Nygammelt på Humanist.no: Konspiranoia på norsk

Foto: John Færseth

En oppdatert og omarbeidet versjon av John Færseths artikkel Mellom Chemtrails og bakkemannskap er (endelig, John) på plass på Humanists nettsider. Den er i all vesentlighet identisk med versjonen som står på trykk i nr. 3/2010.

Kjør debatt, nå igjen.

Konspiranoia og popkultur

 
Jeg hadde nylig en interessant samtale med en mann som jobber ved en stor skole langt øst i Oslo. Temaet var konspirasjonsteorier og illuminati og som han sier, "alle vet hva Illuminati er for noe".

For realiteten er at konspirasjonstenkning har flyttet inn i popkulturens kjerne. "Bevisste" unge mennesker hører ikke på Lady Gaga og Jay Z, for de er, som alle vet, Illuminati-agenter.

Det har vokst frem en forskrudd blanding av Illuminati-teorier, antisemittiske 9/11-forestillinger, New World Order-spekulasjoner ("det er et øye i en pyramide på dollar-seddelen, visste dere det eller?") og muslimsk paranoia. For 9/11 var som kjent et jødisk prosjekt for å legitimere krig mot den muslimske verden. Og i spissen står selvfølgelig Illuminati. Som vanlig.

Dessuten drepte de Michael Jackson og Tupac. Men det er jo noe alle vet.

Det hele er på samme tid fascinerende, forskrudd og ganske ubehagelig. Mest ubehagelig. For konspirasjonstenkning har et litt for stort potensial til å avføde, eh, aktivisme til at det egentlig er morsomt.

At konspirasjonstenkning har flyttet inn i popkulturen kan vanskelig illustreres bedre enn når Jonas Forsang, aka rapperen Apollo, intervjuer selveste Hank von Helvete og den tamme scientologen hans, Trygve Haug, om psykiatriens ubotelige ondskap. Og det på selveste Nyhetsspeilet.

Von Helvete brukte forøvrig helgen på å:

"... fortelle om Scientologikirkens syn på bruk av medisinering mot mentale lidelser.

- Jeg tok en geriljatur til Karl Johan for å redde nasjonen. Supertrubaduren slår til, sier Husby da VG Nett møter ham midt i lørdagsrushet i Oslos paradegate, dagen før den internasjonale verdensdagen for psykisk helse."

Hvilket tross alt er et fremskritt fra da han kjørte rundt på området til et sykehus som behandler pskyisk syke barn med en plakat med "Psykiatrien dreper barn" på taket.

"Dra te Hælvete," for å sitere en langt mer oppegående artist.

Nytt på Humanist.no: Tidens ånd

Konspirasjonsteoretikerne marsjerer i gatene og paranoia er tidens ånd. Så da passer det ganske godt å legge ut Bjørn Are Davidsens artikkel om Zeitgeist, Tvilsom tidsånd, på Humanist.no. Dere må gjerne diskutere den så fillene flyr. Men ikke vær slem med prinsesser, da dere.

Marsjen for Sannheten

Det var demo i helgen. En horde av brave unge menn stod opp for Sannheten. Og som kjent er oss makthaveras fremste reaksjon i møte med sånt hersketeknikker. Ihjeltielse og latterliggjøring og sånn.

Denne gangen valgte vi, etter lang diskusjon på et ekstraordinært styremøte i ZOG Oslo, latterliggjøring. Og ingen skal si at de ikke gjør det lett for oss.

Sven Egil Omdal rir igjen

Sven Egil Omdal i Aftenbladet er ikke min favorittkommentator i norsk presse. Ikke på langt nær. Men han er fortsatt i stand til å overraske. Negativt, vel og merke. Som i denne kommentaren, der han med utgangspunkt i et helt legitimt ønske om å kritisere pressens hang til markskrikersk journalistikk i blant annet helsesaker, klarer å lire av seg følgende:

Forfatteren Niels Chr. Geelmuyden skrev i en lavmælt, men oppsiktsvekkende kommentar i Aftenposten forleden at vaksinen mot svineinfluensa, en vaksine som har gitt produsentene en fortjeneste på 55 milliarder kroner, produsert av et selskap hvor den norske stat eier aksjer til en verdi av mer enn ni milliarder kroner, førte til flere dødsfall enn sykdommen den skulle beskytte mot.

