Da jeg i sin tid begynte å blogge, var det særlig inspirert av to menn. Den ene var Halvor Sevatdal, mannen bak den stadig udmerkede Hablog. Den andre var Bjørn Stærk, hvis daværende blog var en arena både for strålende innlegg fra Bjørn selv, og noen av blogsfærens villeste kommentarfeltdebatter. Mye fordi Bjørn skrev på engelsk og kommentatorene hans kom fra kloden over.Med tiden gikk han lei, men vendte etter et opphold tilbake til blogosfæren med Bjørn Stærk's Max 256 Blog ("256 words or less - or your money back!").
I lys av dette var det en svært hyggelig overraskelse da Bjørn (som jeg for ordens skyld aldri har møtt i den analoge verden) i sommer publiserte den første (og fortsatt den eneste) anmeldelsen av min artikkelsamling Tvilsbekjennelser. Særlig fordi det er en svært hyggelig anmeldelse. Jeg er særlig svak for denne:
"Jeg har aldri hatt noe forhold til human-etikerne. Hva gjør de egentlig, annet enn å tilby gudsløse alternativer til religiøse seremonier? Hva står de for? Problemet ligger hos meg, jeg har aldri forsøkt å finne ut av dette. Men i den grad de står for humanismen til Arnfinn Pettersen er jeg helt med."For mer om boken og hvordan den kan anskaffes, klikk her.
_____
4 kommentarer:
Takker! Ja, jeg gikk litt lei. Makslengden på innlegg og bredere fokus var redningen. (Selv om jeg ikke tror at noen egentlig _ønsker_ å lese innlegg etter innlegg om 70 år gamle filmer.)
Det var fullt forståelig, Bjørn, men jeg SAVNER det kommentarfeltet. Det var tidvis utrolig underholdende lesning. At du orket å diskutere med noen av de friskere deltagerne, fant jeg både beundringsverdig og forbløffende.
Ikke så rart de forsvant når jeg nærmest gikk til krig mot mine egne lesere. ;) Politikkbloggmiljøet var mindre da, i dag er det mer avstand mellom bloggere i ulike land. Ca like lang avstand som mellom avisene. Det er litt trist.
Men nå er det jo ikke alle som får nyhetsoppslag som vist her, da :-)
Jeg har ikke skaffet boken (ennå i alle fall). Men jeg bruker nå å sette pris på dem som ikke setter absolutt alle ting på plass men der det er plass for tvilen og nyansene.
Legg inn en kommentar