Prinsessen på erten

Se der ja. Deeeeeeeer var man tilbake på jobb. Etter fire og en halv måneds pappaperm. Det er litt underlig å omgåes mennesker som kan svare med noe annet enn babbel (skjønt Bibliotekmann sier "ooook" hver gang han går forbi).

Heldigvis byr norsk offentlighet på babbel nok som det er, så noen stoooor overgang blir det vel ikke.

Og vinneren av Beste Babbel-prisen for mars 2010 er ... prinsesse Märtha Louise.

Alt som vanlig med andre ord.

Denne gang får prinsessen prisen for å, sammen med sin side kick i engleskoleringsbransjen, den alltid like engleaktige Elisabet Samnøy, klage Bergensavisens reportasje fra hennes kurs «Møt din skytsengel» inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Her arrangerer man et kurs også er'e en sånn derre slem journalist som melder seg på. Også sier hun ikke at hun er journalist en gang. Lite mye dårlig gjort altså. Bare så sjempekjipt. Tenk å gjøre noe sånn mot en prinsesse.
_____

Engleri englera

Det går litt for fort i mine tvilsomme svinger her jeg teller ned mot en lengre pappaperm. Det er så mye jeg skulle ha blogget om -- og så lite tid. Men litt sitering lar seg gjøre. For eksempel fra Trond Berg Eriksens kostelige omtale av engleboken til Märtha og forlagsredaktøren hennes:

Det er selvsagt ikke noe galt med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger. Man kan ikke kreve at alle englebarn skal ta verdens fortredeligheter inn over seg. Man kan heller ikke brutalt avvise intellektuelt ubemidlede personer som skriver en bok sammen med en forlagsredaktør. Når man i fødselsgave har fått den evne å kunne leve seg inn i hestenes følelsesliv, reklamen er prinsessens, ikke min, skulle det bare mangle at man ikke prøvde de samme evnene på sine medmennesker — så lenge de kan betale for seg. Det som gjør boken til pinlig lesning, er den patologiske selvopptattheten som metafysisk program og den tilhørende forakten for alle de mennesker som virkelig søker en mening med livet sitt, eller som har ordentlige problemer å stri med i den utvendige verden. Boken viser oss virkeligheten i et speilbilde som glinser av brunkrem og kunstig fuktighet.

... Selvsagt dreier prosjektet seg om penger, som det meste. Heller ikke det er det noe galt i. Men forfatterinnene er to halvvoksne jenter som, når det gjelder varene de selger, fremdeles vil leke butikk med knapper og glansbilder. Det er rett og slett for drøyt.

_____

Royal idioti

Mens kongen dummer seg ut, fortsetter hans datter å være en veritabel sludderfontene. 7. november er hun hovedattraksjon på Alternativmessen på Lillestrøm:

Alternativt Nettverk og magasinet Visjon er stolte av å presentere Skandinavias største alternativmesse, med bl.a:

Prinsesse Märtha Louise

Sammen med Elisabeth Samnøy presenterer Prinsessen foredraget:

"Lytt til hjertet. Vi mennesker mister kontakten med oss selv av ulike årsaker. Dette gjør også at vi mister den naturlige kontakten med alt rundt oss som naturen og skytsengelen vår. Det første steget for å gjenoppta denne kontakten, er å åpne opp for et ærlig møte med deg selv og ditt eget hjertet. I dette foredraget vil du få en smakebit av å lytte til ditt eget hjerte gjennom enkle meditasjoner."

Skaaaaaal vi se. Lytte til hjertet mitt .......... Næh, det ser ut som jeg står over, gitt.
_____

Ari-mann i full blomst

Ari Behn har sendt e-post til VG (som har illustrert saken med et over kanten absurd bilde av påfuglen som bruser med de litterære fjærene):

- Jeg var nødt til å ta bladet fra munnen, ettersom jeg jo for øyeblikket er godt i gang med å røyke ut mine mange motstandere, sier Ari Behn i en e-post til VG Nett onsdag formiddag.

Ifølge Ari-mann selv, er hans stadige medieutspill til plage for familien hans. ("Det har vært en påkjenning for alle i min umiddelbare nærhet. Jeg handler utelukkende på egne vegne.") Kan det være fordi det aldri er hyggelig å omgås paranoide mennesker?

