Drapet på Benazir Buttho var en grusom og forkastelig handling, men den nærmest øyeblikkelige kanoniseringen av henne som "Pakistans demokratiske håp" var deprimerende lesning.At dette ikke stemte burde i det minste blitt tydelig når hennes egen sønn (flankert av hennes gjennomkorrupte ektemann) ble utpekt til partileder etter henne. Jeg nekter å tro at det bare var jeg som fant dette både trist og lattervekkende, men slik så det ut på det jeg leste av norsk presse.
William Dalrymple plukker henne behørig ned fra pidestallen i denne artikkelen i Time.
Men modig var hun, det skal hun ha.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar