Humanist på Facebook

"Hm," tenkte jeg, "hvorfor i alle dager har ikke Humanist en egen Facebook-side?" Så nå har vi det. Vi liker å bli likt.

Nytt på Humanist.no: Om Cormac McCarthys forfatterskap

Humanist nr. 3/10 er på vei til abonnentene. Mens vi venter på at det skal dumpe ned i postkassene (og gi klarsignal for å publisere et par artikler på nett), graver vi litt i arkivet og publiserer en Humanist-klassiker til glede for nye lesere: Bård Larsens artikkel "Mennesker forandrer seg mindre enn omstendighetene – Hedonisme, dommedag og Cormac McCarthys forfatterskap".

Den ble opprinnelig publisert i nr. 4/2007 og er en sann oppvisning i dyster kulturpessimisme, som anbefales for alle som måtte føle seg i overkant lystig på en høstdag som denne.

Diskuter den gjerne med fynd og klem her.

Norrøn symbolikk? Ææææææææ – nazister!

Det er sikkert mange grunner til å være kritisk til voldsromantikk blant norske soldater i Afghanistan, men at de bruker norrøn symbolikk er alvorlig talt ikke en av dem.

Det er feltprost i Forsvaret, Alf Petter Hagesæther, som til VG i dag gjør så godt han kan for å være bekymret over dette:

– Jeg har luftet disse tankene med flere, og de som har levd en stund, drar linjene til nazismen og Quisling-styrets bruk av slike symboler, sier Hagesæther til avisen.

Til det er det å si: Ja, Quisling og pakket hans hadde den frekkhet å misbruke norrøne symboler, slik også tyske nazister misbrukte gammel norrøn og annen germansk mytologi og symbolikk. Men er vi virkelig så forstokkede at vi lar disse drittsekkene gjøre det tabu å benytte sentrale elementer i vår kulturarv?

Det er muligens ikke sånn innmari lurt at norske soldater drar i krigen i Afghanistan under mottoet "Til Valhall!" – om ikke annet fordi det er en smule fatalistisk og ikke vitner om noen særlig tro på å lykkes – men at nazistene slo om seg med norrøne symboler er saken aldeles irrelevant.

Å hevde at de er det er både å gi nazistene en seier de ikke fortjener og en grov fornærmelse mot de av dagens paganister som identifiserer seg med norrøn symbolikk.

Jeg ebok-publiserer – nok en gang

Sagaen om min stadige ebok-publisering vil ingen ende ta. Inntil nå. Håper jeg. Å-problematikken jeg slet med har funnet sin løsning, takket være en udmerket, anonym kommentator, som, fordi han er anonym, skal få forbli anonym.

Dermed er nok en gang mine Tvilsbekjennelser tilgjengelige for aldeles gratis nedlasting fra Feedbooks. Den kan lastes ned som Epub, i Kindle-format og som PDF. Jeg har testet de to førstnevnte (på Kindle for Mac og Adobe Digital Editions) og de fungerer fint. Jeg har også testet den med Stanza på iPhone og det ser også bra ut.

Med andre ord skulle det ikke være noe i veien for å kaste dere over den – bortsett fra at dere antagelig har bedre ting å gjøre.

Hvis ikke, kan den lastes ned til iPhone og Android-telefoner, med henholdsvis Stanza og Aldiko. Begge appene har direkte koblinger til Feedbooks innebygd. Hvis du vil ha den på en Kindle laster du den ned, kobler Kindlen til maskinen og legger den over i mappen Documents. Hvis du bruker et Sony-brett eller lignende gjør du som du pleier å gjøre.

Jeg er takknemlig for alle tilbakemeldinger om feil og mangler – særlig fra folk med Sony-brett og brukere av Aldiko på Android. Jeg er også nyskjerrig på hvor mange Humanist-lesere (eller potensielle Humanist-lesere) som kunne være interessert i Humanist i ebok-format. Rop ut!

Hvis noen av dere vil dere selv skikkelig vondt ...

... og tilfeldigvis er muslim, er Norges utvilsomt mest utakknemlige jobb utlyst. Kom igjen, alle som har lyst til å bli generalsekretær i Islamsk Råd. (Og kan vedkommende vennligst begynne med å endre nettsidene, slik at det blir mulig å lenke rett til undersider?)

Nytt på Humanist.no: Tidens ånd

Konspirasjonsteoretikerne marsjerer i gatene og paranoia er tidens ånd. Så da passer det ganske godt å legge ut Bjørn Are Davidsens artikkel om Zeitgeist, Tvilsom tidsånd, på Humanist.no. Dere må gjerne diskutere den så fillene flyr. Men ikke vær slem med prinsesser, da dere.

