Antropokokk-infeksjon, eller: Når idioti dreper

Av og til skjer det rare ting. Aftenposten har for eksempel en sak i dag, under overskriften "Frykter store utbrudd av meslinger". Hvilket kort fortalt handler om at meslinger er på vei tilbake i Europa, fordi mange steinerskoleforeldre synes det er finfint at ungene deres får en sykdom som dreper atten barn i timen på verdensbasis.

Og det er selvsagt rart, men det er ikke det som virkelig er rart.

Aftenpoften siterer homeopat Gro Lystad, som ikke ser noen grunn til bekymring:

– Meslinger er ifølge Rudolf Steiner en transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon, sier Lystad, som forteller at enkelte foreldre i Steiner-miljøet går inn for å få barna smittet av sykdommen.

Og det er unektelig ganske rart. Men ikke så rart som dette:

Aftenpoftens kilde er NRK, som har en større sak om samme tema. Blant annet et lengre intervju med samme Lystad. Og det som er virkelig rart, er at Aftenpoften velger å IKKE sitere det som er aller mest oppsiktsvekkende blant Lystads utsagn. Og det er virkelig rart, for utsagnet er riktig så oppsiktsvekkende. (Oppdatering: Jeg ble nettopp, via Twitter, gjort oppmerksom på at Adressa utelater samme sitat og at det derfor er sannsynlig at det er NTB som driver rare ting. Takk til @aslakr.)

Så da gjør jeg det. Først rører hun om hvordan vi i henhold til Steiner vokser som mennesker på å få meslinger, så kommer det:

- Er du helt sikker på at dette er positivt for barna?

- Jeg er helt sikker på at det er positivt for et barn som er friskt. Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd, sier hun til NRK.

OK, vi tar det én gang til:

"Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd".

For å være helt sikker, tar vi det en tredje gang -- og minner om at damen tydeligvis mener dette er helt greit, siden hun altså er mot å vaksinere barn mot meslinger:

"Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd".

Det er altså denne damen vi snakker om. Og jeg tar på det sterkeste avstand fra alle som føler seg tvunget til å si henne sin oppriktige mening direkte. Det er lov å være en sosialdarwinistisk kryptofascist som synes det er helt greit at små barn dør for at de øvrige skal gjennomgå "en transformerende sykdom".

Jeg tar det dessuten som en selvfølge at man fra antroposofisk hold snarest, og senest i løpet av dagen, kommer med en soleklar avstandstagen til det brunskimlede svineriet til Lystad.

Særlig.

Faktum er -- og dette skjønner jeg kan være litt vanskelig å fatte -- at damens ufyselige, menneskeforaktende sludder fatisk er enda verre enn det ved førte øyekast kan se ut for.

For man kunne jo tenke seg at man lot være å vaksinere alle de friske barna som ikke må gå glipp av den transformerende opplevelsen det er å ha meslinger -- og bare vaksinerte de barna som står i fare for å bli transformert ut av eksistens gjennom sykdommen.

Men poenget er at en del av disse barna ikke tåler vaksinen, fordi de nettopp er "svekket på forhånd". Og måten vi takler det på er ved å vaksinere barna rundt dem, slik at de ikke skal bli utsatt for smitte gjennom friskere barns steinerianske transformasjon. Flokkvaksine kaller vi det og det er noe vi gjør i solidaritet med de svakeste barna (og fordi meslinger faktisk kan ha ganske dramatiske bivirkninger, også for de "friske" barna som ikke dør av den).

I årevis har homeopater, antroposofer og andre "alternative" eksistenser undergravet denne politikken. Nå til de grader at de svakeste barna blant oss står i fare for å måtte betale prisen for det. Jeg skjønner oppriktig talt ikke at disse menneskene kan se seg selv i speilet uten å rødme av skam. Men de synes vel at dette kryptofascistiske tankegodset er helt greit, får vi anta.
_____

Forøvrig har min gode venn Den Gale Mullaen en fornøyelig kommentar om saken, som tar utgangspunkt i Lystad utsagn om at smitteringer er fornuftig, "spesielt om man har en homeopat i ryggen", mens Asbjørn Dyrendal har skrevet en udmerket kommentar på Skepsis-bloggen.
_____

Tvilsomme lesetips

Når fredagen ringer ut, går jeg ut i fire og en halv måneds pappaperm. Og frem til det ser boken min heller full ut. Jeg kommer derfor neppe til å rekke å blogge noe særlig før jeg går i dvale. Her følger dog en del lesetips:

Michael Shermer har skrevet et åpent brev til "årets atetist", Bill Maher, hvor han tar et klart oppgjør med sistnevntes absurde meninger om skolemedisin.

