Lørdag viste jeg som annonsert trynet mitt på TV2, for å mene noe om Narnia, C.S. Lewis og kristendom. Eller noe sånn.Jeg satt på t-banen da innslaget gikk og det virker ikke som TV2 har planer om å legge det ut på nettet, slik de påstod overfor meg, så jeg har ikke sett det. Men de har en slags oppsummering av saken på nettsidene sine.
Der fremstår jeg som omlag den surmagede kritikeren de hadde castet meg som. Hvilket er greit nok. Jeg sa alt dette. Jeg sa en hel del annet også, men det er nå sånn verden er.
Men rettskrivingen, mann, rettskrivingen ... Den er i sannhet demonisk.
7 kommentarer:
Jeg så dessverre ikke dette (var borte og glemte greia), men interessant hvordan de følger sin egen dreiebok med stereotypier av filmen, ateister og kristne, for ikke så si av hvilke stavemåter som er mest naturlige for de som leser TV2-nyhetene.
Det sier antagelig også noe at jeg etter å ha lest artikkelen ennå ikke har fått innfridd forventningene om å få vite noe lettere substansielt basert på overskriften "Slik skal Hollywood-filmen frelse folk".
Det som tydeligvis er tendensiøst, fanatisk og (verst av alt) frelsende er altså at
a) "filmen brukes i kristne kretser som en del av religionsundervisningen"
- Du verden! Skal kristne få vite noe om kristen tro nå også?!
b) "Filmselskapet <...> samarbeider nemlig tett med amerikanske religiøse ledere, for at de skal snakke med sine menigheter om filmenes kristne budskap"
- Du store alpakka!
c) ""Narnia”-filmene, bygger på forfatteren C.S. Lewis’ bøker ved samme navn. Her spiller barn hovedrollen i en verden hvor dyr kan snakke, og hvor ondskap blir bekjempet av det gode. Dette er et budskap som amerikanske kirkeledere setter stor pris på."
- Hva blir det neste?! Det går da ikek an at kirkeledere kan mene det er bedre å være god og snill enn slem og vill?
d) "En annen god grunn til å gå og se denne filmen, er for å fortelle Hollywood at vi vil støtte filmer som har kristelige verdier og som er godt for våre familier. Jeg vil fortelle dere at den nye filmen ”Prins Caspian” vil bli en av de beste filmene, og folk vil gå og se den. Og vil må bruke denne gylne muligheten til å fortelle dem om Gud og Jesus Kristus, forteller pastor Rijfkogel i en av instruksjonsvideoene som spres over internett".
- Rystende! Bare navnet på pastoren avslører jo hvilken side han står på.
Den eneste som siteres på noe som ev. berører overskriften er denne dyslektiske folkoristen som får fram at "Lewis mente dette var en måte å snike kristendommen inn i barna på. Frodi dagens barn kunne så lite om kristendom, så kunne man skrive denne typen bøker og få kristendommen inn bakveien."
Hvilket TV2 utlegger til noe forkastelig. I det hele tatt, at noen vil bruke en bok eller film til å formidle noe man tror på, bare må være forkastelig i vår opplyste tid.
Det neste blir vel at nyhetskanaler forsøker å snike inn holdninger og synspunkter på folk.
Blir vel noe blogging fra min side om dette også. Slik at jeg kan frelse noen.
Jeg skjønner ikke dette helt... Hva er så sensasjonelt med at det er et visst kristent budskap i noe som er skrevet av C.S. Lewis? Når du leser noe av ham vet du vel hva du får? Han var jo ikke akkurat ateist.
Det gjorde eigentleg vondt å lese den teksten. Språååkvaaask.
Når det gjeld vinklinga så er det vel ikkje anna å vente frå TV2? Dei gjekk vel tom for originale tankar og idear på 90-talet ein gong ;-)
"Det som tydeligvis er tendensiøst, fanatisk og (verst av alt) frelsende er altså at"
Det står da ingenting i artikkelen om hverken fanatisme eller at noe frelsende er "verst av alt"? Det er mulig jeg er vanskelig her, men jeg synes det er ganske mye overdreven paranoia og vrangvilje ute og går her. Det er, for å si det sånn, interessant hvordan noen følger sin egen dreiebok med stereotypier av media og journalister ...
Og punktvis:
a) Det er ikke noe galt at kristne får vite om kristen tro (og det står heller ikke i artikkelen). Men det kan jo være greit for ikke-kristne å vite at filmen de vurderer å se er et stykke kristenpropaganda?
b+d) Jeg synes de relasjonene som beskrives mellom filmselskapet og religiøse ledere, hvor filmselskapet lar pastorer stå for markedsføring av filmen mens , er et ganske interessant fenomen. Ikke nødvendigvis ubetinget farlig, (og igjen: det påstås heller ikke i artikkelen) men absolutt verdt å belyse - på samme måte som det er verdt å belyse hvordan sponsorer styrer hvilken bil James Bond kjører, og hvordan det amerikanske militæret støtter filmer med "riktig" budskap om soldatlivet.
c) At det er bedre å være snill enn slem er en ting. (Og noen påstand om det motsatte finner jeg heller ingen spor av i TV2s artikkel) En oppfatning av godhet og onskap som sjablonmessige svart-hvitt-fenomener er noe helt annet.