Jeg ebok-publiserer - igjen

Som nevnt for et par poster siden, eksperimenterer jeg med ulike plattformer for ebok-publisering. Men i motsetning til hva jeg trodde (der har man for ikke å teste skikkelig før man roper ting ut fra tårnene) fungerer ikke Feedbooks så bra som jeg håpet.

Det er å så irriterende. Det vil si, det er å som er irriterende. Bokstaven altså. Ringen over forsvinner helt i Kindle-versjonen, ser fryktelig rar ut i epub og forsvinner helt hvis man legger epuben inn på et Sony-brett.

Og Feedbooks virker når sant skal sies ikke så oppsatt på å forholde seg til problemet - som de mener er uløselig og som jeg tror må kunne løses, siden det fungerer helt fint i alle formater jeg har testet av den andre norske boken som ligger på sidene deres.

Men inntil videre kan jeg egentlig ikke anbefale versjonene som ligger hos Feedbooks, selv om pdfen sies å fungere greit. Å'en ser litt rar ut, men ikke rarere enn at det går. Det gjør det til nød med epub på iPhonen min også, men bare til nød.

Så jeg tester videre. Siste forsøk er SmashWords, en tjeneste som har den fordelen at man kan ta betalt for filer hvis man ønsker det. Det gjør jeg ikke for øyeblikket, men det ER en interessant tanke, f eks for å gi ut Humanist i ebok-format.

Så langt har jeg begrenset meg veldig - til én artikkel: Spøkelser, reinsdyr og negative påstander (som også er publisert på Humanist.no). Jeg har sjekket både epub- (i Adobe Digital Editions) og Kindle-versjonen (i Kindle for Mac) og begge ser ut til å fungere finfint. Det er å så tilfredsstillende.

Så de som måtte føle for det kan laste den ned i en hel haug med formater. Den kan også lastes ned direkte til Stanza på iPhone - en app dere uansett har lyst på hvis dere har interesse for ebøker. (De av dere som har en android-telefon med Aldiko: Kobler den rett til SmashWords?)
_____

Oppdatering: Da later det til at jeg - med hjelp av en aldelesudmerket kommentator - har knekt Feedbooks-koden. Det krever dog litt arbeid å fikse opp i problemene og inntil videre trekker jeg boken fra nedlasting. Jeg håper å ha alt i orden i løpet av en ukes tid. Jeg kommer tilbake til saken.

Marsjen for Sannheten

Det var demo i helgen. En horde av brave unge menn stod opp for Sannheten. Og som kjent er oss makthaveras fremste reaksjon i møte med sånt hersketeknikker. Ihjeltielse og latterliggjøring og sånn.

Denne gangen valgte vi, etter lang diskusjon på et ekstraordinært styremøte i ZOG Oslo, latterliggjøring. Og ingen skal si at de ikke gjør det lett for oss.

Jeg ebok-publiserer

Ebøker er fremtiden. Ja, mer enn det, for en del av oss er ebøker nåtiden. Og mens norsk forlagsbransje lurer på hvordan i alle dager de skal klare å tjene penger på dem, er jeg mer opptatt av hvordan man kan bruke dem til å spre allerede eksisterende materiale på en fornuftig måte.

Særlig nå, når iPhone og andre smarttelefoner begynner å fremstå som et godt alternativ, i det minst hvis man ikke skal lese veldig lenge av gangen. Min erfaring er at det går fint å lese i en bok på iPhone i en times tid.

Den siste tiden har jeg, innimellom ferdiggjøring av Humanist og andre forefallende oppgaver, tittet litt på ulike publiseringsmåter for e-bøker. Og jeg har forelsket meg i Feedbooks.com, som lar forfattere og Public Domain-entusiaster lage egne ebøker, som kan lastes ned gratis fra Feedbooks.

Det geniale med Feedbooks er at siden genererer e-bøker i ulike formater. Man kan laste bøker ned som EPUB, i Kindle-format, som PDF eller som egentilpasset PDF. Det gjør at bøkene blir leselige på svært mange platformer.

For å teste ut løsningen, har jeg gravd frem min gamle testtekst, boken Tvilsbekjennelser, som i sin tid ble til for å teste Lulu.coms print on deman-løsning, og kjørt den gjennom Feedbooks' system.

Tvilsbekjennelser kan lastes ned gratis fra i dag. Det dreier seg om en litt beskåret versjon av originalen, der jeg har fjernet et par tekster jeg ikke synes har tålt tidens tann særlig godt.

Jeg har ikke den fulle oversikt over alle plattformer for lesing av e-bøker. Men jeg kan kort si noe om hvordan man går frem for å skaffe boken på de platformene jeg kjenner:

For Kindle: Last ned boken i Kindle-format, plugg Kindlen i maskinen og legg boken over i mappen Dokumenter. That's it.

