fredag 7. mars 2008

Sigurd og Bonnier

Først tok de Eva Lundgren. Svenskene altså. Så tar de Sigurd Allern. Melder Verdens Gang.

Allern reduserer sin stilling ved Universitetet i Oslo for å bli gjesteprofessor ved Institution för Journalistik og masskommunikation i Stockholm, et gjesteprofessorat finansiert av mediekonsernet Bonnier.

... pause ... knekke sammen ... hysterisk fnising ...

Der var jeg tilbake: Jeg tilhører de som var svært kritisk til at en mann som i årevis var en aktiv og profilert motstander av ytringsfrihet og andre fundamentale demokratiske verdier, ble Norges første professor i journalistikk, tilsynelatende uten å ha tatt noe oppgjør med sin fortid. Og jeg er det fortsatt.

Jeg har aldri hatt og kommer neppe noen gang til å få tillit til at Allern forvalter sin professorrolle utfra demokratiske og humanistiske verdier. Jeg er alltid dypt skeptisk til motivene hans. Som da han kritiserte medienes behandling av en annen aldri angrende stalinist, Gerd-Liv Valla.

Så svenskene er velkommen til å overta ham. Gjerne hele ham. Så får vi håpe han ikke gjør like stor skade som Lundgren.

17 kommentarer:

Mad Mullah Hastur sa...

No tilhøyrar eg den lille gruppering her i landet som ser ein vesensforskjell i Lundgren og Allern då...

Allern er iallefall etterettleg som akademikar, det var aldri Lundgren. Uansett kva du tykkjer om hans politiske fortid.

Arnfinn Pettersen sa...

For all del. Lundgren stiller i en divisjon nesten helt for seg selv. Jeg tror forsåvidt de fleste med litt kjennskap til dem begge vil være enig i det. Men det var nå et festlig retorisk poeng da ...

Mad Mullah Hastur sa...

Det var det. Eg flirte.

Du veit meg, eg går alltid god for billige (alternativt rimelege) poeng =)

Anonym sa...

Politiske "fortid"? Hvilken fortid? Så vidt meg bekjent snakker vi om politisk nåtid.
Ville herr Mullah rose en nazist i tilsvarende posisjon for akademisk etteretlighet, eller kunne Mullah'en være enig med undertegnede i følgende påstand: Det finnes grenser for hvor rabiate politiske meninger man kan inneha uten at det forkuldrer realitetssansen? Selv om Børre Knutsen hadde vært en utemrket søker til leder av abortnemda, sånn rent faglig (dette er altså meeeeget hypotetisk)så burde vel hans egnethet settes under tvil i lys av de noe ekstreme meningene hans? På samme måte er det jo besynderlig at en mann som oppfatter Pol Pot, Stalin og en ekstem variant av leninismen som vitenskaplig beviselige sannheter, som vaktbikkje for ytringsfrihet i landet vårt? Eller er det slik at Mullahen mener at mordet på 120 millioner mennesker bare var et arbeidsuhell som Allern ikke har noe som helst moralsk medansvar for?

Mad Mullah Hastur sa...

Du trekk det litt langt no herr Anonym. Eg vil seie meg samd i at rablande gale menneske som Knutsen kanskje bør haldast unna abortnemda som var ditt døme.

Eg meiner ikkje at det finnast ein parallell til Allern. Eg er ikkje samd i hans politiske syn på alt, men eg er i stand til å respektere han som forskar. At du ikkje er det, tar du på din eigen kappe.

Eg forholder meg til Allern som vitskapsmann. Og for å nytte Arnfinn sitt døme, så gjer eg det same med Lundgren. Og eg kan meine det eg vil om Lundgren sine politiske synspunkt, men hennar forsking er hinsides eit kvart forsvar. Og det var poenget mitt.

Men eg gjev òg Arnfinn sitt poeng. Fordi eg likar å le.

Om du vil drøfte Allern sin politikk derimot, så får du nesten ta det opp med han, eg representerar ikkje han.

Anonym sa...

Javel Herr Mullah. Da tar jeg det du sier til etteretning, noe jeg tolker dithen at du finner det akseptabelt at stalinister som aktivt har støttet (og fremdeles støtter for alt jeg vet) folkemordsregimer, som er prinsipiellt motstander av det liberale demokratiet, og ditto tilhenger av proletariatets diktatur utmerket passer inn som litteraturprofessor hvis viktigste oppgave er å analysere pressens demokratiske sinnelag og ytringsfrihetsprinsipper. Omtrent like sannsynlig som at Vidar Kleppe skulle være en egnet og objektiv forsker ved Culcom. Det finnes ingen vanntette skott mellom private meninger og samfunnsvitenskap som profesjon. Det drypper alltid litt mellom skottene. For noen flommer det i strie strømmer, gjerne i økende grad paralellt med graden av galskap, som når Allern støttet Valla fullstendig etter magefølelse.
Mitt poeng er vel at enhver som er tilhenger av å innføre et totalitært regime i Norge er uegnet til en høytstående premissleverende samfunnsvitenskaplig stilling ved UiO. At han skulle være en redelig vitenskapsmann virker nesten absurd, spør du meg (men det gjør du vel ikke?).

