Av og til er jeg litt betuttet over tingens tilstand i humanistenes rekker. Og jeg blir tidvis fristet til å sammenligne med andre. Da er det lett å falle i en klassisk felle: Å sammenligne det (eller de) verste hos en selv med det (eller de) beste blant andre. Hvilket aldri er en lur idé.
Man kan si hva man vil om humanister (og det hender det jeg gjør), men vi slipper i det minste å slite med Helge Hognestad ...
1 kommentar:
Det er nesten så man fristes til å bli humanist, ja.
Legg inn en kommentar