For iPhone: Last ned den vidundelige (og gratis) ebok-appen Stanza. Under Get Books, velg Feedbooks fra menyen, søk etter Tvilsbekjennelser og last den ned. Og vips er den klar til lesing. (Så vidt jeg forstår kan du også laste filen ned til maskinen og legge den over i Stanza via iTunes, men det har jeg ikke testet.)

Jeg har ikke testet ut dette på en android-telefon, men så langt jeg forstår skal appen Aldiko være egnet for formålet.

Neste plan er å publisere allerede utgitt materiale fra Humanists arkiver i e-bokformat. Antagelig i form av antologier av artikler som spinner rundt et beslektet tema.

Gi gjerne lyd fra dere hvis dere skulle pådra dere erfaringer med boken, har bidrag til hva som fungerer hvordan eller mener noe om ebøker generelt.
____

Et par oppdateringer: Boken er altså gratis og dere er frie til å dele den i vilden sky. Og et kjapt søk avdekker at jeg er den andre som publiserer på norsk via Feedbooks. Den første var selveste Jørn Lier Holst, som gjorde sin krimroman Når havet stilner tilgjengelig allerede i september i fjor. Det har ikke akkurat vært en strøm av norske titler, med andre ord.

Vi brenner for saka

Alle blir så støtt for tiden. Det er bare å brenne en koran og alle er kjempesjokkerte. Eller en bibel. Fryktelige greier. Såååå støtende.

Så for å vise at vi er MYE modnere (og har en heller teit og infantil humor), fant Dan-Raoul og jeg ut at tiden var inne til å brenne et humanistmanifest. Så vi printet ut et for anledningen, lånte en lighter, tipset Even og vips var vi dagens sak på Fri tanke.

Dialogen er når sant skal sies nesten helt og holdent funnet på av Even. Samtalen dreide seg primært om hvordan vi skulle få f**nskapet til å brenne. Det blåste.

Dan-Raoul leder Humanistisk ungdom og har som sådan en unnskyldning for å være litt infantil. Jeg har bare en ubrukelig sans for humor. Sorry altså.

Og jeg beklager virkelig overskriften. Noen klisjeer er så dumme at de ikke kan unngås.

Om religion og kjønnsorganer

Denne har gått Facebook rundt i helgen - med Hedningsamfunnet som kilde. Og den er kanskje ikke subtil. Og den er kanskje ikke smakfull. Men den er fryktelig morsom.

Og for de som ikke klarer å lese teksten, er den:

Religion is like a penis.
It's fine to have one.
It's fine to be proud of it.
But please don't whip it out in public and start waving it around.
And PLEASE don't try to shove it down my childrens's throats.

Kjøp dine Mao-briller. Gjør det NÅ!

Sånn apropos Myrdal. Og Steigan. Og Hoem. Og sånn.

(Via Alex Iversen på Facebook. Som igjen fant den hos Astrid Meland. Og før dere spør: Ja, jeg følger dårlig med for tiden, jeg har et Humanist som går til trykk denne uken.)

Nytt på Humanist.no: Om reinsdyr og sånn

En av mine aller mest brukte tekster (mye fordi den er ganske bra, vil jeg hevde), sendes ut på en ny runde, denne gang på Humanist.no og under tittelen den har hatt en stund nå: "Spøkelser, reinsdyr og negative påstander".

Temaet er hva man kan og ikke kan bevise. Dere må gjerne diskutere den vilt og hemingsløst her.

Kjøp denne boken!

Tybring-Gjedde anklager Arbeiderpartiet for å stå bak en sammensvergelse for å rive landet i stykker. Nazneen Khan-Østrem anklager Kokkvold for å være en "hvit ridder" og slem mot muselmenn, unnskyld muslimer. Knut Olav Åmås kjefter på Bernt Hagtvet, fordi han er så ufin å ikke ville dele platform med en totalitær historiefornekter (sånt ække lib-b-beralt, vet dere). Det er så mye en tvilsom sjel burde tatt tak i. Men et nytt Humanist står for døren og jeg gidder ikke.

Det er mye hyggeligere å blogge om noe hyggelig. Som at jeg i går kveld hadde gleden av å være til stede på feiringen av mine venner Terje Emberland og Bernt Rougthvedts første krimbok: Den historiske kriminalromanen Edderkoppen - der de presenterer sin egen, høyst sensasjonelle vri på hvem som stod bak et av norsk kriminalhistories mest kjente uløste drap: Rustad-mordet.

Boken er en orgie av historiske referanser til 30-tallets Norge, en tid de to kan mer om enn noen strengt tatt har godt av. Og i en tid der kriminalromaner skal være realistiske, sosialkritiske og egentlig bare være strenge samfunnsanalyser i kriminallitterær forkledning, er det en glede å se noen som går tilbake til den klassiske gutteboken (for gutter av begge kjønn, som de understreket) og dens estetikk.

Løp og kjøp den nå, så blir dere akkurat ferdig til Levis bok er i butikkene.