Jeg er som tidligere nevnt i bladinnspurttåka - og ikke helt i bloggegear, men samtidig befinner jeg meg på Sundvolden sammen med størstedelen av HEFs ansatte for å gjøre sånt som ansatte gjør når de er sammen på et hotell. Blant annet arbeide i grupper.
I går satt jeg i en gruppe som blant annet diskuterte bruk av ulike former for kunst for å formidle det humanistiske livssyn. Det var, primært grunnet tidsmangel, interessant, men på ingen måte uttømmende.
Men det minnet meg om et spørsmål som lenge har plaget meg: Hva er egentlig humanistisk musikk? Det er mange grunner til å stille spørsmålet, men grunnen til at det plager meg en smule, er at jeg de siste årene har hørt mye på musikk som defineres i livssynstermer, nemlig paganistisk musikk og den underlige baggen av lyd som av en eller annen grunn kalles new age.
Definisjonen på paganistisk musikk er forsåvidt grei nok: Mer eller mindre folkemusikkinspirert musikk med paganistiske tekster. Sjekk ut Dahm the Bard eller Gaia Consort for eksempler.
New Age-musikk er en langt mindre håndgripelig affære. Det den stort sett har felles er at den er instrumental. Et annet fellestrekk er at det sjelden går så veldig fort. Det er dvelende. Tidvis også suggererende. Utover det varierer den fra Rick Wakemans Air-plater, med trivelig, romantisk influert pianoklimpring, til lydmalerier helt på grensen til ambient og ting som i mine øyne best karakteriseres som neoklassisk.
Det er i grunnen nesten alt mulig rart. Mens jeg skriver dette hører jeg på bratsjisten Rhonda Lorence world music-influerte plate Winter Moon. Som er både rytimsk og ganske uptempo og mil unna Wakemans eller Rob Costlows behagelige pianoklimpring. Men alt sammen karakteriseres det, uten at jeg helt skjønner hvorfor, som new age-musikk.
Spørsmålet mitt er altså: Hva skulle eventuelt falle inn under en kategori for humanistisk musikk? Er den kun negativt definert: Alt som ikke har et eksplisitt religiøst innhold? Eller er det mulig å trekke opp noen mer meningsfulle grenser?
Hadde det holdt at den var religionskritisk, ville kunne vi jo alltids adoptere black metal-scenen ...
_____
12 kommentarer:
Eg gjer meg ikkje i kast med å finne ein humanistisk musikksjanger, men tør våge meg frampå med at Bad Religion speler noko som må kunne kallast humanistisk musikk.
Dei gjer uttrykk for eit verds- og eit menneskesyn som stemmer godt overeins med tradisjonelle, humanistiske verdiar. Bevisst er dei òg.
Mener å huske frisk gruppe som synger "Don't be afraid, man is man made" til kirkeorgel.
Belief av John Mayer kan vel karakteriseres som en humanistisk pop-låt
Ingenting i veien for at dere stjæler noe klassisk, vel? Mozart var vel til tider ikke spesielt religiøs? (Han lot som, for å få betaling).
Mange gode forslag her, men jeg liker Sveins best. Problemet når slike spørsmål tas opp, er at alle går ut fra at "humanistisk" musikk enten må være religionskritisk, vitenskapsoptimistisk eller politisk. Men kunstens fremste oppgave, for humanister så vel som for andre, er vel heller av eksistensiell art?
Mye av svartmetallen kan vel ikke kalles verken ateistisk eller religionskritisk, medmindre man snevrer inn religionsbegrepet til kristendom.
Jeg kan ikke helt se hva man oppnår ved å skulle definere en musikksjanger som "humanistisk" utover de tilfellene der tekstene er klart humanistiske, slik du vil definere kristen musikk som den med kristne tekster. Musikk er først og fremst fellesmenneskelig, og gir noe til mennesker av alle religioner.
Jeg pleier å benytte John Cages 4'33" som eksempel i konfirmantundervisningen for å si noe om at også stillhet kan kommunisere.
Men kanskje er dette "musikkstykket" egentlig deres greie?
Hva med Philemon Arthur & the Dung :P
Plocka plocka plocka päror
ah, jeg tror jeg går og setter på en plate...
Er det ikke så enkelt at all musikk som ikke er uttrykkelig religiøs i sin intensjon er ok?
Ikke det at også musikk som har religiøs hensikt kan fungere - det har mer å gjøre med det å vise mellommenneskelig respekt.
... hvis det derimot gjaldt musikk for Hedningeforbundet, ville vi foreslå salmer med alternative tekster. (Lagde ikke Øverland noen sånne tekster?)
Eddie Meduza? Kanskje?
"Hadde det holdt at den var religionskritisk, ville kunne vi jo alltids adoptere black metal-scenen ..."
Black metal er vel ikke egentlig så mye religionskritisk som det er nihilistisk.
Fungerer bra til å sette en støkk i kristne(gjorde i alle fall), men skulle personlig ønske at bandene hadde noe mer substansielt å komme med enn geiter og snudde kors. (Jeg snakker for så vidt som gammel fan)
Det er større sjanse for å finne tradisjonell religionskritikk innenfor ymse former for hardcore/thrash, men da drukner det i mye annen samfunnssynsing.
Nå kom jeg på at jeg skulle sjekke ut Bad Religion fordi de pleier å dukke opp i slike sammenhenger, men det er noe av det verste jeg har hørt. Høres ut som den typen musikk som plugges inn på slutten av en gjennomsnittlig amerikansk tenåringssåpe. DRI er langt bedre.
Humanistisk musikk for meg høres egentlig helt skrekkelig ut. Jeg personlig foretrekker en smule aggresjon, og "humanistisk musikk" bringer egentlig tankene hen på "inpirerende" gospel eller noe lignende.
Enig i at begrept «humanistisk musikk» høres skrekkelig ut. Jeg forestiller meg noe ekstremt blodfattig og stillestående, i retning av en hybrid mellom avmystifisert new age, Kenny G, prog-rock, Philip Glass og ten sing uten tekster. En mulig positiv funksjon sånn musikk kunne hatt, var kanskje at enkelte lyttere ville kanalisere frustrasjonen bort fra tanken om å maltraktere kroppen sin med et råkostjern, og heller bruke energien på å lage musikk inspirert av rusmidler, vold, kjønnslige aktiviteter eller annet som kan gi musikken pizazz.
Legg inn en kommentar