Høydepunktet er dog dette:

... Han sier at han verdsetter de mange støtteerklæringene som har kommet etter at han tok et oppgjør med Carl-Erik Grimstad i VG for et par uker siden.

- Det setter jeg stor pris på, all den tid jeg i årevis har følt meg totalt alene i et voldsomt mørke, forsøkt tilsidesatt på vent som et hittegodsbarn uten tilhørighet hverken i forfatterkretser eller blant folk flest i en uvirkelig mellomposisjon. Det kan mest sammenliknes som en ørkesløs vandring til sydpolen mutters alene, år etter år, beskriver Behn.

Det er godt å vite at han ikke må livnære seg av sine litterære evner. Kanskje han skulle vurdere et gartneri? Han skriver i det minste blomstrende nok ...
_____

Oppdateringer:

Dagbladet har gravd opp en haug med eksperter, som alle sammen sier varianter over "dette var ikke så lurt, men det er ikke sååå dumt heller". Kjedelig.
_____

Og det slår meg: Denne ørkesløse vandringen mutters alene til sydpolen år etter år, sammenfaller ikke den tilfeldigvis med at Ari-mann giftet seg inn i selveste kongefamilien og fikk tre barn? Ja, den gjør visst det. Er det dette man kaller å ikke se virkeligheten for bare ego?
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

Fra Snåsa til Slottet

Ingar Sletten Kolloen, forfatter av hagiografien om en mann fra Snåsa, skal skrive dronnings Sonjas biografi, melder Dagbladet.

Og jeg har. Overhodet. Ingen. Kommentar.

Se så flink.
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

"Snåsamannen kurerer finanskrisen"

Opplysningskontoret er i ferd med å bli (eller er muligens allerede blitt, eller kanskje begge deler) Norges morsomste humorblog. Kontorets kommentar til helseminsiterens sensasjonelle snåsamannkolikkbarnkureringssensasjon er kostelig:

Etter å ha vurdert opptil flere gjennomtenkte forslag fra ledende finansanalytikere, falt regjeringen tilslutt på en løsning som innebar at Snåsamannen Joralf Gjerstad gjennomførte en enkel håndspåleggelse av statsbudsjettet.

Ikke lenge etter at Snåsamannen hadde rørt ved den tykke dokumentbunken begynte hjulene i AS Norge igjen å rulle sakte framover. Underskuddet på handelsbalansen rettet seg opp i løpet av morgentimene, og fastlandsøkonomien hadde ved lunsjtider i dag endelig karret seg på fast land. Og bærekraften i økonomien blir stadig kraftigere og kraftigere.

Og denne er ubetalelig:

Høyres Jan Tore Sanner var raskt ute med å legge sitt ene ansiktsuttrykk i en fold og dirre med underleppen, hvorpå han også satt noen ord sammen i en setning.

Les også deres sak om Ari Behn:

Norges Narsissistforbund (NNF) hyller Ari Behn for åpenheten han har vist når han den siste uken har stått fram med sitt sykelige oppmerksomhetsbehov. - Vi narsissister kjemper daglig mot samfunnets fordommer, for eksempel at andre enn oss er midtpunkt i universet, sier daglig leder Frode Bruun-Brandtzæg.

... Bruun-Brandtzæg avslutter: - Ari Behn har vist oss alle at narsissister fortsatt kan stå oppreist og se seg selv i speilet. Lenge.

Kontoret er herved på plass i blogrullen.
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

Ari-mann og de slemme forfølgerne

Finn Erik Vinje er blitt pensjonist og blogger og synes, i likhet med alle jeg noen gang har diskutert temaet med, at Prinsesse Märtha og Ari-mann, den antroposofiske påfuglen, gir sine barn litt ... annerledes navn.

Skjønt, Vinjes karakteristikk er "bisarre" og "aparte". (Dagbladet omtaler saken, VG siterer Dagbladet.)

For de av dere som må ha glemt det, heter døtrene altså Emma Tallulah, Maud Angelica og Leah Isodora.