Hvis vi for et øyeblikk ser bort fra det absurde i omtale Geelmuydens konspiratoriske pølsevev som "lavmælt", gjenstår den heller forsrudde påstanden om antall dødsfall av vaksinen. Heldigvis gir Preben Aavitsland ham svar på tiltale i kommentarene, men jeg slutter fortsatt ikke å forundre meg over at Afenbladet vil ha en mann av Omdals konspiranoide kaliber i spaltene.

Og hvordan var egentlig det der med 9/11 Omdal?
_____

Forøvrig anbefaler jeg Gunnar Tjomlids udmerkede tilsvar til Geelmuydens sprøyt.
_____

Nytt på Humanist.no: Mellom Chemtrails og bakkemannskap

Humanist slipper sin aller første artikkel rett på nett. John Færseth har dykket ned i den norske ekstremkonspirasjonsmiljøet og skildrer den tvilsomme fangsten i artikkelen "Mellom Chemtrails og bakkemannskap". Det er fascinerende lesning. Og du finner ut hva det egentlig står på veggen på bildet - som er fra Hausmania i Oslo.

Fornærmet? Sur? Forfulgt? Diskuter gjerne artikkelen her.
_____

Oss satanister i mellom

Når man lanserer en nettside, håper man selvsagt på at den skal bli lest. Og man håper å skape litt ... engasjement og ... temperatur. Derfor er det en stor glede å se at de allerede noe opphetede hjernene borte hos Nyhetsspeilet har oppdaget Thomas Holmes artikkel om dem - og sånn mer eller mindre kokt over.

Hvis du har veeeeldig lite å gjøre - eller et intenst ønske for å dykke ned i den rablende galskapens sølepytt - er deres reaksjon, med den malende tittelen Satanismen i humanismen, om enn ikke akkurat anbefalt, så i det minste nevnt.
_____

Og så avslører vi frimureriet igjen da dere

Så var det tid for frimureravsløringer igjen. Og som forrige gang, er det Roger Karsten Aasen som nå avslører Den Grusomme Sannheten om mureriets vederstyggeligheter. De har for eksempel ritualer. Og grader. Og hierarkier. Og hodeskaller. Og driver, selvfølgelig, samfunnsundergravende virksomhet:

Etter ti års aktivt medlemskap hadde han nådd niende grad, med tittelen Høyt Opplyste St. Johannes, Losjens Betroede Broder. Men en stadig mer kritisk holdning til det han i forordet beskriver som en sekt førte til at han valgte å søke utmelding.

— Denne boken er mitt oppgjør med et system som jeg mener er farlig for Norge. Jeg kan ikke bevise det, men vet at det foregår masse kameraderi, sier Aase til A-magasinet.

Etter ti år? Ikke et eneste bevis? Trenger dere flere beviser på hvor ufattelig mektige murerne er?

Forrige gang kunne da Aasen i det minste fortelle at han hadde fått en gratis drosjetur en gang. Skuffa nå.
_____

Om å slippe tullinger til, del 3

Som kjent er månen en gul ost. Det innebærer at den er løsningen på all verdens sultproblemer. Men politikerne våre - i lomma som de er på næringsmiddelindustrien, som heller lar folk sulte enn å skaffe dem billig mat - har ikke mot til å foreta de visjonære tiltakene som må til for å utnytte denne unike muligheten.

Jeg akter derfor å starte MGO, Månen er en Gul Ost-partiet, som vil jobbe iherdig for at vi skal igangsette osteutvinning på månen og hente den tilbake til jorden for å hjelpe de mange som sulter.

Slike storslagne, visjonære planer kan man selvsagt ikke jobbe for på kommunenivå, så vi sikter oss inn på neste stortingsvalg. Vi vil særlig jobbe for å få på plass en liste i Buskerud. For da får vi lov til å stille med kandidat ved alle skoledebattvalgene, ikke sant fylkesrådmann Matz Sandman?
_____

StuttURL: http://is.gd/2JcCz
_____

Strålende pressekonferanse på YouTube

Hvis noen faktisk orker å se seg gjennom det, ligger Ertresvåg & cos pressekonferanse ute på YouTube, her.
_____

Strålende underholdning med bismak

Ragnar skriver i en kommentar til forrige post:

"Jeg leste innlegget ditt i ørska her, og det slo meg ikke før etter jeg har lest ferdig alt at dette ikke var en spøk.

