tirsdag 18. september 2007

Hjem for å slaktes

Først blir de rettroende rykket opp til himmelen. Så kommer det syv seriøst magre år, der Antikrist vil styre verden og alle som ikke bøyer seg for ham vil få det veldig vanskelig. Noen vil allikevel stå imot, med våpen i hånd.

Etter syv år kommer Kristus selv til Jorden for å ordne opp. Da blir det skikkelig ubehagelig for de som ikke stod imot. Etter at Jesus har ordnet opp – med sverd – etablerer han tusenårsriket og de som ble opprykket vender tilbake for å leve i sus og dus.

Tusenårsriket varer, ikke overraskende, i tusen år. Så slippes Satan løs på verden, blir nedkjempet én gang for alle, Jorden går under og en ny oppstår.

Tror du det er akkurat dit verden er på vei? Da er du dispensasjonalist. Og du er ganske ensom. Det er ikke så mange av dere her til lands. I USA er det en del flere – en god del millioner flere – og i Have a Nice Doomsday har den britiske journalisten Nicholas Guyatt snakket med noen av de sentrale aktørene.

Det er blitt fascinerende lesning. Tidvis er det ubehagelig, som når Guyatt redegjør for de politiske tentaklene fra disse miljøene og inn i Washingtons politiske sirkler. Tentakler han dog er ærlig nok til å innrømme er nokså svake og hvis innflytelse er heller marginal.

Tidvis er det hilariøst, som i skildringen av problemene med å lage et dispensasjonalistisk dataspill. For det første er disse miljøene til daglig noen av de første til å legge skylden for volden i det amerikanske samfunnet på dataspill. Verre er det at det er mye morsommere å spille på Antikrists side …

Aller mest fascinerende er det når Guyatt problematiserer den store selvmotsigelsen innen denne kulturen: På den ene side mener de at endetidsdramaet allerede er i gang og at alt med nødvendighet vil bli verre – mye verre – før det blir bedre. På den annen side er de fleste samtidig politisk aktive for å bekjempe de forfallstendensene i samfunnet som de anser som symptomer på en prosess de mener er uavvendelig.

Og riktig forskrudd blir det når han skriver om deres syn på Israel. Endetidsdramaet begynte med opprettelsen av det moderne Israel og at jødene vender tilbake til Israel er en avgjørende brikke. Dispensasjonalistene er derfor fanatiske Israel-venner og mener at USAs Isreael-politikk er altfor Israel-kritisk.

Vennskapet er dog høyst tveegget. For størsteparten av jødene kommer ikke til å omvende seg og vil bli myrdet for fote av Jesus når han vender tilbake til Jorden. Det er ikke uten grunn at en venn av meg har foreslått at en bok om disse miljøene burde hete Hjelp jødene hjem – for å slaktes.

Have a Nice Doomsday er ingen dårlig tittel det heller. Og til tross for at Guyatt ikke byr på de mest interessante analysene, er det blitt en interessant innføring i et av de mest bisarre fenomenene innen moderne kristenhet.


Nicholas Guyatt
Have a Nice Doomsday
Why millions of Americans are looking forward to the end of the world
Ebury Press, 2007

3 kommentarer:

Shoaib sa...

Midt oppi alt dette så insisterer de også på at kristendommen er fredens religion, i motsetning til alt annet ... spesielt islam! Så vet man det liksom :)

Trodde at frykten mot islam bunner i frykten for å miste tilhengere til denne religionen. Men ser etterhvert at de har minst like problematisk forhold til andre kristne også, katolikker ikke minst.

Arnfinn Pettersen sa...

Ja og nei, Shoaib. Akkurat disse gutta er ikke mye opptatt av kristendom som fredens religion. De er opptatt av et nært forestående dommedag og deres versjon er knappest peace & love.

Men hva islam angår, har de definitivt et veldig anstrengt forhold. Særlig nærer de en dyp frykt for Iran, som de tilkjenner en avgjørende rolle i den nært forestående endetiden.

Forøvrig bør man muligens ikke bruke så altfor mye tid på å lete etter intern konsistens i ideene deres. Det er viktig å huske på at de er sprøe som knekkebrød.

Roald Arnesen sa...

Personlig kjenner jeg en del nordmenn også som definerer seg som dispensasjonalister. Og selv er jeg langt på vei enig i - i det minste åpen for - at deres synspunkter langt på vei bygger på bibelens hellige ord. Men jeg kjenner meg langt fra igjen i at jødene skal hjem for å slaktes. Tvert om forkynnes det her, i likhet med Paulus' forkynnelse at Gud ikke har forkastet sitt folk jødene, men at alle disse skal bli frelst idet de til sist kommer til sannhets erkjennelse. De skal "se opp til ham som de har gjennomstunget" - dvs at de erkjenner at Jesus virkelig er deres lenge etterlengtede Messias. Heri ligger redningen fra den kommende Guds vrede for alle mennesker; å komme til sannhets erkjennelse - se behovet for menneskelig forløsning - og anta Jesus som redningsmannen. Han som ble gitt for hele verden, som et sonoffer for vår synd, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Så høyt har Gud elsket verden!