Vinjes uttalelse får påfuglen til å bruse med fjæra i ren opphisselse:

— Vinje har gang på gang vist at han har en politisk motivert kritikk mot meg og min familie. Dette har pågått i mange år, og er ikke noe nytt.

— Hva mener du?

— Jeg vil ikke utdype det videre, utenom å konstatere at dette ikke handler om språkpolitikk.

Det er for all del forståelig at Ari-mann blir litt betuttet over at noen er kritisk til hans døtres navn. Men begynner han ikke å bli en smule for paranoid nå? Vinje sier tross alt ikke annet enn det svært mange tenker om saken.

Hver gang Prinsessen & Påfuglen har annonsert barnas navn, har jeg brutt ut i ukontrollert fnising. Og jeg har ikke vært alene. Det har tidvis dreid seg om rene fnisekor.

Jeg er selvsagt på det rene med at det kun skyldes at vi er et folk av intolerante, innfule, jantelovpregede surpomper, som ikke innser prinsessens åndelige dybde og påfuglens friske, livsbejaende genialitet. For all del.

Ikke desto mindre: Hvis Vinje er ute etter Ari og hans familie, har han mange med seg.

Stakkars Ari-mann. Det kan ikke være lett å være en ener blant oss middelmådighetene, en stjerne i den norske rennestenen, et lys blant oss som hyller mørket.

Han hadde fortjent et bedre folk enn oss.
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

Nå tar vi visst Ari mindre seriøst

Hva var det som manglet i Soga om Staute Ari mot Grimme Grimstad? Jo, selvsagt: merkevareeksperter. Hva skulle vi gjort uten dem?

Heldigvis er VG seg sitt ansvar bevisst, så nå har vi kloke utsagn som:

"... den helhetlige merkevaren Ari Behn, som inkluderer både forfatter-, kjendis- og prinsessegemalrollen, står ikke nødvendigvis styrket tilbake etter fire dager med krangel og sterke personkarakteristikker av Grimstad i rikspressen. Tvert i mot, mener merkevareekspert Ola Ronæss i MarkUp Consulting.

- Sterke merkevarer står for noe folk vil ta til seg. Det er noe folk vil hylle og være stolt av. Det han har gjort de siste dagene, har heller bidratt til å øke avstanden mellom Ari Behn og det norske folk. Han har gjort seg selv til en kuriositet, hvor folk bare lurer på hva det neste sprellet hans blir. Det gjør ham til en fargeklatt, men det gjør ham også til en som kommer til å bli tatt mindre seriøst, sier Ronæss til VG Nett."

Øke avstanden mellom Ari og det norske folk? Bli tatt mindre seriøst? Hvor er det disse menneskene oppbevarer hodene sine mellom hver telefon fra VG?

De fortjener for all del hverandre, hele gjengen: Ari-mann, Grimstad og Rosnæss i Mark Up Consulting. Men jeg tviler på at det går an å ta dem stort mindre seriøst enn de fleste allerede gjør.

Oppdatering: Elin Ørjasæther følger opp i Dagbladet, med en innsiktsfull betraktning rundt Ari-manns bruk av anonyme kilder: - Det er under Ari Behns verdighet.

Under hvaffornodada sa du?

Leve kongehuset!

Kampene raser i Oslos gater. Småunger innrømmer at de er blitt sendt på jakt etter jøder. I Kongo dør tusener hver uke. På Gaza er det heller ikke nettopp rolig. Og det er visst en viss uro i internasjonal økonomi.

Det er med andre ord deprimerende tider. Da er det godt vi har kongehuset.

Før var jeg republikaner. Med årene er blir jeg stadig mer begeistret for monarkiet. Det er en innrømmelse av at vårt statssystem i sin kjerne er absurd -- av at rasjonaliteten bare strekker så langt. Og man kan mene mye rart om Ari Behn, men den antroposofiske påfuglen passer udmerket inn. Som sådan er hans kommentar til VG om sin konflikt med Carl-Erik Grimstad passende:

- Dette er en personlig vendetta mot Grimstad, foranlediget av hans gjentatte usaklige og personlige angrep på min familie og meg. Det har ingenting å gjøre med markedsføring av en bok.

