Årets første Humanist er sendt til trykk og jeg er i gang med den langsomme tilbakevendingen til virkeligheten. Tiden er med andre ord inne for å blogge igjen.
Jeg begynner dog forsiktig. Ragnar Kvam jr. har en kommentar i dagens Aftenposten, hvor han tar til orde for at kongehuset ikke bør beære OL i Kina med sin tilstedeværelse. Og selv om det innebærer å følge i fotsporene (eller strengt tatt å ikke følge i de manglende fotsporene til) prinsen av Wales, bør man ta innover seg at selv en intellektuell lodott kan gjøre de riktige valgene nå og da.
Jeg er med andre ord veldig, veldig, veldig, veldig, veldig enig med Kvam.
2 kommentarer:
Forslaget støttast herved.
Diverre trur eg at det i visse kretser manglande forståing for kvaslags stat Kina eigentleg er, og kva forbrytelser den staten har gjort seg skuldeg i. Mellom anna i forbinding av den komande Olympiaden.
Så lenge dei er blitt snille kapitalistar er visstnok alt greit.
Ikke minst smerter det fortsatt at den ellers ukjente Junxia Wang stjal verdensrekorden fra Ingrid Kristiansen i 1993.
I det hele tatt, ingen skrupler, hverken på eller utenfor banen.
Legg inn en kommentar