Litt pussig at Knutsen på sin side skulle være uegnet, all den tid Allern er betydlig galere enn Knutsen, i alle fall med hensyn til råskap.

Siden du er så aplogetisk ovenfor stalin-Allern tar jeg det som en selvfølge at du selv vanker rundt i Rødt eller Sv eller noe sånt. Greit nok.

Anonym sa...

Jøss, her går det unna. Det snek seg inn en formidabel skrivefeil: det skulle selvsagt være Professor i journalistikk....Doh!

Mad Mullah Hastur sa...

Herrejesu i steppesko og ved Profetens nyfletta skjegg. Dette når jo heilt nye høgder. Du er iallefall i litt av eit lynne for tida, og eg skal la vere å spekulere i kvifor. Eg er splitta mellom å argumentere for at det sikkert ordner seg når du får laurdagsgodteriet ditt, og at du strengt tatt ikkje burde få sukkertøy før du klarar å oppføre deg fint og slutte å øse deg slik opp.

La meg prøve å hale deg inn her; eg sa Allern er meir etteretleg enn Lundgren. Om du les ei bok eller akademisk artikkel av Allern vil du finne forskingsdata og kjelder som bygg opp under hans argument. Data og kjelder kan ein undersøkje, og argumenta kan ein argumentere i mot. Normal vitskapleg praksis.

Dra ei bok av Lundgren ut av hylla og du vil finne tvilsom data, manglande kjelder og ikkje minst sinnsjuke påstander (som er beviseleg feile, t.d. Crowley grunnla Church of Satan (sic)) som det er umogleg å argumentere mot fordi Lundgren opperar i eit unyansert univers der ho åleine sitt på den ultimate sanninga.

Orsak, men det er ein forskjell. Den er klar for alle med to auger, og ditto to hjerneceller, i skallen. At det er lov å spøke om to stykker med kjendte politiske prosjekt hamnar i Sverige, er det ikkje noko spørsmål om. Det er faktisk litt morosamt slik Arnfinn gjer det.

Det du gjer er derimot humørlaust. At du så nyttar høvet til å trekkje konklusjonar om meg og mine meiningar utifrå ein enkel observasjon er jo ditto merksnodig. Som sagt, dine problem med Allern burde du ta opp med han (sigurd.allern (at) media.uio.no).

Kva du meinar om kvar eg står politisk interesserar meg midt bak. Like lite som kva parti du har stemt på. Det er derimot interessant at du trekk fram desse grupperingane, då du minner meg om reaksjonen du får frå ein radikalfeminist frå Raud Ungdom om du fortel henne at ho har ei søt rumpe.

Anonym sa...

Fælt så optatt du er av rumper da, Mullah! Men jeg skal gi deg litt rett i (anal)ogien din om feminister og søte rumper. Det blir fort noe humørløst over moralske innsigelser mot personer av Allerns kaliber. Personlig har jeg store problemer i å se humoren i totalitarister som Allern, og det skyldes først og fremst at han er en person som tar plass i det offentlige rom. Hadde han vært marginal som andre fascistoide rariteter som vekker slik interesse på denne bloggen, så ville jeg også sett humoren i det.

Årsaken til at jeg diller med din politiske tilhørighet er at jeg har vanskelig for å se at folk på den liberale eller koservative fløyen ville vært like overbærende med Allern. Samtidig tror jeg ganske sikkert at du ville inntatt en motstatt posisijon om problemstilligne hvis Allern hadde vært en erklært nasjonalsosialist.



Du anmoder meg om å ta opp Allerns politiske posisjoneringer med ham personlig, som om de ikke hører hjemme i et offentlig ordskifte. Det synes jeg er en merkelig holdning. Kan du begrunne det prinsipiellt? Hvor går grensen for hva som er av interesse og hva som ikke er av interesse i slike saker?
Ville en nasjonalsosialistisk rasebilogs politiske oppfatninger være privat og uten interesse for offentligheten hvis han skulle tre inn i en stilling som professor i antropologi, også når han deltok i den offentlige debatt?