"Hvilket TV2 utlegger til noe forkastelig. I det hele tatt, at noen vil bruke en bok eller film til å formidle noe man tror på, bare må være forkastelig i vår opplyste tid."
Forkastelig å formidle noe man tror på? Det finner ikke jeg noe om i artikkelen.
Men det nå da være lov å være uenig i noe andre tror på? Eller er det uproblematisk å spre et hvilket som helst budskap, bare man tror på det?
Noen frelsende kommentarer til Johan:
"Det som tydeligvis er tendensiøst, fanatisk og (verst av alt) frelsende er altså at"
Det står da ingenting i artikkelen om hverken fanatisme eller at noe frelsende er "verst av alt"? Det er mulig jeg er vanskelig her, men jeg synes det er ganske mye overdreven paranoia og vrangvilje ute og går her. Det er, for å si det sånn, interessant hvordan noen følger sin egen dreiebok med stereotypier av media og journalister ...
Jepp, der har jeg kjørt meg inn på et spor som jeg står låst fast i. Når jeg reagerer med å ta den såpass ironisk ut, er det fordi jeg oppfatter overskrift (der "frelse folk" altså er brukt som lokkemat, og ikke fordi TV2 oppfatter det som noe positivt eller nøytralt) og innhold mer enn en smule tendensiøst (selv om de selvsagt har rett/plikt til å skrive om budskap i filmer og interessegrupper som støtter ting). Og der det samtidig er lite saklig samsvar mellom omtalte overskrift og innhold.
Og punktvis:
a) Det er ikke noe galt at kristne får vite om kristen tro (og det står heller ikke i artikkelen). Men det kan jo være greit for ikke-kristne å vite at filmen de vurderer å se er et stykke kristenpropaganda?
Ja, hvis den hadde vært det, eller det hadde vært det mest sakssvarende å kalle den. Men artikkelen kommer ikke med et eneste eksempel på hva i filmen som ev. er det. Nå har jeg lest boka atskilige ganger, og der er det klare analogier til kristen tro. Lewis ønsket utvilsomt - også (han hadde mange ønsker) - å skape positive vibber til kristen tro. Å kaller det propaganda (med alle de assosiasjoner folk får til uttrykket) blir imidlertid for drøyt/tendensiøst/propagandamessig.
b+d) Jeg synes de relasjonene som beskrives mellom filmselskapet og religiøse ledere, hvor filmselskapet lar pastorer stå for markedsføring av filmen
La oss si det slik at Disney-konsernet aldri har satt seg fysisk til motverge mot å la andre gupperinger (av ymse slag) hjelpe dem med markedsføring. Men å si at de står for markedsføring(en?) av filmen blir igjen lettere drøyt. At noen kan tolke oppslaget til at det finnes en (u)hellig allianse mellom Disney og kristne (selv om du sier at det egentlig ikke sier det), antyder vel at jeg kan ha et poeng eller tre.
c) At det er bedre å være snill enn slem er en ting. (Og noen påstand om det motsatte finner jeg heller ingen spor av i TV2s artikkel) En oppfatning av godhet og onskap som sjablonmessige svart-hvitt-fenomener er noe helt annet.
Jepp, og derfor hadde det vært mer interessant om artikkelen hadde vurdert den type sider ved filmen. I stedet sier man kun noe klisjeaktig om at amerikanske kirkeledere setter "stor pris" på at "ondskap blir bekjempet av det gode". Uten å belyse hvorfor akkurat det budskapet (som er det eneste som konkretiseres) skal kunne "frelse folk".
"Hvilket TV2 utlegger til noe forkastelig. I det hele tatt, at noen vil bruke en bok eller film til å formidle noe man tror på, bare må være forkastelig i vår opplyste tid."
Forkastelig å formidle noe man tror på? Det finner ikke jeg noe om i artikkelen.
Da vil jeg si du har lest den dårlig, eller ikke sett sammenhengen den står i. Selv klarer jeg ikke helt å oppfatte ordbruk som "frelse folk", "instruksjonsvideoene som spres over internett", "snike" budskapet inn på barna, som uttrykk for en positiv aksept for å bruke en slik film til på formidle noe kristne tror på.
Men det nå da være lov å være uenig i noe andre tror på? Eller er det uproblematisk å spre et hvilket som helst budskap, bare man tror på det?
Problemet oppstår IMHO når man gjør en negativ sak (inkludert å fremstille Arnfinn som så surmaget) av AT noen forsøker å spre et "budskap".
Oppslaget inneholder nada prinsipiell tenkning knyttet til dine to avslutningsspørsmål (kanskje også fordi de har så opplagte svar at det er lite å selge TV-programmer på).
Men som Dan Brown stimulerer det jo til debatt. Og da kan som kjent det meste unnskyldes.
Johan: Jeg er i all hovedsak enig med Bjørn Are her. Det er ikke tvil i mine øyne om at TV2 ønsket å lage en sjokk-sak om grufulle amerikanske kristningers snikpropaganda.
Begrepsbruken og vinklingen er tungt ladet og det samme var spørsmålene jeg fikk. Sitatene mine er det sterkeste de fant blant mine ellerst stort sett velvillige betraktninger.
Det er selvsagt både legitimt og på sin plass å påpeke disse tingene, men TV2 ønsket å selge dem inn via en konstruert sjokk-vinkel.
Legg inn en kommentar