mandag 16. mars 2009

Humanistisk salong 30. mars

Humanist 1/09 gikk til trykk på fredag og jeg begynner langsomt å nærme meg overflaten. I mellomtiden kan jeg gjøre kollega Didrik glad, ved å informere om dette evenementet, som jeg visstnok har noe med å gjøre:
Humanistisk salong 30. mars: Forgifter religionen alt – hvor rett har nyateismen?

Humanistisk salong lar seg ikke stoppe av at vårt forrige lokale brant, og er nå tilbake. På noenlunde jevnlig basis skal vi ha kvelder der vi tar for oss de virkelig store spørsmålene: Det gode, det sanne, det skjønne – og det stygge.

På det første arrangementet denne vinteren er temaet den såkalte nyateismen.

Nyateistene, med navn som Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Sam Harris og Michel Onfray i spissen, har satt i gang en offensiv mot religionen. Bøker som ”Gud – en vrangforestilling” og ”God is not great: How religion posions everything” har blitt internasjonale bestselgere, og nyateistene har klippekort i media.

Nyateistenes argumentasjon er preget av spissformuleringer. De mener gjerne at det er uvitenskapelig å tro på Gud, og at religion og vitenskap kan ikke forenes. Tvert om, påstår de, undergraver religiøsitet vitenskapens stilling.

Andre argumenter er at gudstro i seg selv er farlig, fordi selv den hyggeligste søndagskristne er med på å legitimere religiøs ekstremisme. Og at all religiøs oppdragelse innebærer at man indoktrinerer barn, og er derfor i strid med deres trosfrihet.

Men hvor godt treffer nyateistenes argumenter? Er religion bare elendigheten? Kan religiøse mennesker lære noe av nyateistene, eller bør ateister heller lære av de religiøse?

For å belyse disse spørsmålene har vi satt sammen et lite panel som alle har sterke meninger om nyateismen.

Bjørn Are Davidsen er forfatter, blant annet av boken ”Da Vinci dekodet”. I sin seneste bok, ”Svar skyldig? Om nye ateister og new age” (Lunde forlag), kritiserer han nyateismen fra sitt kristne standpunkt.

Even Gran er journalist i Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri Tanke (fritanke.no). Han forsvarer nyateismen, og mener den er et positivt bidrag til humanistbevegelsen.

Arnfinn Pettersen er redaktør for Human-Etisk Forbunds tidsskrift Humanist. Han er selv ateist, men skeptisk både til nyateismens argumentasjon og tone, som han mener verken er korrekt eller konstruktiv.

Dessuten vet vi at vi tiltrekker oss et engasjert publikum, og vil gjerne invitere disse inn i diskusjonen. Eneste premiss er at vi ikke ønsker en debatt der deltagerne slår hverandre i hodet med argumenter, men en saklig diskusjon der vi alle forhåpentligvis kan lære noe nytt.

Arrangementet holdes i annen etasje på Dattera til Hagen i Grønland 10 (mer informasjon finner du på dattera.no), mandag 30. mars kl. 18.

Salongen er åpen for alle, uansett alder (det er fri aldersgrense) og livssyn. Og det er aldeles gratis å komme inn.

7 kommentarer:

Didrik sa...

Takk for reklamen. Dette blir veldig spennende.


(ordbekreftelsen var "bropater", som muligens er en kombinert stilling i Den katolske kirke...)

svein sa...

"Bropater" er vel en kirkelig variant av det de militære kaller "liaison officer"?

ask burle sa...

Tja, husker ikke hvem av disse det er, men noen av "nyateistene" fremstår som skrekkelig humørløse.

Det er som de aldri har smilt i hele sitt liv.

Det minner faktisk litt om Ole Hallesby (håper jeg ikke begår Hallesby urett nå).

ask burle sa...

La meg føye til: ikke bare humørløse, men skikkelig sure.

Didrik Søderlind sa...

Ask Burle: Ironisk nok treffer du nok spikeren på hodet. Hallesby var en langt mer mangfoldig person enn sjablongene tilsier, for eksempel med en veldig spennende mystisk side.