James Dray har skrevet en interessant kommentar om den gang han møtte BNPs Nick Griffin til debatt -- og vant.

Jan-Erik Ebbestad Hansens slagkraftige tilsvar i den pågående antroposofi-debatten i Morgenbladet. Sitat: "Styret i Antroposofisk Selskap tar sterkt avstand fra min «insinuasjon» om at det er en forbindelse mellom antroposofi og antisemittisme. Her må jeg ha uttrykt meg uklart, dette er ikke noe jeg insinuerer, jeg er av den oppfatning at det i tilfellet Alf Larsen faktisk eksisterer en slik forbindelse."

Klassekampens intervju med venner av Alf Larsen og Jens Bjørneboe, som kommentar til begge de pågående antroposofi-debattene på én gang.

Og på døde trær: Tore Rems tilsvar til Kaj Skagens forvirrede forsvar for den antroposofiske antisemitten Conrad Englert. Sitat: "Det må være lenge siden norsk offentlighet er blitt presnetert med en så selvutleverende tekst fra et presumtivt anstendig menneske."

For denne bloggens del, vil den nok bli ganske inaktiv i mitt fravær, men noe vil det ganske sikkert bli. For de som måtte savne meg, har jeg til egenunderholdning i fraværstiden laget meg en engelskspråklig fotoblog: Manipulating Light, i hovedsak viet mine forvirrede eventyr med kamera og objektiv.
_____

Antroposofene og problemet Alf Larsen

Alf Larsen var altså antisemitt og Holocaust-benekter. Det er fælt. Men det har ingenting -- absolutt og helt udiskutabelt aldeles overhodet definitivt ingenting -- med antroposofien å gjøre. INGENTING! Hører dere? INGEEEEEEEEEEENTING sier jeg.

Og dette vet jeg fordi jeg har lest dagens Morrabla, hvor duoen Cato Schiøtz og Ragnar Ytrehus (heretter S&Y) og Styret i Antroposofisk Selskap (heretter SiAS) har hvert sitt leserbrev.

Det første er mest fascinerende, fordi store deler er nærmest ordrett det samme som gårsdagens intervju i Klassekampen. Jeg har en vag følelse av at det intervjuet muligens foregikk pr. e-post ...

Men begge er morsomme. Kjempemorsomme.

S&Y er de mest medievante. De evner å formulere seg tilstrekkelig rundt til at det ikke blir flaut. "Det er neppe riktig når Ebbestad Hansen skriver at det var Alf Larsens kristendomssyn som begrunnet hans antisemittisme," skriver de og leverer til og med argumenter for den påstanden. (Som for ordens skyld er skikkelig dårlige og som vi skal komme tilbake til.)

SiAS har ingen slike hemninger. De skriver: "Vi avviser også at Alf Larsen kunne få disse oppfatningene fra antroposofien, slik Ebbestad Hansen gir inntrykk av."

Dere vafforno? Det er greit at dere er litt sånn esoteriske og sånn, folkens, men jeg visste ikke at dere var tankelesere. Og slett ikke av døde menneskers tanker. Vel er det sånn at antroposofien idéhistroisk har røtter til spiritistbevegelsen, men at dere praktiserer denslags var nytt for meg.

For å "underbygge" påstanden, siterer de (selvfølgelig) St. Rudolf, ullpratets helgen. Det er nesten leselig -- og ganske festlig -- men oppriktig talt folkens: Er dere sikker på at det er så lurt? Jeg mener, dere vil gjerne ha oss til å tro at han var en skikkelig dyp tenker, vil dere ikke?

S&Y argumenterer altså. Nærmere bestemt slik:

Når man går igjennom arkivdokumentene, ser man imidlertid at det var en annen og viktigere begrunnelse for Alf Larsens antisemittisme.

Larsens viktigste grunnlag var at han mente at det bak jødedommen lå en tilknytning til det han karakteriserte som blodsbånd, rasefølelse og «dyrkelse av stammeguden». Han mente at jødene ved å fastholde dette forbandt seg med et rasistisk verdensbilde. Det var derfor en kritikk av jødenes angivelige rasisme som lå Larsen sterkest på hjertet, og han avviste enhver forestilling om at arvelighet eller blodsbånd skulle spille noen rolle i et moderne samfunnsliv.