Da ble det plutslig trist, og morsomt på en hånende måte."

Jeg hadde tenkt å svare ham i kommentarfeltet, men fant ut at det fortjener mer enn som så.

For det første, jeg skrev i posten: "Det er vanskelig å omtale Ertesvåg uten å henfalle til lytehumor. Det er rett og slett ikke til å unnslå at mannen er ... litt ... eh ... eksentrisk."

Hvilket er en omskriving av det som opprinnelig stod der, som var enn mer bramfri og vesentlig mindre eufemistisk variant av Asbjørns “lett eksentrisk med variabel kontakt med planeten Tellus”. Tenk ting som knaser.

I utgangspunktet er jeg av den oppfatning at man skal møte folk som Ertresvåg og Luukanen-Kilde med den ydderste taushet. De er så, vel, øh ... knasende, at de egentlig bør beskyttes mot seg selv. En påstand jeg antar de vil finne både arrogant og undertrykkende.

Problemet er at de er så vokale i sine påstander, og blir tatt tilstrekkelig på alvor i såpass mange miljøer, at de ikke kan stå uimotsagt. Pressekonferansen vil garantert bli omtalt i langt høfligere vendinger i mer ... frittenkende deler av kyberrommet. Den vil bli kalt viktig og seriøs. De mest ... knasende uttalelsene vil bli oversett. Og konspirasjonsteoriene vil flomme.

Det triste faktum er at Ertresvåg solgte i bøtter og spann av makkverket Makten bak makten. Om ikke alle tar ham alvorlig, er det tilstrekkelige mange tull..., sorry, åpne sinn der ute som mener at han nok overdriver litt, men noe må det jo være i alt dette.

Påstandende deres må møtes på ulike nivåer. Og en av de måtene er å anskueliggjøre hva de faktisk sier. Jeg er ikke rett mann til å gå påstandene etter i sømmene én for én. Det har jeg rett og slett ikke tålmodighet til. Det er grenser for hva slags tøv jeg skal kaste bort livet mitt på.

Selv har jeg bare to modi jeg orker å være i når jeg skal forholde meg til sprøytet. Det moralistiske, fordi konspirasjonstenkning er en livsfarlig form for feiltenkning, som gang på gang har ledet til ufattelige overgrep, og det lattermilde.

Og når Ertrevåg gjør det så lett for en ... Vel, there's a time to dance.

Men ja, Ragnar, det er ganske trist. Rett og slett fordi det et eller annet sted går en grense mellom konspirasjonstenkning og ren paranoia. Luukanen-Kilde krysset den grensen for årevis siden. Ertresvåg har balansert på den lenge, nå har han utvilsomt tatt steget over.

Og selv om det kan være underholdende med andres paranoide fantasier i fri dressur, er det nødvendigvis underholdning med bismak.
_____

StuttURL: http://is.gd/2DBeE
_____

En strålende pressekonferanse

OK, jeg gjør så godt jeg kan for å utstyre dere med bløte vittigheter. Jeg gjør virkelig det. Men av og til blir jeg bare ... fjetret. Målløs. Av og til er det umulig å gjøre virkeligheten bedre. Som i innkallingen til Per-Aslag Ertresvågs pressekonferanse i morgen. Jeg siterer (og kommenterer litt sånn innimellom):

Invitasjon til Pressekonferanse

Att. Redaksjonssjef/redaksjonsledelse:

Flere nordmenn - la oss her kalle dem dissidenter - er av klare, men likevel uforklarlige, årsaker brukt som strategiske mål for særskilt, lavfrekvent bestråling med skadelige, i siste instans dødelige, følger.

Undertegnede, journalist med over 50 år bak meg i norsk og internasjonal presse, er én av disse personer. I oktober i fjor ble jeg utsatt for det jeg antar er et mislykket attentat, trolig ved hjelp av strålevåpen, det drapsmiddel som ikke avsetter noe spor. Fire dager før jeg offentlig skulle presentere min siste bok, Sov mitt lille Norge, ble jeg rammet av et hjerneinnfarkt som lammet høyre side av kroppen.