Grimstad har som kjent skapt seg en karriere på å ta kongehuset på alvor. Hvilket selvsagt er en absurd posisjon. I møte med Behns kritikk spiller han Gaza-kortet:

- Midt i denne krisen som fortjener alle kulturarbeideres udelte fokus, finner kongens svigersønn det for godt å lansere en kommende bok blant annet ved å servere meg en skittpakke i landets største avis.

Én ting skal de to tullebukkene ha: De fortjener hverandre.

Og det er unektelig ganske underholdende. Vi trenger det i tider som disse. Leve kongehuset!

Englene, kirker og meg

Hans-Christian Holm (heretter HCH) kommenterer min kommentar til Astarte educations kommentar til Dagbladets kommentar om deres (Astartes altså) engleskole for barn. Han tar opp en del interessante spørsmål, så jeg velger å svare i form av en egen post.

HCH skriver: ”Arnfinn, jeg syns de «se så teite disse religiøse avvikerne er»-postingene dine begynner å bli noget suspekte. Det kan virke som du mener at protestantisk kristendom i skandinavisk statskirkelig tapning på et eller annet vis ikke er teit (men kanskje litt fornuftig og rasjonelt?), samtidig som f.eks. engleskoler og enkelte katolske grupperinger er det.”

Og det er for så vidt en grei oppsummering av hva jeg mener, i det minste hva hovedtrekkene angår.

HCH legger til: ”Kan du forklare hvorfor de katolske grupperingene og engleskoler skulle være teitere enn det norsk statskirke har å tilby?.”

Jeg kan i det minste forklare hvorfor jeg anser dem som teitere (selv om jeg muligens ville valgt et annet ord): HCH setter opp tre størrelser, hvorav to er hentet fra ferske poster på denne bloggen: katolske tradisjonalister og Astarte education, heretter kalt Engleskolen. La meg ta de siste først.

Jeg er (noe som neppe kan komme som en overraskelse, tatt i betraktning at denne bloggen skrives på Human-Etisk Forbunds tid) på ingen måte enig med Den norske kirke i ett og alt. For eksempel tror jeg ikke på gud. Og jeg er svært kritisk til en del av privilegiene som er blitt kirken til del. Men jeg respekterer at mange mennesker tror på en gud. Og jeg anser Den norske kirke for en institusjon som, ut fra sine forutsetninger, er seriøs, ansvarsfull og, for de troende blant dens medlemmer, viktig.

I motsetning til dette, opplever jeg Märtha og engleskolen hennes som uansvarlig, spekulativ og useriøs. Deres lemfeldige omgang med ideer og forestillinger er blottet for konsistens og helt konsekvensløs. De slenger rundt seg med store ord og fascinerende ideer, men gjør ikke noe forsøk på kritisk selvrefleksjon. Alt dette i motsetning til Den norske kirke.

Kirken og skolen er begge religiøse fenomener, og som sådan omgås de med det religionsforskere ynder å omtale som transcendente forestillinger. Jeg foretrekker å kalle dem overnaturlige, men dette er utvilsomt et fellestrekk. Slik sett er det fra et ateistisk ståsted grunn til å være kritisk til dem begge, men det betyr ikke at man skal være kritisk på nøyaktig samme måte.

Som kultur- og religionshistoriker anser jeg det som kalles metodisk agnostisisme som den eneste forsvarlige måten å tilnærme seg religiøse fenomener på. Det vil si at det ikke er noen verdimessig forskjell på Den norske kirke og scientologene, rent faglig sett.

Som humanist tar jeg med meg dette perspektivet, men virkeligheten er vesentlig vanskeligere enn som så, både fordi det i praksis er stor forskjell på Den norske kirke og scientologene, ikke minst moralsk sett, og fordi jeg som ansatt i HEF også forholder meg til at forbundet har et livssynspolitisk og et dialogorientert arbeid. I disse sammenhengene spiller de praktiske forskjellene mellom religiøse grupper en avgjørende rolle.

Da er det forskjell på Det mossasiske trossamfunn og neokabalister av Madonna-typen. Det er forskjell på Den norske kirke og forskrudde katolske tradisjonalister. Og det er forskjell på Islamsk råd og Det muslimske brorskap.

