Og vi har ikke noe annet valg enn å leve med de teoretiske konsekvensene av dette. Men som Bjørn Are også antyder: Man kan trekke ulike slags konsekvenser.

At absolutt moral ikke finnes, betyr at det ikke finnes noen fasit for hvordan vi skal leve våre liv. Men det betyr ikke at alt er like greit, at rett og galt eller godt og ondt er meningsløse begreper. Det finnes gode veiledninger til hvordan vi bør handel mot hverandre, samfunnet og oss selv, i form av vår samvittighet og i den rike kultur vi mennesker har skapt (inklusive gudene vi har skapt i vårt bilde).

I praksis er forskjellen mellom en slik moral og en absolutt moral liten, ikke minst fordi heller ikke den absolutte moralen fremstår som klar og entydig, eller så veldig absolutt for den saks skyld, og derfor er avhenging av tolkning.

Det betyr at moral hele tiden er et spørsmål om refleksjon og diskusjon, dog på bakgrunn av prinsipper de fleste av oss kan enes om.

Så for å ta et svar fra Bjørn Are på forskudd: Man kan ikke felle absolutte moralske dommer over for eksempel fortidens mennesker. Men man kan felle dommer på bakgrunn av moralen slik vi forstår den og datidens mennesker slik vi forsår dem. Det er faktisk ganske uproblemtisk. Selv om Chesterton hevder noe annet. Det hendte gode, gamle Gilbert tok feil han også. (Selv om ingen tar feil med like mye stil.)