Det samme gjelder en del av nyateistene. Dawkins' "Climbing Mount Improbable" er noe av det mest poetiske jeg har lest.

ask burle sa...

Er det Dawkins som har det programmet hvor han fiser rundt for å avsløre overtro?

For egen del får jeg vibber i retning av en prestemann som skal avsløre umoral, når jeg ser dette.

Det er forsåvidt helt i orden med prester som avslører umoral og ateister som avslører overtro. Men det er avgjørende at de som avslører har en stor mengde humor innabords.

Humoren har da på sitt beste den funksjon at den skaper toleranse overfor "synderen".

Har man ikke denne toleransen, ender man fort opp som en djevelutdriver.

Ateister er på ingen måte vaksinert mot dette almennmenneskelige trekk som går i retning av å ville purifisere og gjøre rent.

Jeg leste for en stund siden den siste dagboka til den katolske pater Pollestad. Dette er en tydelig moralsk mann som snakker ut mot abort feks. Men han oppleves ikke intolerant nettopp fordi han har elsker synderen, om ikke synden.

Han viser denne lett hoderystende mildheten når han møter menneskets utilstrekkelighet som kjennetegner de beste katolske prestene som har sittet og hørt på tusenvis av syndsbekjennelser i sin tid, som innebefatter incest, drap, tyveri, løgn, voldtekt etc uten at de mistet troen på mennesket og blir bitter. Som idealister ofte blir med tiden.

Dette er en mildhet vi kunne trengt mer av i det norske samfunn. SS Rasisme, som jeg kaller dem, er eksempel på en dypt intolerant, fanatisk organisasjon som vil bekjempe det urene.

Den modne innser at synd, sånn eller sånn, er endel av den menneskelige natur.

Vi blir aldri rasismefri, fordomsfri, overtrosfri eller på noe som helst annen måte syndefri.

Den dagen folk som Dawkins skjønner dette, den dagen kommer aldri:)

(Khomeini skrev visstnok erotiske poem. Uten at jeg ønsker å være elsker under hans regime for det)

Buck Minister, Fuller Frontal sa...

Jeg synes "nyateisme" (liksom "nyliberalisme") er en både slitsom og nedsettende betegnelse som settes på noe som har eksistert i lang tid uten å endre seg. "Ny" betyr tydeligvis bare at den har etablert seg med en viss aksept, og at noen nye aktører har stablet på beina motstand mot den. Og da blir den "ny". Jeg som trodde at jeg ikke trodde på en gud - faktisk så er det slik at jeg ny-tror-ikke på en gud. Eller kanskje bare ny-tror-jeg-ikke hvis jeg er slem mot religiøse.

Og så er det disse merkelige kravene som dukker opp når folk uttaler seg krasst på politisk ukorrekt vis. Nå er det tydeligvis avgjørende at man gjør det med humor, ellers teller det ikke. Hvis det er karikaturer du tegner, kan du alltid avfeies med at du ikke greide å uttale deg tydelig nok, så tegningen er tvetydig og dermed dårlig. Likeledes viser det seg å være et krav til ansvarlighet hvis noen skulle bli ekstra sinte for ytringene dine.

For å trekke linjene til det med nyliberalisme igjen, så husker jeg ikke noen som avfeide Seattle-demonstrantene med at de drev djevleutdriving, at de ikke elsket mennene i dress og slips mens de protesterte mot dem, eller at de ikke var syndefrie. Det hadde jo vært litt rart, også.

Så hvorfor denne merkelige oppførselen?

Jo, fordi det er forskjell på folk. Eller forskjell på grupper, for å holde oss på norsk debattnivå. Noen grupper er Bra, andre er Dårlige. Og alle vet at de religiøse gruppene er svært sårbare for rasjonell kritikk, siden det de tror på tross alt er tullball. Dette kom greit med da den eneste relevante gruppen var Dårlig, nemlig de kristne. Men det er et problem nå som Bra grupper er i samme situasjon.