Med tiden gikk han lei, men vendte etter et opphold tilbake til blogosfæren med Bjørn Stærk's Max 256 Blog ("256 words or less - or your money back!").
I lys av dette var det en svært hyggelig overraskelse da Bjørn (som jeg for ordens skyld aldri har møtt i den analoge verden) i sommer publiserte den første (og fortsatt den eneste) anmeldelsen av min artikkelsamling Tvilsbekjennelser. Særlig fordi det er en svært hyggelig anmeldelse. Jeg er særlig svak for denne:
"Jeg har aldri hatt noe forhold til human-etikerne. Hva gjør de egentlig, annet enn å tilby gudsløse alternativer til religiøse seremonier? Hva står de for? Problemet ligger hos meg, jeg har aldri forsøkt å finne ut av dette. Men i den grad de står for humanismen til Arnfinn Pettersen er jeg helt med."For mer om boken og hvordan den kan anskaffes, klikk her.
_____
4 kommentarer:
Takker! Ja, jeg gikk litt lei. Makslengden på innlegg og bredere fokus var redningen. (Selv om jeg ikke tror at noen egentlig _ønsker_ å lese innlegg etter innlegg om 70 år gamle filmer.)
Det var fullt forståelig, Bjørn, men jeg SAVNER det kommentarfeltet. Det var tidvis utrolig underholdende lesning. At du orket å diskutere med noen av de friskere deltagerne, fant jeg både beundringsverdig og forbløffende.
Ikke så rart de forsvant når jeg nærmest gikk til krig mot mine egne lesere. ;) Politikkbloggmiljøet var mindre da, i dag er det mer avstand mellom bloggere i ulike land. Ca like lang avstand som mellom avisene. Det er litt trist.
Men nå er det jo ikke alle som får nyhetsoppslag som vist her, da :-)
Jeg har ikke skaffet boken (ennå i alle fall). Men jeg bruker nå å sette pris på dem som ikke setter absolutt alle ting på plass men der det er plass for tvilen og nyansene.
Legg inn en kommentar