Julens mening

Et av mine favorittargumenter når Human-Etisk Forbund blir kritisert for å bruke betegnelsen "konfirmasjon", er at vi skal slutte med det så snart norske kristne slutter å omtale kristmessen som "jul".

Det er alltid litt festlig når noen snakker om Kristi fødsel som "julens opprinnelige mening". Julens opprinnelige mening er fråtsing, fyll og glede over at solen snur. Men jeg går villig med på at den har pådratt seg noen nye konnotasjoner.

I den engelsktalende verden er det mer eller eller mindre omvendt. Og ikke alle er like glade for å feire en høytid med kristent navn, så mye kreativitet utvises for å komme opp med alternative navn. Det er ingen overdrivelse å si at det ikke er særlig vellykket. (Men de er velkomne til å bruke "yule", skulle de føle for det.)

New Humanist har lagt ut et riktig morsomt brev fra bladets bidragsyter Michael Bywater, som ikke satte pris på å bli invitert på en Winterval-drink. Et lite sitat:

As a friend of mine said: "It's bloody silly. I'm a Muslim, which is not spelt 'm-o-r-o-n' and doesn't imply an emotional age of four. I mean, what am I supposed to say? 'You mean there are Christians? Who celebrate Christmas? In Britain? In the name of Allah, get me out of here!'?"

Brevet kan diskuteres på New Humanist blog.