I mitt tilfelle kan et motiv for det som skjedde være klart. [Og det som skjedde kan altså ikke, overhodet ikke, være at en mann på 74 år fikk slag sånn helt av seg selv. Absolutt ikke. Det er helt utenkelig.] Mennesker som er motstandere av den nåværende form for globalisering er av norske myndigheter stemplet som "en risiko for Norges sikkerhet"! En fantastisk påstand på alle vis. Både Sov, mitt lille Norge, og Makten bak makten som var utkommet to år tidligere, har klart målbåret kritikk av globaliseringen.

Torsdag, 27. august kl. 11.30 vil undertegnede holde en pressekonferanse i lokalene til ********************* [Sorry, jeg er en ondsinnet, sarkastisk mann i etterretningens tjeneste, ikke en reklamekanal. Det får være måte på.]

Her vil jeg spesifikt og generelt orientere om hva som foregår omkring slike saker i Norge. Sammen med meg stiller Rauni-Leena Luukanen-Kilde, lege, forfatter og tidligere helsedirektør i Finland. [Eller tidligere fylkeslege i finsk Lapland, som det også er kjent som.] Hun er en anerkjent spesialist innen militær medisin som blant annet omfatter forskningen omkring "mind control". Hun er en etterspurt foredragsholder om temaet i og utenfor Europa.

Dessuten har Ertresvåg spadd opp to andre herrer, som "... på ulikt vis er rammet av grov trakassering via lavfrekvent stråling" og stiller seg bak et "krav til politiet om at sakene skal etterforskes." For hittil har politiet "... forkastet en hver tanke om å granske disse alvorlige bruddene på menneskerettighetene." De får forbli anonyme i denne sammenheng. Sånn for deres egen skyld.

Det er vanskelig å omtale Ertesvåg uten å henfalle til lytehumor. Det er rett og slett ikke til å unnslå at mannen er ... litt ... eh ... eksentrisk. Han er 78. Ikke desto mindre er det ufattelig for ham at han kan få noe så prosaisk som et slag. Han må være et offer. For noe stort og farlig.

At han slår seg sammen med serie-UFO-kidnappingsoffer Luukanen-Kilde er nok et tegn på at han ikke plages av de samme kritiske tilbøyelighetene som oss med mer lukkede sinn. Hun vil ganske sikkert, som hun pleier, fortelle om alle de fryktelig hemmelige papirene hun fikk tilgang til som fylkeslege i Lappl... nei, unnskyld, helsedirektør i Finland, var det. For som kjent pleier helsedirektører få tilgang til ekstremt hemmeligstemplede papirer fra CIA og sånn. Det skjer hele tiden. Det er noe alle vet.

Men Ertresvåg bør nyte sitt nye vennskap mens han kan. Hvis han klarer å styere unna statens strålevåpen en stund til, skal dere se at det ikke varer så lenge. Det pleier ikke å gå så veldig lang tid før Luukanen-Kilde finner ut at det hun trodde var hennes venner egentlig er CIA-agenter de også.
_____

StuttURL: http://is.gd/2zJTJ
_____

Rødt, sprøtt og riktig ufyselig

Det er altså snart valg, og det er fortsatt ikke min intensjon å drive valgkamp. Slett ikke. Men av og til ... , å pokker heller. Det er valg snart. Jeg kommer til å fortsette å si min mening om ulike politikere, aldeles uavhengig av det. Greit?

Sist var den visdommen til den store tenkeren Åshild Haugland, 2. kandidat for Siv Jensens Hyglie Parti (SJHP) i Aust-Agder. Denne gang er det partiet Rødt. (Og for å være riktig snill mot Fri tankes redaktør, som stadig minner meg om at jeg ikke er en blåblogger, skal jeg la være å dra min favorittvittighet "berre fe stemmer Raut" ... Ops!)

Jeg liker ikke Rødt. Det kommer neppe som noen overraskelse. Som kommunistpartier flest insisterer de at de står for en kommunisme som er noe helt annet enn alle de kommunismene som ledet til noen av forrige århundres verste folkemord. Det tror jeg forsåvidt på. Jeg kjenner flere Rødt-medlemmer, de fremstår ikke som blodtørstige folkermordsplanleggere sånn i det daglige.

