Vel tabloid i Fri tanke

Man skal muligens ikke daske sin oppdragsgiver på lanken. Og jeg skal være den siste som skal kritisere noen for tabloide tendenser. Ikke desto mindre har jeg nå tenkt å kjefte på Fri tanke for å være vel tabloid.

Utgangspunktet er som følger: Even Gran har intervjuet Bob Drogin, forfatter av boken Kodenavn Curveball: Om spioner, løgner og krigen i Irak, som nettopp er kommet i norsk oversettelse på Humanist forlag. Så langt er alt greit.

Drogin reflekterer rundt mangelen på kritiske motargumenter som preget amerikanske myndigheters klokketro på at irakerne hadde masseødeleggelsesvåpen. Han sier:

– Ja, du kan godt si at det hersket en slags religiøs blindhet blant verdens ledere på den tiden. Det var ingen som tvilte på at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Det man diskuterte var hva man skulle gjøre med det. Det ble en slags boble der folk i ledende posisjoner stolte på hva alle de andre sa. Når så mange statsledere sier det samme, så må det jo være sant.

Og det kan man alltids diskutere, men det er fortsatt greit.

Men jeg må tilstå at jeg synes det er i overkant tabloid å på bakgrunn av denne uttalelsen presentere intervjuet under overskriften "Blind, religiøs tankegang startet Irak-krigen". Det er en påstand det ikke er dekning for i intervjuet.

Så det så. Frem med lanken: Dask!

Oppdatering: Søren, nå endret de tittelen ...

Leder på forskudd

Høstens første Humanist burde være i abonnentenes postkasser om en ukes tid. Siden jeg nok en gang har skrevet en leder som henviser til aktuelle saker, drister jeg meg dog til å publisere den her allerede nå, mens det fortsatt er en sjanse for at noen husker saken den henviser til.

(Hvis du jevnlig leser bloggen til Eirik Newth, eller hvis du er Eirik Newth, er det ikke helt utenkelig at du vil kjenne igjen noen poenger som jeg har, eh, lånt ...)

Sensasjon: Verden gikk ikke under!!!

I det dette skrives, har Large Hadron Collider (LHC) ved CERN vært slått på et par dager. Og det later til at verden ikke går under denne gang heller.

LHC bidrar til å løfte forskningsmiljøet innen fysikk i Europa. Mer enn noen annen forskningsgren, er det fysikken som har gitt oss de teknologiske gjennombruddene vi har sett de siste par århundrene. Med LHC tar Europa et langt skritt i retning av å overta dominansen USA har hatt innen fagfeltet de siste tiårene.

Man skulle tro dette var en nyhet i seg selv – kombinert med de ting prosjektet potensielt kan komme til å lære oss, er det intet mindre enn sensasjonelt. Men ikke for norsk tabloidpresse, selvsagt.

Det tohodede trollet VGDagbladet valgte å fokusere på løse, ubegrunnede dommedagsspekulasjoner. Det som burde vært en stor nyhet, ble i stedet til et absurd sirkus, hvor påstander om verdens mulige undergang overskygget all informasjon om selve prosjektet.

De færreste av oss har de vitenskapelige forutsetningene for å forstå fullt ut hva som foregår ved CERN. Men selv uten den fulle forståelse, lot nok få voksne seg skremme av tabloidenes spekulasjoner. Vi har erfaring nok med den tabloidenes sensasjonsjag til å gjenkjenne det for hva det er.

Barn og unge mangler denne erfaringen. Flere har da også meldt om skremte skolebarn, som har tatt det for gitt at det må være noe i spekulasjonene når landets største aviser omtaler dem – til og med på forsiden.

Samme hvor kynisk man blir av å utsettes for tabloidpressens sensasjonsjag år etter år, kan man like fullt bli skuffet over nivået. Samtidig er det et symptom på et samfunn der vitenskap tydeligvis ikke er særlig interessant. Selv de mest sensasjonelle vitenskapsnyheter, blir tydeligvis bare funnet verdig omtale i form av skremselspropaganda.

Dette burde være et tankekors for de blant våre myndigheter som har ansvaret for undervisning og forskning. Problemet er bare at de ikke virker særlig interessert i vitenskap og forskning selv. Det beste som kan sies om dem i denne sammenheng, er at de i det minste ikke kastet seg på tabloidenes sensasjonsjag.

Et jag som ble særlig absurd når det viste seg at de kulørte selv ikke et øyeblikk trodde på sine egne spekulasjoner. For på selve dagen måtte dommedagsvarslene vike plassen for viktigere temaer – Mia Gundersens sex-liv.

Vi går videre

Så gikk da verden ikke under denne gang heller, til tross for komplett uansvarlige overskrifter i søppelpressen. Jeg siterer Eirik Newth:

Jeg har nettopp holdt en forelesning for mattelærere i Osloskolen, og nevnte oppslagene som et klassisk eksempel på hvor galt det kan gå når tall-analfabetisme kombineres med sensasjonsjag.

Etter forelesningen kom en av lærerne bort til meg og fortalte at hun har elever som har bedt om å få fri imorgen, fordi de vil være hjemme hvis verden går under. Som angjeldende mattelærer påpekte, er det ikke så lett å motsi et slikt ønske i klasserommet når landets største aviser kommer med påstandene.

Dagens gjettekonkurranse: Kommer trashredaktørene til å lære? Ne-ei. Det hadde vært så fint om de kunne holde seg til Mia Gundersens sex-liv i fremtiden.

Og ta det helt med ro, Dommedag kommer. Den gikk til trykk i går og slippes i midten av oktober.

Tabloide skjønnheter

Hva enn man måtte mene om tabloidpressen, de byr tidvis på noen fantastiske overskrifter. To er kommet meg for øye de siste dagene.

Dagbladet trykket i helgen en sak om Angela Merkel, Operaen og utringningen (som min venn Deerstalker har kommentert syrlig her) under følgende overskrift: Knuser kløfte-kritikk

VG kan selvsagt ikke tåle å se seg selv slått i tabloideri og byr i dag på: Hogger skogen mot homse-sex

Begge er gode forsøk, men det er langt igjen til norsk presses høyeste høydepunkt i lavmål, da, eh, avisen Søndag Søndag på forsiden omtalte en dom mot ekstennisstjerne Morten Rønneberg under tittelen "Lommetennis i seks og et halvt år for narkolanger Rønneberg" ...