torsdag 17. januar 2008

Stærk revolusjon

Bjørn Stærk er en av de norske urbloggerne, fra den gang bloggen var et så til de grader kuriøst verktøy at man skrev på engelsk for ovehodet å bli lest. Han er en av de som fant bloggen et nyttig verktøy for å fremme sine synspunkter i etterkant av 9/11 og var opprinnelig utpreget pro-krig.

Det var han ikke alene om, og mens Stærks skriverier alltid var intelligente og balanserte, var kommentarfeltet hans en vilter miks av oppegående debatt og rablende galskap. Jeg har fordrevet mang en hjernetom stund på kontoret med å følge debatter om hvorvidt islam bør forbys eller ikke (dog sjelden med noen konkrete forslag til hvordan dette skulle gjennomføres).

Der mange bloggere satte seg behørig fast i et standpunkt og på ingen måte akter å flytte seg, er Stærk en man som tenker mens (og før og etter) han skriver. Han har beveget seg langt på disse årene. Artikkelen What went wrong?, om pro-krigsbloggerne og deres forhold til Irak-krigen, islam og USA, er en av de beste eksemplene på selvrefleksjon og selvkritikk jeg har lest på nettet. Ikke minst fordi jeg kjenner meg beklemmende godt igjen i mye av det han skriver. Artikkelen Islamdebatt 2.0 (skrevet for Fri tanke) er noe av det beste jeg har lest om islamkritikk av en norsk skribent.

Men nå er Stærk lei av bloggingen. Han har gått til det revolusjonerende skritt å legge ned bloggen og etablere en nettside. Dere vet en sånn side med statiske tekster, uten andre dynamiske elementer enn muligheten til å legge til flere. Og overhodet ingen debatt. For han er grundig lei av sine debattanter:

"But what about comments? How will people respond to what I write?! Well, what about them? After 7 years of blogging I have come to realize that I truly, profoundly, hate my readers. Most of them, anyway. I can think of a handful who have anything interesting to say. They're welcome to e-mail me (see above), and I'll reply, and we'll have a nice and interesting conversation without all the idiots."

Det er dårlige nyheter for oss som likte å fordrive tid med å lese "the idiots". Den gode nyheten er at han har lagt ut et rikt utvalg av sine beste artikler. Eller som han skriver: "Most of what I've written since 2001 falls into two categories: Crap, and pretentious crap. I've been five different kinds of wrong, I've embarassed myself before thousands, and been a real prick to decent people I disagreed with. Here are the essays I'm least ashamed of."

Og der er det mye godt lesestoff. De av dere som lurer på hva de av oss som ikke liker Dawkins' skjellsordssamlinger ønsker oss, kan for eksempel lese An Atheist Reads the Bible.

7 kommentarer:

Mad Mullah Hastur sa...

Hehe. Er det lov å seie "Kva var det vi sa?!" eller er det slemt.

Tykkjer det er flott at han innrømmer kvar han tok feil iallefall, det skulle ein gjerne sett meir av her i verda.

Det óg litt meir fredspiper.

Arnfinn Pettersen sa...

Det er lov å SI det, mullahen, men da kan du lett overse at de mer oppegående av krigsbloggerne leverte både interessant og oppegående analyse. Og det er ikke så enkelt at din gjeng hadde rett og vår feil.

Det som er bra med Stærks kommentar er at han så godt analyserer dynamikken som fungerer innad i en lukket verden, der alle er mer eller mindre enig med hverandre. Og der hender det din gjeng forsynder seg også.

I det hele tatt er gjenger en dårlig idé når man prøver å ha en kritisk samtale. Fint om noen kunne fortelle gjengen over på Document.no akkurat det.

Mad Mullah Hastur sa...

Hihi, der trur eg vi er heilt samde faktisk. Folk burde ikkje få lov å gå i grupper på meir enn to eller tre meiningsfeller. Alt anna burde vere rekna som konspirasjon mot sunn fornuft og vere straffbart ;-)

Bjørn Are sa...

Ellers har vel enkelte av oss litt av hvert av stærke kommentarer til dette. Selv om det er hyggelig, befriende og skuldersenkende å se slike blogger, rykker det også i fingrene etter å kommentere.

Synd at han har tatt av kommentarfeltet. Og enda mer at jeg ikke leste BS i høst.

Slik går det når man er for ivrig med trivielle ting som familie, jobb, bok og ymse andre blogger. For ikke å si konserter og ballspill. Og Terry & The Pirates.

Bør kanskje slutte med det.

Per CJ sa...

Et problem jeg har hatt med venstresidens (hører vel forsåvidt til der selv, stemmer på et av partiene i den nåværende regjeringen) utenrikspolitiske analyser er at den i sin avmakt overfor USA og Vesten forøvrig ender opp som det jeg ser noen svensker kalle "diktatorkramare". Men det er vel et vanlig problem, at man tror at man på død og liv må være for det andre, når man er imot noe.

Det er også synd at endel viktige debatter om fremtiden blir overtatt av agendaene til ytre høyre og ytre venstre, slik at ingen andre orker å engasjere seg.

Per
(ikke krigshisser av den grunn)

Arnfinn Pettersen sa...

Jeg er VELDIG enig med Per CJ i alt han sier her, selv om jeg ikke stemmer på noen av regjeringspartiene.

Didrik sa...

Svenskene er gode på å finne opp politiske begreper. Blant mine favoritter er "Hizbollahvänstern", "skallknackarvänstern" og "tokvänstern". Og plutselig innser jeg at jeg må lære meg noen svenske skjellsord om høyresida også.