Problemet er at det gjorde ikke Mao eller Lenin heller. De planla ikke folkemord. De planla Det Perfekte Samfunn. Det ble bare tilfeldigvis sånn at man måtte gå over innmari masse lik for å komme frem dit. Eller for ikke å komme frem dit, får å være presis.

Men det er selvsagt ikke kommunismens skyld, nei da, slett ikke. Det skyldes alle de andre: Kapitalistene, klasseforæderne, bøndene, borgerskapet, sånne som meg.

Det står for meg som et av kommunisters største absurditeter at man hele tiden insisterer på at kommunismen vil fungere i den beste av alle verdener - der ikke alle konspirerte mot den hele tiden. For er ikke kommunismens fremste budskap at dette ikke er den beste av alle verdener? Da hjelper det ikke at oppskriften beskriver hvordan ting skal gjøres i Den Beste Av Alle Verdener. For det er ikke den verden vi lever i og vi har sett noen litt for tydelige eksempler på hva som skjer på veien dit.

Nevermind. Av og til viser Rødt sitt sanne ansikt (eller i det minste det sånne reaksjonære kapitalistlakeier som meg mener er dets sanne ansikt): For eksempel i tidsskriftet Rødt! ("Tidsskriftet Rødt! utgis av partiet Rødt og kommer ut med minst fire nummer i året. Redaktøren velges av landsmøtet", med den gøyale adressen marxisme.no).

Rødt! gir seg hen til den stolte tradisjonen av historiefornektelse som vi ellers kjenner fra Tyrkiske myndighter og David Irving og hans mørkebrune likemenn.

Men det er ikke folkemordet på armenerne eller jødeutryddelsene Rødt! benekter (eller ønsker å "revidere", som det gjerne heter i slike kretser). Det er ikke en gang folkemordet i Rwanda, som det faktisk finnes en liten gruppe benektere av. Det er, kanskje ikke så overrakende, massakeren i Srebrenica, hvor det nok kanskje ble drept noen (skjønt det settes spørsmålstegn ved det også), men ikke på langt nær de 8000 de vestlige kolonialistene hevder.

Partiet Rødts (eller rettere sagt deres forgjengere i RV og AKPs) støtte til Serbiske myndigheter har alltid fremstått som merkelig og vanskelig å forstå på noen annen måte enn at Vesten generelt og USA spesielt var mot Serberne og Rødt derfor var forpliktet til å være for.

Kjell Arild Nilsen har en god kronikk om galskapen i Aftenposten. Les den.
_____

StuttURL: http://is.gd/2o8D7
_____

Massiv propaganda fra Den Tvilsomme

Kjell Horns bok SVIK – fra humanetikk til humanisme (som jeg har skrevet utførlig om her) er i all hovedsak en lang harang om den onde dukkeføreren Levi Fragells renkespill i Human-Etisk Forbund - et forbund Levi ifølge Horn har absolutt kontroll over og som han kan få til å danse etter sin pipe nøyaktig som det passer ham.

Horn følger nå opp med et leserinnlegg på Fri tankes debattsider, der Levi og Kari Vigeland får gjennomgå etter noter for sitt standpunkt i eutanasi-saken. (Et standpunkt jeg for ordens skyld ikke deler.)

Og mer enn noen gang springer ironien i Horns konspiranoide prosjekt meg i øynene: Det er i henhold til Horn to saker Levi Fragell i særlig grad har kjempet gjennom i Human-Etisk Forbund - eutanasi-spørsmålet og bruken av humanisme som betegnelse på forbundets livssyn.

Ironien er denne: Hvis Levi har slik makt i HEF som Horn postulerer at han har, hvordan kan det da ha seg at HEF er, for å sitere Levi, "den eneste humanistorganisasjonen i hele verden som ikke har et avklart syn til fordel for eutanasi?" Og hvordan kan det ha seg at HEF fortsatt er HEF og ikke har skiftet navn til noe med "humanisme"? Og slik jeg tolker arbeidet i utvalget som vurderer spørsmålet neppe kommer til å gjøre det heller?