Fra et rasjonalistisk ståsted er det grunn til å være kritisk til enhver som avfeier kritisk tenkning og vitenskapelig metode som de beste måter å frembringe kunnskap på. Men her er det da også enorm forskjell mellom systematisk teologi og prinsessens tåketale. Det er aspekter ved teologien det er god grunn til å være kritisk til, men den er på mange måter både rasjonell, objektiv og fornuftig. Det kan til og med argumenteres godt for at den er del av den moderne vitenskapens grunnlag.

Hvilket avslutter mine betraktninger om hvorfor Engleskolen er teitere enn Den norske kirke. På ett punkt nær: En tilleggsgrunn til å være kritisk til skolen er at prinsessen her grovt misbruker sin særskilte samfunnsposisjon til å fremme ukritisk vrøvl.

Her ligger vekten på prinsessen og ikke vrøvlet. Jeg ville vært like kritisk om hun brukte sin posisjon til å fremme katolisisme, metodisme eller islamsk mystikk. Når vi nå holder oss med et kongehus og derigjennom offentlige personer som prinsessen, påhviler det henne et visst ansvar for hvordan hun bruker denne rollen. Det ansvaret har hun ikke vist seg verdig.

Så over til en ganske annen kopp te: De katolske tradisjonalistene.

HCH skriver: ”Om jeg skal dømme utfra innlegget ditt om sedevakantistene, er det ikke sjølve innholdet i den og den formen for religiøs overtro som er avgjørende for om du mener noe er ekstra teit, men graden av avvik fra den og den religiøse overtroiske tradisjonen, gjerne med referanse i den lokale overtroen som tradisjonelt har dominert der du lever sjøl, protestantismen. Det vitner ikke om noen særlig objektiv, fornuftig eller rasjonell innstilling.”

Nå skrev jeg primært om Pius X-selskapet, som ikke er sedevakantister (de innrømmer at paven er legitim, de bare liker ham ikke).

Det er dog flere grunner til at katolske tradisjonalister er verdt omtale. En av dem er ganske enkelt at de er interessante, som et eksempel på genuint reaksjonære, demokratifiendtlige og modernitetsfiendtlige tankeformer. Et annet er at de ofte trekker svært ubehagelige politiske konklusjoner av sin religion. Som den dype antisemittismen som preger deler av tradisjonalistmiljøet.

HCH har rett: Det er ikke selve innholdt i troen som gjør at jeg finner tradisjonalistene flere hakk mer problematisk enn den katolske kirke. Det er først og fremst at svært mange av dem har ekstreme politiske holdninger.

En tredje aspekt er at de er et ekstra merkelig eksempel på de organisatoriske og institusjonelle irrgangene som preger Den katolske kirke.

Når sedevakantistene blant dem mener at paven er illegitim, er det fascinerende ikke fordi jeg mener paven er Peters direkte avtager her på Jorden, men fordi jeg som ansatt i en organisasjon er interessert i deres indre, institusjonelle liv. Når jeg anser paven som legitim, er det ut fra et organisatorisk, ikke et religiøst ståsted. Paven er legitim fordi han er utpekt på den organisatorisk etablerte måten.

De organisatoriske aspektene ved tradisjonalismen finner jeg først og fremst underholdende, selv om de selvsagt er konsekvenser av deres teologiske oppfatninger.

At HCH ikke finner meg særlig objektiv, fornuftig eller rasjonell, tar jeg heller lett på.

Til slutt skriver HCH: ”Jeg merker meg at Bjørn Are nikker og humrer når du kommer med innlegg som dette, symptomatisk nok.”

At Bjørn Are Davidsen og jeg er enig om en del ting, kommer neppe som noen overraskelse, selv på HCH. Jeg skjønner at det er vanskelig for noen å takle at humanister og kristne kan finne sammen i en del spørsmål, men opplever i grunnen ikke at det sier mest om meg.

