Siste hånd legges i disse dager på en antologi om dommedagsforestillinger, som jeg redigerer sammen med Asbjørn Dyrendal og som utgis på Humanist forlag i oktober, i samerbeid med Skepsis. Den bærer tittelen Dommedag! Verdens undergang før og nå, og omslaget er som dere ser blitt er riktig lekkerbisken.Så jeg er litt for opptatt til å vie Espen Grønlies bokessay i Morgenbladet, under tittelen "Ateisme er nihilisme", den oppmerksomhet jeg er litt usikker på om det fortjener. Jeg skal komme tilbake til saken til uken, inntil videre kan dere ta en titt på en omtale av den, sett fra et annet ståsted på det teologiske spekteteret, borte hos Bjørn Are.
I mellomtiden vil jeg dog få påpeke at jeg er frytkelig, fryktelig, fryktelig glad for at jeg ikke bedriver liberalteologi. Hvorfra kommer denne ideen om at det ullent tenkte nødvendigvis må være fryktelig dypsindig?
1 kommentar:
Du kutter bort all ullen med det spørsmålet, ja.
Mitt klare inntrykk er vel at ullen liberalteologi (eller hva det skal kalles) har fått flere til å forlate enn å slutte seg til kristen tro.
Var det ikke en eller annen undersøkelse på 70-tallet om Why Liberal Churches Die?
Legg inn en kommentar