Roe, Wade & McCain

Amerikansk abortpolitikk er vanskelige greier. Morten Fyhn får det ikke helt til i dagens analoge Aftenposten:

"Han [John McCain] har til og med lovet at han som president bare vil utnevne strengt konservative dommere til høyesterett. Da kan det spøke for retten til fri abort, en rett som McCain er imot."

Kan det nå egentlig det? Svaret er tja. Det som ganske sikkert vil skje hvis amerikansk høyesterett får tilstrekkelig konservativ slagside, er at Roe vs. Wade, dommen fra 1973 som legger rammene for amerikansk abortpolitikk, vil falle. Men det innebærer ikke i seg selv at retten til fri abort vil forsvinne.

Roe vs. Wade sier at abort er en fundamental rettighet, garantert av USAs konstitusjon, og at begrensninger på adgang til abort er et inngrep i privatlivets fred. Kort fortalt sier den at all abort er akseptabel, opp til det punkt hvor fosteret er levedyktig (om enn med tekniske hjelpemidler). Resultatet er at amerikansk abortpolitikk (hvis man kan kalle den det, mer om det under) er langt mer liberal enn for eksempel den norske.

Personlig er jeg svært skeptisk til at denne type opplagt politiske spørsmål flyttes ut av den politiske sfæren ved å gjøre den til et spørsmål om absolutte rettigheter. Det er i stor grad det samme som er skjedd spørsmålet om adgangen til å bære våpen i USA. Det er hva som gjerne kalles juridisk aktivisme.

For meg synes det opplagt at et så opphetet og viktig spørsmål bør avgjøres av demokratisk valgte myndigheter, ikke av domstolene. En viktig grunn til det er at juridisk aktivisme resulterer i enorm oppmerksomhet for ytterpunktene, mens sentrum har en tendens til ikke å bli hørt. Ekstremistene får blant annet en uforholdsmessig stor betydning i valgkamper, der det fremstår som alternativene kun er å være helt for eller helt mot.

En annen viktig grunn er at befolkningen bør ha en adgang til å påvirke lovgivningen i saker som de anser som viktige. Den utstrakte troen på grunnlovens ukrenkelighet er en opplagt svakhet ved amerikansk offentlighet. Ikke minst tatt i betraktning at de ellers har en utpreget common law-orientert juridisk tenkning. (Altså at lovgivningen i stor grad er basert på tidligere rettsavgjørelser.)

Hvis Roe vs. Wade faller, vil spørsmålet om adgang til abort bli flyttet tilbake der det hører hjemme, i det demokratiske system, i dette tilfelle til de enkelte delstatene. Og hva vil da skje? Undersøkelser tyder på at et stort flertall av amerikanere flest ønsker seg begrensninger i adgangen til abort, men det gjør dem ikke til religiøse fundamentalister, slik man kan få inntrykk av når norske kommentatorer kommenterer spørsmålet.

Det de ønsker seg er utstrakt eller fri adgang til abort i første trimester, langt mer begrenset i annet. Med andre ord en abortlovgivning som ligner på den norske. Så mye for amerikansk ekstremisme.

(En liten betraktning er dog på sin plass avslutningsvis: Det som kan skje er at en ny sak bringes inn for høyesterett, som så kan avsi en dom om at all adgang til abort er i strid med grunnloven. Det er en mulig fare, men viser nok en gang mest at juridisk aktivisme er en uting, heller enn at viktige politiske spørsmål bør tas ut av politikken.)

(Min primære kilde er en laaaaaaaang artikkel i et et par år gammelt Atlantic Monthly, som jeg ikke finner på nett, men som nettopp tar for seg nettopp hva som vil skje hvis Roe vs. Wade faller. De kristne legene på Morbus Norvegicus har en interessant betraktning om spørsmålet. Ellers er artikkelen på Wikipedia utmerket.)