Engler nå igjen

Dagbladet har fått e-post fra Elisabeth Samnøy, hennes høyvelfjolsenhet Märtha Louises sidekick på englesk..., nei, sorry, ved Astarte Education. Det er oppbyggelig lesning:

- På bakgrunn av de siste dagers presseoppslag om Astarte Education - eller Engleskolen som noen kaller oss - vil vi få presisere: Astarte Education er tuftet på tanken og ideen om at et hvert menneske har sin egenart og sin egen indre kraft. Det gjelder naturligvis både voksne, ungdom og barn. I alle livets faser har vi behov for å bygge vår identitet, vårt eget jeg. Astarte Education er opptatt av å tilrettelegge, med ulike metodikker og verktøy, for at det enkelte individ både for egen del og i sin relasjon med andre - mennesker og natur - finner sin egen sannhet, sin kjærlighet. I ungdomsårene er det kanskje viktigere enn noen gang, og Astarte Education vil gi sitt bidrag til ungdoms personlighetsutvikling.

Og det var jo fryktelig ... betryggende ... ?

Prinsessen og englebarna

Hennes ikke-lenger-kongelige-høyhet, den ikke desto mindre høystærede fru Behn, har utvidet englevirksomheten, kan Dagbladet fortelle, med henvisning til hofforganet Se & Hør.

Hennes høyvelbårenhet holdt sist helg "... en lettversjon av det omstridte kurset for barn helt ned i 12-årsalderen" hvor "Englene åpenbarte seg for barna. De lærte å se skytsenglene til kuer, sauer og hester. I tillegg lærte barna å se auraen rundt mennesker". Alt dette ifølge "... ukebladets anonyme og sentralt plasserte kilde".

Hennes umåtelige storhet var tydeligvis på det rene med at det hele var litt problematisk: "Deltakerne ble bedt om å møte første dag etter sommersolverv, og kurset skal har foregått i hemmelighet under bevoktning av livvakter hos et ektepar på en gård i Lier. Forklaringen på den strenge bevoktningen skal ha vært å holde pressen unna."

Ytterligere kommentarer fremstår som fånyttes. Av og til overgår virkeligheten de mest burleske fantasier. Skjønt, jeg tviler på om hennes fjollethet ville kjenne igjen virkeligheten om den hang og dinglet fra hennes høyvelfjolsne nesetipp.

Bli hjemme, Harald

Årets første Humanist er sendt til trykk og jeg er i gang med den langsomme tilbakevendingen til virkeligheten. Tiden er med andre ord inne for å blogge igjen.

Jeg begynner dog forsiktig. Ragnar Kvam jr. har en kommentar i dagens Aftenposten, hvor han tar til orde for at kongehuset ikke bør beære OL i Kina med sin tilstedeværelse. Og selv om det innebærer å følge i fotsporene (eller strengt tatt å ikke følge i de manglende fotsporene til) prinsen av Wales, bør man ta innover seg at selv en intellektuell lodott kan gjøre de riktige valgene nå og da.

Jeg er med andre ord veldig, veldig, veldig, veldig, veldig enig med Kvam.

Engler nå igjen

VG har slått klørne i et intervju med Prinsessen på Bålet (PpB), også kjent som Märtha Louise, som kommer på trykk i november-utgaven av bladet Henne.

PpB er som kjent lite begeistret for pressens omtale av hennes skole-virksomhet. Ikke minst har hun et horn i siden til Trygve Hegnar. Følgende kommentar er særskilt kostelig:

- Det er like fjernt at Trygve Hegnar skal uttale seg om det jeg holder på med, som det ville være hvis jeg uttalte meg om økonomi, som jeg ikke har noen bakgrunn for å si noe om. Da kunne jeg - for å sette det litt på spissen - si at «makroøkonomi finnes ikke», for dette skjønner jeg meg ikke på.

Her burde jeg skrive noe vittig, men sitatet synes umulig å overgå.

Grepet er forøvrig brukt med mer stil (om enn like tåpelig innhold) av André Bjerke, i en festlig novelle om en forsker som hevder at sex ikke finnes.

Men om grepet enn er tåpelig, er det ganske underholdende. Den Tvilsomme inviterer derfor til en liten konkurranse i kommentarfeltet, om hvilke andre ting som kan tenkes ikke å finnes. Jo dårligere argumenter, jo bedre!