Alf Larsen var i hele sitt liv en innbitt antinazist og angrep nazistene på det samme grunnlaget som han kritiserte jødene: Både nazister og jøder bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep.

Det er derfor grunnlag for å tolke Alf Larsens utgangspunkt som en antirasist på et prinsipielt grunnlag, det vil si ut fra en overbevisning om at kollektivisme uansett om den bygger på nasjon, rase eller konfesjon er en destruktiv kraft i det moderne samfunnet.

Men så går det over alle støvleskaft for Larsen, og han henfaller – spesielt på sine eldre dager – til primitive og grove karakteristikker av jødene.

Pause ...

OK, er dere ferdige med å fnise nå? Alf Larsen var altså egentlig en brav antinazist. Ja, en tapper antirasist var han (før det gikk så galt, så galt, av aldeles ikkeantroposofiske årsaker).

Det var på grunn av jødene at Larsen ble rasist, selv om S&Y er påpasselige med å få frem at det dreide seg om " jødenes angivelige rasisme". Det var altså Larsens misforståtte oppfatning av jødenes rasisme som dannet grunnlag for hans misforståtte rasisme.

Han var ikke eeeegentlig antisemitt, han var derimot så antirasistisk at han hatet alle (angivelige) rasister, inklusive jødene.

Det er ... morsom lesning. Patetisk og panisk, men morsom. Det lille "angivelig" redder S&Y fra anklagen om at de gir jødene selv skylden for Larsens antisemittisme. Slik sett er dette klargjørende i forhold til intervjuet i Klassekampen, der det mistenkelig så ut som om Schiøtz delte Larsens vurdering.

Det S&Y later til å prøve på, er å konstruere en annen og mer høyverdig antisemittisme for Larsen, som altså "i hele sitt liv [var] en innbitt antinazist". Det de ikke synes å ha fått med seg er at dette er klassiske forestillinger innen antisemittismen. Ideen om jødenes primære lojalitet til sitt eget folk -- heller enn til nasjonalstaten -- er en antisemittisk grunnpilar. Ja, uten den ville nazistenes antisemittisme vært umulig.

At nazismens antisemittisme kun var en historisk nødvendig, om enn akk så beklagelig, reaksjon på jødenes modernistiske, anti-nasjonale komplott mot et svakt og truet Tyskland, er en utbredt retorikk blant nazister og andre høyreekstremister den dag i dag.

Så Alf Larsen var ikke en annerledes antisemitt. Han var en ganske typisk antisemitt.

Men for all del: Det hadde ingenting -- absolutt og helt udiskutabelt aldeles overhodet definitivt ingenting -- med antroposofien å gjøre. INGENTING! Så det så.
_____

StuttURL: http://is.gd/4mpi8
_____

Advokat Schiøtz og jødeproblemet

For et par poster siden antydet jeg at Jan-Erik Ebbestad Hansens artikkel Norsk litteraturs største antisemitt ville bli møtt med den ydderste taushet fra antroposofisk hold. Der tok jeg feil.

Klassekampen har intervjuet Cato Schiøtz om saken og Schiøtz svarer i hovedsak godt for seg - der det ikke går aldeles, aldeles galt.

Sciøtz er klar på at Larsens antisemittisme er ufyselig og intervjuet har overskriften "En uspiselig type". Schiøtz slår Larsen i hartkorn med Hamsun, hvilket er rimelig, selv om Larsen ikke var kolaboratør. Han slår ham også i hartkorn med Rolf Jacobsen, som rett nok var kolaboratør, men som aldri har fremstått som utpreget antisemittisk - og slett ikke på 60-tallet. Dette er smart av Sciøtz, men nokså ufint.

Når Schiøtz snakker om Alf Larsens arkiv, der det famøse manuskriptet befant seg, får det hele et komisk skjær:

- Søker man for eksempel på stikkordet «jødeproblem», vil man finne seks mapper, inkludert Ebbestad Hansens hovedreferanse. Så dette er ikke noe vi akkurat har prøvd å skjule, vår ambisjon har vært å få fram alt.

[...] - Har noen av dere lest dette manuset eller kjent til innholdet i «Jødeproblemet»?

- Nei, vi ikke hadde kapasitet. Det var også hovedgrunnen til at vi overdro materialet til Nasjonalbiblioteket.

