Oppropet mot innskrenking av ytringsfriheten er blitt en så stor suksess at initiativtagerne sliter med tekniske problemer. Vær snille med dem og ikke gi opp. Oppropet er viktig og nødvendig. Jeg gir beskjed når alt er som det skal igjen.
Fri tanke har
intervjuet Astri Aas-Hansen, statssekretær i Justisdepartementet, om forslaget. Det er mildt talt en forvirrende opplevelse. Aas-Hansen insisterer på at forslaget fremmer ytringsfriheten, fordi det "skreller bort det aller meste av den gamle blasfemiparagrafen, men beholder en kjerne". Hun er derimot påtagelig uklar om hva denne kjernen egentlig inneholder.
Fri tanke stiller det opplagte spørsmålet:
– Kan det ikke tenkes at dette fører til at dagens sovende blasfemiparagraf i praksis blir erstattet av en ny, oppdatert og aktiv paragraf?Aas Hansens svar er
ikke betryggende:
– Det er alt for tidlig å svare på, men det er i hvert fall ikke intensjonen fra oss.Hvilket ifølge ordtaket visstnok er det veien til Helvete er brolagt med ...
Men det blir verre. Det blir faktisk mye verre. Det store problemet med forslaget er at det er opp til enhver å gjette på hva det er ment å ramme. Noen kommentatorer ser for seg et totalt forbud mot religionskritikk, mens andre mener det er uproblematisk, fordi det "helt sikkert ikke" ville rammet for eksempel
Magazinets publisering av Muhammed-tegningene.
Fri tanke vil også gjerne vite hva det er departementet har i tankene. Replikkvekslingen som følger er ubetalelig:
– Kan du gi noen eksempler på ”kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn” som vil rammes av den nye lovgivningen?– Nei, det har jeg ikke. Dette vil bli avklart senere, i en ikrafttredelsesproposisjon som sannsynligvis ikke blir laget før om et par år.– Hva med de mye omtalte Muhammed-karikaturene? Ville de ha bli rammet, tror du?– Det kan jeg ikke uttale meg om, for dette har ikke blitt prøvd rettslig etter dagens lovverk heller. Jeg kan ikke gi deg noen eksempler. Denne grenseoppgangen kommer som sagt senere.Eh, nei, det er ikke prøvet rettslig etter noe lovverk. Det skulle da bare også mangle. Det vi vil vite er: Er det ment rammet av det nye forslagets formuleringer? Sagt på en annen måte: Hva er intensjonene bak det nye forslaget?
Regjeringens problem er at forslaget gjør mange utrygge. Svært utrygge. Ikke minst fordi det leses i lys av blant annet de meget aktive forsøkene på å innskrenke ytringsfriheten som en rekke muslimske land bedriver i FN.
Da kan man ikke bare slenge ut et forslag av denne typen, uten noen form for klargjøring av hva man mener. Eller rettere sagt: Man bør ikke snike det ut ti minutter før Norge tar juleferie og dermed skape inntrykk av at man forsøker å vri seg unna kritiske blikk.
Aas-Hansen klarer allikevel å synke dypere.:
– Er du enig i at dere nå ofrer ytringsfriheten i forhold til det mange hadde forventet, nemlig at blasfemilovgivingen ble fjernet fullstendig?
– Nei, man kan ikke tenke slik. Vi må ta utgangspunkt i dagens lovverk. Vi har aldri hatt et lovverk uten noen form for blasfemilovgiving i Norge, så det blir litt underlig å sammenligne vårt forslag med en slik tenkt situasjon.Kan man ikke tenke slik? Kan man virkelig ikke håpe på at en paragraf ytringsfrihetskommisjonen anbefalte at ble opphevet blir opphevet?
"Vil ikke," heter det, Aas-Hansen. Og vi er fortsatt usikre på hvorfor dere ikke vil.
Det som derimot er klart, er at statssekretæren ikke vil svare på helt nødvendige oppklaringsspørsmål om den nye paragrafen. Og da bør hun ikke bli overrasket over at mange velger å tolke regjeringens intensjoner i verste mening.
Det bør være mulig å svare på et så enkelt spørsmål som om regjeringen selv mener at
Magazinets publisering av de mye omtalte tegningene burde rammes av lovforslaget. Et bittelite "nei" ville vært betryggende.
_____