Å ja, selvsagt, det hadde jeg glemt ... Det er fordi noen få, modige sjeler som Horn har gjennomskuet Levis renkespill og har stått opp mot hans onde vilje. Sånn var det selvsagt det var ...
_____

Dagens aller tåpeligste

Fra Universitetsavisa i Trondheim:

Professor David Ray Griffin, medlem av ”Scholars for 9/11 Truth and Justice” er invitert til NTNU for å snakke om hva som egentlig skjedde da Twin Towers kollapset. Vitenskapsteoretisk forum står for arrangementet. – Pinlig, sier forumets leder.

Forumets leder er professor Jonathan Knowles. Og han virker bare bittelitte sur på mannen som (selvfølgelig) er ansvarlig for fadesen: Den modige sannhetssøkeren Emil André Røyrvik. Mannen som spør der andre dilter etter saueflokken. Og som muligens ikke har fått bedret sin anseelse blant sine indoktrinerte og makttro kolleger:

Han [Knowles altså] laster Røyrvik for ikke å ha vært tydelig på hvem Griffin var da han kom med forslaget.
- Jeg ville satt pris på om han hadde lagt alle kortene på bordet.
- Ville du invitert Griffin om du visste hvem han var?
- Nei.

Nå er det selvsagt helt fremmed for meg å antyde at professorer skulle følge med i disse ... mediene og sånn. Ække tid til sånt i Elfenbenstårnet. Skjønner det. Langt ned trappene for å hente avisen og sånn.

Jeg våger meg dog frempå med et aldri så lite tips: Google.
_____

Det klinger fagert i knokler

Mine damer og herrer! Høystærede lesere!:

Blås i horn! Rop det ut fra fjellet! Fortell det til tilfeldig forbipasserende på gaten!

Knokkelklang nr. 3 er lansert.

Denne gang bys det på kunstnerintervju med Rikke Lundgreen (inklusive bloddryppende film), artikkel om vibratorens fortid som medisinsk behandling av "hysteriske" kvinner, redaktørens konspirasjonsparanoia, nymotens åndelige trender, et portrett av selveste Smultbollen med mugg i ansiktet (aka Fassbinder) og så vel gjendiktet polsk lyrikk som dikt av den rett nok avdøde, men akk så oppegående Von Nebb.

Redaktør er også denne gang meg. Men det er et finfint nummer for det. Gakk hen og les.

Og vi er veldig, veldig, veldig takknemling overfor alle bloggere som sprer det glade budskap for oss! Vi lover gratis abonnement til hver og én av dere.
_____

Tiden tikker mot Kjettersk kjeller

Det tikker hen mot neste Kjettersk kjeller: Onsdag 22. april er det nok en gang klart for å dukke ned i dypet (også kjent som de tre centimeterne fra dørstokken og ned til gulvet på M3 i Maridalsveien 3):

Dårlig tidsånde: Zeitgeists hedenske Jesuser, sannheten om 11. september og den nye verdensorden

Konspirasjonsteorier er i skuddet. Man kan knapt bevege seg ut på verdensveven uten å støte på den ene oppsiktsvekkende påstanden etter den andre.

Var Jesus egentlig en hedensk guddom? Var det Bush-administrasjonen som sto bak ødeleggelsen av World Trade Center? Forsøker mektige og hemmelige krefter å legge verden under seg?

En masse av disse spekulasjonene samles i filmen Zeitgeist, en dokumentarfilm som en stund lå på toppen av nedlastninger fra Google Video. Zeitgeist har til og med avfødt en hel bevegelse (The Zeigeist Movement), noe som er litt pussig når man tenker over hvor ulidelig kjedelig filmen er. Men Zeitgeist skal få lov til å fungere som en knagg for denne kvelden, siden den leverer et så representativt utvalg av vår tids mest moteriktige konspirasjonsteorier.

Og for at vi kjellermenneskene og våre gjester skal slippe å lide oss gjennom langdryge dokumentarfilmer og tøvete bøker, har vi bedt selveste Bjørn Are Davidsen om å gjøre jobben for oss.

Les mer på Kjellerens sider. Og Oslopuls har intervjuet Bjørn Are om temaet.