- Men burde ikke den av dere i stiftelsen som registrerte manuskriptet med navnet «Jødeproblemet», ha sjekket innholdet nærmere? Burde ikke den tittelen ha fått noen varsellamper til å blinke?

- Det er mange eksempler, spesielt fra mellomkrigstida, på at ordet jødeproblem har blitt brukt temmelig nøytralt.

Eeeeeeeh, vel, altså, øh.

For å sitere KK: "Cato Schiøtz ... har tidligere avvist koblinger mellom antroposofien og nazistiske og antisemittiske strømninger ved å vise til anti-nazistiske sitater fra nettopp Alf Larsen." Og det falt ham aldri inn å sjekke hva Larsen faktisk mente om jødeproblemet? Jeg er ikke så veldig imponert.

Men dette er tross alt mest komisk, om enn et eksempel på "... at antroposofene har oversett negative aspekter fordi de praktiserer en apologetisk historieskrivning". Verre, mye, mye, myyyye verre, er følgende sitat:

- Men Ebbestad Hansen mener at Alf Larsen argumenterer ut fra et «antroposofisk grunnskjema» ...?

- Her tar Ebbestad Hansen feil. Larsen er kritisk til jøder av samme grunn som han er kritisk til nazister: De bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep. Dette handler om jødenes raseforståelse, ikke om Steiners kristologi.

OK, i fall dere ikke fikk det med dere, tar vi den én gang til:

Larsen er kritisk til jøder av samme grunn som han er kritisk til nazister: De bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep. Dette handler om jødenes raseforståelse, ikke om Steiners kristologi.

Det handler om vafforno da, sier du Schiøtz?

Jeg er åpen for at Schiøtz er feilsitert - om ikke annet så fordi sitatet er rablende sprøtt. Men for å være heeeeeelt soleklar her:

Dette handler ikke om jødenes raseforståelse. Den har overhodet ingenting med saken å gjøre. Dette handler om at de norske antroposofenes kanskje fremste ideolog i det 20. århundre viser seg å ha vært en rabiat antisemitt og Holocaust-fornekter, i det minste på sine eldre dager. Og det handler om at antroposofer som Schiøtz i ren panikk insisterer på at dette overhodet ikke har noe med hans antroposofi å gjøre.

Det er i beste fall en prematur konklusjon. Det bør være opp til idéhistorikere som Ebbestad Hansen, ikke apologeter som Schiøtz å avgjøre hvorvidt de to tingene henger sammen eller ikke. Personlig har jeg en sterk mistanke om at konklusjonen vil bli at de gjør det.

Antroposofien hører, så mye som de enn nekter for det, ideologisk til innenfor völkisch-tradisjonen. Og at denne var (og er) litt opptatt av rase er ingen direkte overdrivelse.

Schiøtz-sitatet er enten et eksempel på at Larsens tankegods er bedre fundert i antroposofiske miljøer enn selv en odiøs antroposofi-skeptiker som meg trodde. Eller det er et eksempel på at Schiøtz er så innforlivet i antroposofiens apologetiske tradisjon at han ikke ser hvor uheldig siatet er.

Så fremt det da ikke er et eksempel på at Schiøtz bør begynne å be om sitatsjekk.
_____

StuttURL: http://is.gd/4kAu7
_____

Holocaust-fornekteren Alf Larsen

Vi i Humanist er som kjent (i det minste blant antropsofer, som husker som elefanter, men ikke har like søte snabler) fiender av antroposofien. Hvilket man blir ved å trykke en kritisk artikkel om Steiner-bevegelsen og/eller antroposofien sånn ca én gang hvert tiende år. Som de stort sett reagerer på ved å oppføre seg akkurat som den sekten de kritiseres for å være.

Et case in point er de mange reaksjonene på Tore Rems Bjørneboe-biografi, som, hvis man skal dømme ut fra debattsidene i Morgenbladet, ikke er tilstrekkelig nesegrus i sin beundring for Bjørneboe og St. Rudolf, ullpratets helgen.

Langt mer interessant er Jan-Erik Ebbestad Hansens artikkel Norsk litteraturs største antisemitt i siste nummer av samme avis, hvor han til overmåte demonstrerer at Larsen ikke bare var den antisemitten vi lenge har visst at han var. Han var også uttalt Holocaust-fornekter. Av en eller annen grunn tror jeg den antroposofiske taushet kommer til å være formidabel om akkurat det temaet fremover ...
_____

Vaksinetrøbbel

Har jeg skrevet noe om hva jeg mener om vaksinemotstandere, nei, unnskyld, vaksineskeptikere, her på disse sidene? Ikke det? Det er antagelig like greit.