Kongelig kaos

Slottet tegner og forklarer til Nettavisen for å redegjøre for Mari Sørlis roller: – Mari Sørli er ansatt ved Det Kongelige Hoff som Protokollrådgiver for Prinsesse Märtha Louise. [...] Stillingsprosenten til Mari Sørli ved Det Kongelige Hoff er 60 prosent. Resten av hennes arbeidstid går til Kulturformidlingen.

Kulturformidlingen er, ved siden av å være et elendig navn, firmaet til prinsessen.

Og på spørsmål om hvem som lønner Sørli: – Det Kongelige Hoff betaler lønnen til Mari Sørli, og i den grad hun utfører arbeid for Prinsessens Kulturformidling blir lønnskostnadene refundert av Kulturformidlingen.

Det hele høres ut som oppskriften på en uløselig floke. Særlig siden prinsessen i henhold til Brønnøysundregistrene er eneste ansatte i firmaet hennes ...

(Og nå lover jeg å ikke skrive et ord til om kongelige. Antagelig.)

Engler og sekretærer

Den Tvilsomme gikk for et par poster siden til det for ham skremmende skritt å ta prinsesse Märtha i forsvar. Siden det har hun sannelig klart å havne i pressens søkelys igjen. Og igjen.

Gårsdagens storm rundt hennes utsagn om likestillingens kår hertillands, kan tyde på at hun er i ferd med å få samme status som George Bush i pressens øyne. Det kan virke som de nå konsekvent tyder henne i verste mening, for å få henne til å fremstå som dummere enn hun er. (Litt som norsk presses tåpelige oppslag for noen uker tilbake, om at Bush trodde Mandela er død. En sak Are Slettan kommenterte på utmerket vis på NA24.)

Nei, det er ikke slik at like lang utdanning resulterer i lik lønn, som var et av eksemplene man i går tydde til for å demonstrere Märthas antatte tilbakeståenhet. Men det er i hovedsak slik at lik jobb i samme bedrift medfører lik lønn. Så kan man diskutere i det vide og brede hvorvidt Staten bør lovfeste lik lønn for jurister og sykepleiere. (Det bør den ikke.) Det betyr ikke at Märtha er dum, bare at hun ikke har verdens beste rådgivere. (Og akkurat det har er jeg neppe alene om å ha hatt en mistanke om lenge.)

Og når vi snakker om prinsessens rådgivere ...

Ved Märthas side da den mye omtalte uttalelsen falt, stod hennes sekretær, Mari Sørli. Hvilket er litt rart, for prinsessen var i Sverige for å promotere sin næringsvirksomhet, mens Sørli vitterlig er ansatt av Slottet som protokollsekretær for Märtha - i egenskap av prinsesse. Nettavisen går Sørli nærmere etter i sømmene, og mye tyder på at prinsessen, til tross for at engleskolen ikke lenger har adresse Slottet, fortsatt sliter ikke så rent lite med å forstå forskjellen på sine ulike roller.

Og Sørli? Hun svarer "ingen kommentar" til krampa tar henne. Men det går sikkert bra, for i tillegg til å fotfølge Märtha, driver hun egen virksomhet som healer ...

Sympati med englene

Den Tvilsomme er hel tilbake fra Polen. Unge Søderlind ble vel giftet bort og vi andre gjorde et hederlig forsøk på å spise oss i hjel. Polsk mat, polske porsjoner og polske priser er en farlig kombinasjon for en så lettpåvirkelig person som meg.

Vel tilbake er engledebatten i god gang - nok en gang. Og dette hadde jeg aldri trodd at jeg skulle sette på skjerm, men min sympati er helt og holdent med Märtha.

Boksaken dreier seg om et opplagt misbruk av prinsessens navn og bilde, i rendyrket kommersiell hensiktet. Den eldre Staffs forsøk på å gjøre dette til en ytringsfrihetssak, er direkte patetisk. Det samme er Trygve Hegnars forsøk på å bedrive tankelesning for å redegjøre for hennes motiver.

Märtha kom ikke nettopp heldig ut av sommerens engledebatt; særlig tok hennes sutring over pressen seg dårlig ut. I denne sammenheng er det uvesentlig. Også kongelige har krav på beskyttelse mot slik misbruk.

Så kan man alltids diskutere om hun burde hevet seg over saken.