Som de sier: Be there or be a rectangular thing!
_____

Iffit Qureshi melder seg ut av virkeligheten

Jeg har lenge vært overbevist om at Iffit Qureshi ikke er helt vel bevart. Men jeg visste faktisk ikke at hun var 9/11-revisjonist. Kommentarene til dette innlegget er dypt fascinerende - og heller ubehagelig - lesning. Sitat fra Qureshi:

Amerikanske myndighetene hadde en hånd i at Bygg Nr7 og tvilingtårene raste sammen og slik at mange fler ble drept enn de to-tre hundre som ble drept da flyene krasjet inn i bygningene.

Takk til Viggo, som tipset meg om galskapen.
_____

De som er ute etter Mads

Det finnes noen mennesker i norsk offentlighet jeg gjerne vil like, men ikke får til. For eksempel får jeg det jevnlig over meg at jeg synes Herodes Falsk er morsom. Inntil jeg gjør den tabben å se Falsk og Mathiesens show når de nok en gang går i reprise på TV Norge. Jeg vil så gjerne le. Men det er bare ikke morsomt.

Litt sånn har jeg det med Mads Larsen (bare på en måte omvendt). Jeg vil gjerne like ham. Ikke fordi jeg har lest en eneste bok av ham. Og jeg kommer ikke til å gjøre det. Men fordi jeg beundrer hans villighet til å kaste seg ut i den ene håpløse kamp etter den andre. (Det ville selvsagt hjulpet om ikke de fleste av disse kampene var konstruert av Larsen selv.)

Etterhvert har jeg begynt å lese Larsens utallige kronikker mer som humoristiske innspill enn som politisk analyse. Og da blir det unektelig mer underholdende. Men det var vel aldri egentlig ment å være morsomt, var det vel Mads?

Men nå har Larsen fått nok og flytter til Buones Aires. For all del ikke fordi det ikke blir noe på ham. Nei da, som han repliserer til en kommentar av Kathrine Aspaas (som for ordens skyld er Norges muligens dårligste aviskommentator): "Selv har jeg i år hatt flere sexpartnere enn 95 prosent av leserne dine kommer til å ha i løpet av et liv." Åååååå, så søtt.

Det betyr at det antagelig er slutt på Larsens mange viltre krumspring i konspiratorisk feminismeparanoia. Vi vil ikke lenger få lese høydepunkter som dette:

"Da jeg i november gikk ut mot sexkjøploven i kronikkform og med en ny roman, ble jeg møtt med alt fra massiv stakkarsliggjøring til en kampanje der alle norske kvinner ble oppfordret til å nekte meg sex. Fascinerende. De kvinnelige sjefideologene synes å lide av en psykoseaktig virkelighetsforståelse i sin fornektelse av menns erfaringer."

Rett nok kan mindre lødig feminisme av og til få det til å høres ut som om de mener menn møtes jevnlig på hemmelige møter for å legge ondsinnede planer for å holde kvinner nede. Og jeg skjønner at det kan være fristende å møte det med samme mynt. Jeg ser på sett og vis for meg møtet der "de kvinnelige sjefideologene" sitter over sin tørre hvitvin og legger planene for å holde oss stakkars menn nede. Forskjellen er at jeg relativt raskt begynner å fnise av ideen.

Larsen på sin side, argumenterer som en sann konspirasjonsteoretiker. Det er ikke seg selv han kjemper for, det er alle de stakkars undertrykte og stemmeløse. For han har sett hvordan makten egentlig er skrudd sammen. Og det er et stygt syn. Han forstår det vi andre ikke forstår. Og det er en skremmende kunnskap. Men Mads er en modig mann. Så han har slåss ufortrødent videre mot, eh, ... vindmøllene?

God tur til Buones Aires, Larsen. Vi kommer til å savne deg. For i motsetning til Herodes Falsk er du tidvis riktig morsom. Ufrivillig riktig nok, men morsom åkke som.

Intelligent liv

Min gode venn Den gale Mullaen har, som en av flere, kommentert de skremmende spekulasjonene om at verden som vi kjenner den vil gå under i 2012 og at de mektige og viktige vil gjemme seg i huler på Svalbard.

(Her og her, les mer hos Meland Media, Dekodet og de CIA-finansierte skurkene i Skepsis.)

Selv blir jeg minnet om et av de viseste Mafalda-ordene jeg har lest: "Det sikreste bevis på at det finnes intelligent liv i rommet, er at de ikke har tatt kontakt med oss ennå."