Jeg er av og til blitt beskyldt for å ha kuriøse interesser. Det er selvsagt kun ondsinnet sladder. Men jeg tilstår å være interessert i antisemittisme, katolisisme, høyreekstremisme og sekterisme. Og da er det få ting som er mer fascinerende enn katolske tradisjonalister, som uproblematisk klarer å ta alt dette opp i seg.Noen er bare sprø, som de ulike gruppene av sedevakantister (dagens ord fra meg til dere). Det vil si de som mener pavene etter Det annet vatikankonsil er illegitime og at pavestolen derfor står tom. Litt mindre sprø, men desto mer fascinerende, er Pius X-selskapet, som ble innstiftet av mannen på bildet, Marcel Lefebvre, 1969. (Hvilket gjør at de ofte omtales som lefebvrister.)
En stund hang de med i utkanten av Romas fold, men Lefebvre ble hevet ut av kirken i 1987, etter å ha viet fire nye biskoper, i strid med pavens instruksjon. Biskopene ble også kastet ut, og bispeutnevningene erklært legitime men ulovlige. Det vil si at de er å anse som biskoper, men fordi måten det skjedde på var i strid med pavens instruksjoner, er de utstøtt av kirken.
(Dette er litt morsomt: Bispeverdigheten innen den katolske kirke overføres fra biskop til (ny) biskop, i en slags teologisk sisten. Som biskop kunne Lefebvre utpeke nye biskoper, men i og med at han gjorde det i strid med Roms ønsker, kunne de kastes ut etter at det var skjedd. Dermed de legitime biskoper, men de kunne kastes ut på grunn av måten det var skjedd på.)
Uansett: Det er mulig deler av selskapet nå er på vei inn i Den katolske kirke igjen. Noe av striden (men på langt nær hele) knyttet seg til forbudet mot den tradisjonelle, latinske messen. I og med at paven har åpnet for denne igjen, byr det på en mulighet for Pius X-selskapets medlemmer til å trå inn i kirken på ny med sin verdighet i behold.
De har ut måneden til å svare på om de aksepterer pavens betingelser. Damian Thompson har mer om saken.
Det som synes klart er at deler av selskapet helt sikkert ikke vil tre inn i kirken igjen. De mest rabiat reaksjonære kreftene, som den engelske biskopen Richard Williamson, som mener Sound of Music er pornografisk og advarer kvinner mot å gå i bukser og ta høyere utdannelse, og de mest høyrevridde og antisemittiske franske delene, vil ganske sikkert forbli på utsiden. Men det er mulig de mer moderate delene er klare for å på ny tre inn i Romas fold.
Det er med andre ord spennende tider. Jeg skal holde dere oppdatert!
(Hvis du har sett filmen The Statement, med Michael Caine og Tilda Swinton, gir den et ondsinnet men interessant bilde av franske tradisjonalister.)
5 kommentarer:
Er det så mye sprøere å mene at pavene etter Det annet vatikankonsil er illegitime, enn å mene at pavene etter Det annet vatikankonsil er legitime? Og når en i utgangspunktet går rundt og tror at mennesket er hensikten med universet, og at universet skal gå under in a blaze of glory for at en håndfull mennesker så skal kunne leve evig, er vel en pave fra eller til uansett ikke spesielt utslagsgivende på sprøhetskontoen.
Ellers forbinder jeg antisemittisme, høyreekstremisme og sekterisme vel så mye med protestanter som med katolikker. Det er vel få religiøse retninger som overgår protestantismen i sekterisme. Når det gjelder antisemittisme og høyreekstremisme, syns jeg protestantene har sluppet skandaløst lett unna. Mange tror f.eks. at den tyske nazismen var noe katolikkene i det konservative sør stod for, mens det i virkeligheten var protestantene i nord som på sitt fine vis holdt den antisemittiske tradisjonen fra Luther i hevd. Grunnlovsfedrene våre var jo også på den galeien, da de tradisjonen tro erklærte evangelisk-luthersk kristendom, antisemittisme og antikatolisisme i ett åndedrag i den skammelige paragraf 2.
Hans-Christian: I det store og hele har du rett hva antisemtiisme og protestantisme vs. katolisisme angår, men Pius X selskapet er nå en gang både rablende reaksjonært og har en stor andel reale antisemitter.
Hva paven og legitimitet angår: Ja det er sprøere å hevde at pavene er illegitime enn legitime. Ganske enkelt fordi de er utpekt i henhold til en etablert prosess i kirken. Og tro meg, en del av sedevakantistene er svært, svært sprøe, som nøttekakene i Pius V-selskapet. (Som brøt ut fra Pius X.)
Nåh, om det er tradisjonen og graden av avvik fra den som er bestemmer sprøhetsgraden, så. Jeg trodde egentlig det var andre kriterier, men det kommer jo så klart an på perspektivet. Liksom.
The Statement var en interessant film, også fordi den jo skildret de deler av fransk ytre høyre som anser den franske republikken som en slags okkupasjonsmakt.
Jeg har inntrykk av at det er betydelig overlapping mellom franske monarkister og tradisjonalister. De lengter tross alt begge etter en tid som er uvegerlig over. Hvilket er greit nok. Problemet er en del av de politiske ståstedene de faller ned på.
Legg inn en kommentar