tirsdag 1. juli 2008

Om å brenne for saken

Vi har utstrakt ytringsfrihet hertillands. Vi har for eksempel lov til å brenne flagg. (Selv om Dag Solstad blir krakilsk av tanken.)

Da burde sannelig Sara Azmeh Rasmussen få lov til å brenne en niqab som del av homoparaden:

Jeg gikk også under det middelalderske svarte teltet, men utstyrt med tennvæske, en lighter og en intens tro på frihet, likhet og kjærlighet. Planen var å tenne på et av patriarkatets viktigste maktsymboler, og en av de største hindringene for fremskritt i min del av verden. Paradesjefen og politiet var varslet om min aksjon flere dager i forveien.

Under selve paraden ble jeg stoppet av en hel politistyrke som hadde rykket ut for å beskytte og trygge de hellige følelsene. Niqaben kunne ikke brennes. Den kastet jeg i en søppeldunk på Karl Johan.

Hvis Oslo-politiet vil ha noen forslag til bedre ting de kunne bruke tiden sin på, er det bare å ta kontakt. Det er mulig det kommer som en overraskelse, men vi har noe i denne byen som kalles kriminalitet ...

2 kommentarer:

tryggve torgersen sa...

er det virkelig tilfelle at politiet stoppet niquabbrenningen for å trygge de hellige følelsene, eller hadde det bare med brannfare eller alminnelig ro og orden å gjøre? hvis det første er tilfelle er det jo helt ubeskrivelig hårreisende.

Arnfinn Pettersen sa...

Jeg vet ikke. Jeg kjenner kun saken fra Saras henvisning til den i sin kommentar. Men jeg hadde ikke blitt lei meg hvis noen i pressen fulgte den opp og avdekket hva som skjedde. (Hører dere, der nede i Fri tanke?)