torsdag 19. juni 2008

Og der gikk Haga

Og der gikk Åslaug Haga av, med henvisning til sin helse.

Jeg har når sant skal sies aldri vært særlig begeistret for henne. Hun har alltid fremstått som i overkant selvtilfreds og har en tendens til å bli svært hoven når hun får kritikk. Akkurat det siste har nok vært en avgjørende faktor for at media beholdt det kritiske søkelyset på henne når hun først var havnet i det.

Det får så være, det jeg lurer på er dette: Hva er det som gjør at sentrale politiske aktører takler mediene så dårlig som Haga her har gjort? Hvordan kunne hun tro at hun skulle slippe unna med rene løgner når kritikken første begynte å komme?

Det er som med Manuela Ramin Osmundsen: Hadde hun tilstått uforbeholdent fra første stund, ville saken vært ute av verden som den ubetydelige detaljen den er (og langt mer ubetydelig i Hagas tilfelle). OK, så hadde hun trikset og fikset litt, men det har mange gjort. Og det er ikke vanskelig å få forståelse for at byråkratiet irrganger kan være i overkant krunglete.

Men da hun gikk fra å være en trikser og fikser til å bli avslørt som en ren løgner, noe som skjedde da hennes tidligere leietager stod frem i går, var løpet i realiteten kjørt. Det hjelper ikke at det man lyver om er relativt uviktig. Problemet er løgnen i seg selv.

Dermed viste Haga at det er fler enn Ramin Osmundsen som kan kunsten å gjøre et problem til en katastrofe. I det minste for henne selv.

Så er det bare å vente på hva som skjer i barneombudssaken ...

1 kommentar:

Strappado sa...

Manuela kunne man i det minste ha en viss sympati med, fordi hun ikke opptrådte så arrogant.

Haga er det virkelig vanskelig å få sympati for, og da Stoltenberg stod på TV og sa at den som er mest ivrig på å få ordnet opp er Haga selv, da måtte jeg bare le.