Skepsis' blog melder om et nytt meslingeutbrudd i Sveits og Østerrike, med en forgrening på fire utbrudd i Norge. Og det er ingen premie for å gjette at de er tilknyttet Steinerskolene.

En ting er at disse menneskene utstetter sine egne unger for en sykdom som er potensielt meget farlig, en annen sak er at de undergraver hele det flokkvaksineprinsippet som ligger til grunn for moderne vaksinasjonstenkning og som er til for å beskytte de som er så svake at de ikke tåler å få vaksinen. Jeg har ord for hva jeg mener om det, men jeg skal beskytte de tandre blant mine lesere for dem.

Kanskje elevene har en grunn til å føle seg utrygge, eller hva fru Gahr Støre?

Tann for unge

VG fortsetter å lese Steinerskolens læreplaner. Nå er det på tennene eleven skal kjennes:

Tannfellingen ses i Steinerpedagogikken som et uttrykk for at barnets første livsfase nærmer seg slutten. Det går frem av Steinerskolenes pedagogiske idé og læringsgrunnlag samt et forslag til ny læreplan for Steinerforbundets grunnskoler, som ennå ikke er godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Den aktuelle formuleringen er denne: «Tannfellingen ses i Steinerpedagogikken som et uttrykk for at denne første livsfasen nærmer seg sin avslutning. Tennene er kroppens hardeste substans, og deres utskiftning forstås som et uttrykk for at et utviklingsavsnitt er kommet til ende.»

Steinerskolene har i årevis lykkes med sin strategi med å fremstille seg selv som et alment alternativ for barn av radikale og kreative mennesker, heller enn en skole bygget på et bestemt livssyn. Strategien har vært så vellykket at de i stor grad har klart å styre unna medienes radar og stort sett sluppet kritisk omtale.

Nå later vinden til å snu. Da er spørsmålet om den rolige tilværelsen har gjort at de har mistet evnen til å takle kritikk. De siste årenes panikkartede reaksjoner på de få kritiske oppslagene som har vært, kan tyde på det.

Så får vi se om VG fortsetter å, eh, sette tenna i dem ...

Sjokkerende avsløring

Mallpunk kommenterer syrlig saken i forrige post, på den forholdsvis nye bloggen Cellarium Hereticum (som jeg muligens kan ha en øreklaff borti). Hun skriver:

Jeg oppfatter Solhjell som en forholdsvis kunnskapsrik kunnskapsminister, men ting kan tyde på at det finnes huller i kunnskapene. Jeg bringer derfor i dag den sjokkerende nyheten om at Steinerskolens virke er bygget på antroposofien.

Det kan være greit å minne om det i ny og ne.

For oss dolikokefale

Her hos den tvilsomme husker man fortsatt med glede den gang den store vismann Henning Hai Lee Yang besøkte NRK-programmet Migrapolis og gledestrålende fortalte om fordelene ved ansiktsanalyse -hvordan man kan lese personlighetstype utfra ansiktsform.

Ingen kom på å spørre om ikke dette minnet bittelitt om skallemåling, en av den vitenskapelige rasismens fremste forskningsgrener. Det var jo tross alt årtusengammel kinesisk visdom det var snakk om ...

VG kan i dag opplyse om en tilsvarende tradisjon på Steinerskolen, der personlighetstype skal leses ut av elevenes kroppsform. Hvilket er fascinerende nok, på en littegrann ubehagelig måte. Nesten like fascinerende er det at personlighetstypene det er snakk om er henholdsvis melankolsk, sangvinsk, kolerisk og flegmatisk. Altså de klassiske personlighetstypene fra kroppsvæskelæren.

Da var det for mye gul galle som gjorde deg kolerisk. Nå er det "et fast blikk og en selvsikker gange".

Som dolikokefal, altså langskallet, befinner jeg meg på toppen av skallehierarkiet, og ser med glede på at kroppsmålinger av ulik art brer om seg. Endelig skal jeg få bevist at det er jeg som er overmennesket!

Undervisningsministeren er, som han gjerne er, sjokkert. Og han varsler, slik man gjerne gjør, en granskning. Han er sikkert kortskalle ...