Når det gjelder ditt forsøk på å opponentreduksjonisme ("Den er klar for alle med to auger, og ditto to hjerneceller, i skallen")så er jeg enig med i at Allern så langt jeg vet ikke har gjort seg skyldig i vitenskapskluss, og at han av den grunn skiller seg ut fra den mytomane Lundgren. Det har jeg heller aldri påstått.

Men med bakgrunn i akademia selv, så tør jeg allikevel påstå at det er utrolig hvor mye absurd som kommer ut fra den kanten uten at de trår ut av såkalte vitenskaplige kriterier. Hørt om den postmoderne diskursen? Alt er mulig. Jeg mener at norges første professorat i journalistikk ikke burde tilfalt en mann med en menneskefiendtlig, antodemokratisk og totalitaristisk sinnelag. Jeg mener også at Allerns grunnsyn er såvidt radikalt i konflikt med det liberale demokratiets grunnprinsipper, at det er nødt til å gi arbeidet hans dypt problematiske implikasjoner.

Ellers er det bare å beklage at jeg bryter den humoristiske intersubjektiviteten her. Vil du høre en svenskevits?

Mad Mullah Hastur sa...

Eg er alltid klar for ein svenskevits. Få høyre!

Dei som kjenner meg veit at eg er overbærande med dei fleste, uansett kva politisk ståstad dei har. Min omgangskrets spenner heile det politiske spekteret.

Eg ber deg ta opp Allerns politiske posisjon med han personleg fordi eg trur han har langt meir fornuftig å seie om det enn eg har. Eg trur han er i stand til å tale for seg sjølv, til dei som er villige til å lytte. Heile debatten om dei gamle Stalinistane som sitt i posisjon både her og der i samfunnet finn eg utruleg keisam, fordi det er den same leksa konstant.

Heldigvis har ikkje 68er generasjonen lenge att på kloden, kanskje dei tar eit oppgjer når dei er pensjonistar, kanskje dei allereie har gjort det (utan at folk har høyrd det) eller så tar dei løyndomen med seg i grava.

Uansett er det ikkje mi jobb å forsvare dei. Det kan dei fint klare sjølv. Eg trur berre ikkje folk er interessert i å lytte.

Eg var berre interessert i samanlikninga med Lundgren. Mi personlege meining om Sigurd Allerns personlege ansvar for folkemord verda over speler ikkje så sabla stor rolle der.

Utover det kan eg berre seie at eg likar rumper, og har ein usedvanleg lekker ein sjølv ifølgje mange kommentatorar.

Anonym sa...

Da koker det vel egentlig ned til hvor hvor mye relevans vi tillegger ML debatten da. Jeg mener at ML bevegelsen og venstresidens medløperi for det totalitære representerer det største moralske sammenbruddet i norsk etterkrigstid. Mye av det skyldes at den norske premissleveransen systematisk har bagatelisert groteskheter som ML. De har blitt fremstilt som romantikere. Det skyldes igjen, selvsagt, at den norske premissleveransen er overbefolket av folk på venstresiden som selv har blod til langt oppover albuene, morally speaking of course.
Allern representerer en ytterlighet av dette degenererte politiske innavleriet.
Heldigvis har ingen begått landsforræderi, og det er det eneste som skiller dem fra NS. Moralsk befinner de seg på det samme absolutte lavpunktet.

Svenskevits: En svensk husmor falt ut av vinduet i tredje etasje da hun skulle stryke gardinene.

Hvorfor går svenskene alltid med hendene i lommene?
De skammer seg over at fingrene ikke er like lange.

Mad Mullah Hastur sa...

Bra vits! Slike likar vi.

Utover det så får eg ei kjensle av at alt du manglar er ein "soap box" akkurat no.

Eg har forstått at du ikkje likar korleis denne radikale venstresida dominerar samfunnet. Mitt problem er at du høyres nett lik ut som dei som fortel meg at høgrekreftene styrar samfunnet. Personleg trur ikkje på å tilleggje politiske fiendar all verdas vondskap eller makt. Litt for konspiratorisk for meg.

Men eg tillegg heller ikkje "ML-debatten" noko relevans i ei samanlikning av Allern og Lundgren som akademikarar.

Mitt tips er framleis å spørre Allern personleg, gjerne over eit glas med alkoholisert væske kva hans syn på disse tingene er no versus i hans ungdoms år. Slikt er ofte sabla opplysande.

Anonym sa...

Det at venstresiden dominerer det offentlig rom irreiterer meg selvsagt. Du har selvsagt rett i at det er sutring fra en konservativ, og at mye av den samme sutringen tillegges næringslivet med motsatt politisk fortegn.
Men det er ikke det som er problemet i denne debatten, slik jeg ser det. Problemet er at Allern tilhører en sekt som ser på folkemord som et instrument for å gjennomføre et totalitært samfunn. Det er hinsides kjekling mellom venstre og høyre, og ville vært et like stort problem om Allern hadde tilhørt høyresiden og forsvart tilsvarende forbrytelser mot menneskeheten.

