onsdag 18. juni 2008

Humanist i hus

Siste nummer av Humanist er som nevnt ute (jeg fikk mitt eksemplar med posten i går).

Jeg er ennå i ser-ikke-annet-enn-feil-fasen, men Bjørn Are Davidsen har spart meg noe av bryet med å reklamere, med en overstrømmende omtale.

Formuleringen "... i øyeblikket Norges mest tankevekkende og betimelige tidsskrift" ble nesten i overkant positivt. Der rødmes.

Bjørn Are er særlig begeistret for Bård Larsens artikkel. Han skriver:

Den viktigste er uten tvil Bård Larsens Pasient Europa, om Pascal Bruckners dystre fremtidsvisjon for et kontinent som snubler fremover mens det iherdig pisker seg selv for sine reelle og innbilte synder. Uten å se at andre kulturer ikke viser spesielt mye anger eller vilje til uforbeholdent oppgjør med egen fortid.

Ikke minst er dette flott etter de lettere uryddige og tilslørende reaksjoner Bruckners bok har vakt på deler av venstresiden.

Ellers inneholder bladet artikkelen "Nationaliteternes værste kloakslam" - Antisemittisme i Norge 1900-1940 av Humanists tidligere redaktør Terje Emberland, som nåtildags er forsker på Holocaust-senteret, mens Juristen Vibeke Blaker Strand har skrevet om forholdet mellom religionsfrihet og diskrimineringsvern og Egil Asprem ser nærmere på eksorsisme i moderne populærkultur. (Et tema som ikke er blitt mindre aktuelt den siste tiden, ettersom katolikkene i Norge har ansatt ny eksorisist og lutherske professorer er gått ut med støtteerklæringer.)

(Skulle noen føle for et abonnement, kan det bestilles ved å sende en e-post til humanistÆTThumanDÅTTno. Da får dere også de to foregående utgavene aldeles gratis.)

2 kommentarer:

Mad Mullah Hastur sa...

Eg burde få fingen ut og ta opp abonnement no når eg har blitt ærleg arbeidar ;-P

Bjørn Are sa...

Finne-feil-modusen er typisk i slike ferdigsituasjoner, ja.

Selv om jeg muligens selv snublende nær en finne-ingen-feil-modus, synes jeg nå at akkurat dette nummeret var det mest interessante jeg har lest (og/eller bladd i) av norske tidsskrifter på en stund.

Om ikke annet medførte det at jeg kjøpte Bruckners bok. Mannen bak disken (Arken på Metro, siden jeg hadde et ærend i området) var strålende fornøyd, han hadde akkurat tatt den inn fordi han syntes den virket interesant og håpet noen ville kjøpe den. Og da ikke bare av kommersielle hensyn, det er i det hele tatt ytterst sjelden at noen bak kassa i en bokhandel kommenterer mine kjøp (selv om de garantert mang en gang tenker sitt).

Det er bare å ta seg en tur opp og snakke med ham.