tirsdag 11. august 2009

Hjelpe og trøste

I dag har vi altså lært at man ikke er "... medlem i Den norske kirke fordi man er oppført i det digitale medlemsregisteret. Det er kirkebøkene som er rettslig bindende dokumenter i slike spørsmål."

Det låter ikke så veldig begryggende. Kollega Even Gran har tatt en titt på hva det innebærer. Se faktaboks til høyre i denne saken for en gjennomgang av kirkebøkenes mangslungne verden. Det er fascinerende lesning.
_____

5 kommentarer:

Peter sa...

Nei, det er ikke betryggende at opprinnelig Finandepartements ide om hvordan man kunne opprette dette registeret fikk gjennomslag.

Et lignende forhold var det så vidt jeg har lest meg til for Folkeregisteret i sin tid. Etter at prester i tiår etter tiår hadde hatt ansvar for statens oversikt over fødsler og dødsfall, opprettet man et sentralt folkeregistert. Men dette sentrale registeret ble ikke godkjent som juridisk bindende før man mente at kvaliteten var god nok. Mener jeg at jeg leste på kirken.no for et par dager siden - men nå er jo det full trafikk der og vel så det så jeg får ikke sjekket at det er korrekt i alle detaljer.

Årstall og sånn for når dette hendte kan jeg ikke huske stod der. Men jeg antar at det var for en del år siden, og sikkert for en heel del år siden.

Peter sa...

PS I den grad du stoler på det som står på kirkens sentrale nettside, da.

Ragnar Mogård Bergem sa...

Jeg forstår ikke sutringen jeg, Arnfinn.

Har enda ikke klart å se hvor den store stygge feilen kirken har begått befinner seg...

For øvrig ser jeg heller ikke det vanskelige med denne medlemslisten:

Kirken hadde et register - departementet bestemmer at et nytt skal dannes med tanke på folkeregistret. Juridisk sett brukes dette nye til å gi støtte (noe som er et feiltrinn), men kirken selv velger å bruke det gamle, mer pålitelige til å holde oversikt over medlemmer.

Slik jeg har forstått det er altså dette registret det sytes over godt nok for staten, men ikke for kirken.

Arnfinn Pettersen sa...

Og jeg forstår ikke hva du mener med sutring, Ragnar.

Jeg har gjentatte ganger understreket at hovedansvaret ikke befinner seg hos kirken, men i motsetning til deg (og kirkens egen ledelse) holder jeg den ikke fri for ansvar. Hvis du vil kalle det sutring, så deg om det.

Og kirken innrømmer selv at kirkebøkene er et ubrukelig register. De vil gjerne skifte til det nye, mend det er altså inntil videre ganske ubrukelig det også.

Og den ubrukeligheten har kostet de øvrige norske livssynsorganisasjonene en god del penger. Du må gjerne kalle det sutring å påpeke det også. Deg om det og i så fall.

Ragnar Mogård Bergem sa...

Greit, det var nok helt sikkert en feil fra min side å fremstille det som om du hadde sutret så fryktelig mye, da du er en av de mer moderate på den fronten. Ble dratt med i øyeblikket.

Beklager det.