Slik debatten mellom oss to har utviklet seg, og i og med at du tillater deg å tillege meg meninger, så parer jeg med følgende avsluttende bemerkning:
Du tillegger ikke Allerns totalitære meninger noen relevans fordi du selv tilhører den delen av venstresiden som reagerer på de kommunistiske folkemrodene med et skuldertrekk. Det er den eneste logiske forklaringen på at du til det stadig gjentar at ML debatten er irrelevant, kjedelig og ugyldig utenfor sin egen andedam.

Götz Aly har nylig kommet ut med en bok om temaet 68erne, som du kunne ha nytte av å lese. I siste utgave av Weekendavisen uttaler han følgende om ML bevegelsens ekvivalent i Tyskland (som han selv var en perifer del av):
"Det viser selvforblændelsen, at der var sager, vi ikke ønskede at vide noget om, og bagefter sagde man så, at det havde man ikke vidst. Deri adskiller min generation sig ikke principielt fra generationen af 1933, der var med i Hitler Jugend..De tyske studenter var børn af de nazistiske massemordere, og disse børn dyrkede selv massemordere..Når jeg i dag møder gamle vener fra dengag til fødselsdage og fester, reagerer alle lidt komisk og siger"vi kunne jo ikke vide det". Men jeg domunterer i bogen at man vidste besked".
"

Mad Mullah Hastur sa...

Eg må nesten berre då gjenta at eg ikkje tillegg den større "ML-debatten" noko relevans i denne forbindinga... vel, eg har sagt det kvart innlegg no: eg påpeikte forskjellen på Allerns Lundgrens akademiske etteretlighet.

Det er du som vel å gjere det om til eit spørsmål om Allerns politiske aktivitetar. Eg ser ikkje kva det har noko med at han faktisk tar seg bryderiet med å inkludere kjelder og etterprøvbar data i forskinga si. I motstetnad til Lundgren.

68arane og ML-arane har eg ingen interesse av å forsvare, og eg trur ikkje dei er særleg interessert i at eg skal gå ut og forsvare dei heller. Eg tilhøyrar ein heilt annan generasjon og mine sure oppstøyt mot ML-rørsla har eg blitt ferdig med. Ein kjekk rensande prosess å skjelle dei ut, men eg vart ferdig med det ;-)

At eg stiller meg likegyldig til kommunistiske folkemord er forsåvidt ein interessant analyse. Og eg sett pris på alt som får meg til å smile litt.

Anonym sa...

Da sier vi det sånn!

Arnfinn Pettersen sa...

Det herrrrlige med slike skjeggede kranglefanter, er at man kan lene seg tilbake, se på bikkjeslagsmålet og etterpå ta ordet og fremstå som ganske moderat. Selv om man er meg.

Jeg er nok en gang enig med begge, et stykke på vei. Jeg er enig med gale mullaen i at Lundgren er i en annen divisjon enn Allern. Det fremstår som ganske sannsynlig at Lundgren har drevet uhederlig forskning, i den forstand at hun ikke bare har bedrevet i overkant kreative tolkninger, men manipulert fakta.

Skjønt det er ikke lett å vite, ettersom hun nektet å la de som skulle granske henne se underlagsmaterialet. Dermed var det umulig for dem å svare på om hun fusket med datagrunnlaget eller ikke. Slikt får uansett meg til å tenke det verste om mennesker.

Jeg har ikke noe grunnlag for å si at Allerns forskning skulle være uhederlig. Jeg har inntrykk av at han er redelig i sin omgang med fakta. Det er tolkningene hans (og forsåvidt grunnlaget hans for datadanning) jeg er skeptisk til.

Jeg tror med andre ord at han er en forsker med tung ideologisk slagside og den slagsiden er i retning av en ekstrem, antidemokratisk og totalitær ideologi. Grunnlaget for å tro det er selvsagt hans politiske fortid. Hvor han står i dag vet jeg ikke, men da det ville vært i hans interesse å avklare det og han ikke gjør det, er det ikke urimelig å trekke konklusjoner om hvor han står i dag.

Uansett er det tragikomisk at mannen ble utnevnt til Norges første journalistikkprofessor. At han får et gjesteprofessorat sponset av storkapitalisten Bonnier er bare komisk.

Anonym sa...

Bikkjeslagsmål? Oss? Nei, dette var bare to pusekatter som strøk værhårene mot hverandre! Og at du skulle være moderat? Ha! Nei, du er bare en hund i fåreklær!