torsdag 17. desember 2009

Lyn og torden - og en oppfordring om å stemme

Første del av denne posten mistet raskt aktualitet, i og med at lynblogg-kåringen raskt som lynet var over. Jeg setter den nå uaktuelle delen i parentes. Det som står etter den er fortsatt like aktuelt.

(Tordenbloggen, kåringen av Norges beste blogg i 2009, er i gang. Årets kåring er todelt. Dels en kåring der et utvalg bloggere, undertegnede inklusive, ble bedt om å lage en prioritert liste over Norges ti beste blogger. Dels Lynbloggen, der alle kan stemme på en liste av ni utvalgte kandidater.

I forbindelse med kåringen, ble vi som leverte lister til Torenbloggen bedt om å levere en begrunnet liste. Noen av disse er blitt publisert. Min ble ikke det (og jeg er ikke fornærmet i det hele tatt, å nei da), og min plan var i så fall å vente til kåringen var over og publisere den her.

Nå har jeg ombestemt meg. Lynblogg-avstemningen er nemlig i gang, og jeg er soleklar på hvem dere burde stemme på (og nei, jeg er ikke blant dem). Under følger min prioriterte liste, men jeg tar vinneren litt på forskudd og annoserer nummer én allerede her. Det er også begrunnelsen for hvem dere burde stemme på i kåringen av Lynbloggen:
1. Regine Stokke
Når en vinner av årets norske blogg for 2009 skal kåres, er vinneren – beklageligvis – soleklar. Regine Stokke blogget seg inn i døden og rørte alle oppegående mennesker som leste hennes skildring av sin kamp for livet. ”Face your fear. Accept your war. It is what it is.” Slik oppsummerte hun sitt prosjekt. Og nettopp det var det hun gjorde – med en nesten skremmende verdighet. Hun minnet oss bloggere om to ting: Hvor uviktig det vi holder på med er. Og om hvor forbannet glade vi skal være for at vi får holde på med det.
Grunen til at jeg publiserer dette allerede nå, er at jeg ser at andre kandidater driver valkgamp for sitt kandidatur i lynblogg-kåringen. Det er selvsagt helt greit. Regine kan ikke gjøre det og jeg hever derfor min tvilsomme røst og tar til orde for hennes kandidatur. Og jeg oppfordrer alle som deler mitt syn på hvem vinneren bør være om å gjøre det samme.)

Så min liste. Her er mitt skriv til juryen i sin helhet:


Norges ti beste blogger i det herrens år 2009, i henhold til Arnfinn Pettersen, aka Den Tvilsomme Humanist, med innledende betraktninger og kommentarer til de enkelte kandidater

Hm, mine ti norske favorittblogger, sier dere? Og begrunnet atpå til? Veeeeeel, la meg se ….

Allerede før jeg begynte skjønte jeg at dette kom til å bli vanskelig. Men når Hjorthen kaller, svarer jegeren … nei, unnskyld, Den Tvilsomme.

La meg, som jeg pleier, begynne med å klage litt. For det første fordi jeg ikke får lov til å stemme på Hjorthen, bare fordi han er med å arrangere. Det snyter listen for en opplagt kandidat og det føles litt urettferdig. Både mot meg og Firdamannen.

For det andre får jeg ikke lov til å stemme på meg selv. Det er for så vidt greit nok – grmpf – men det betyr også, slik jeg tolker reglene, at jeg ikke kan stemme på Skepsis’ blog, hvor jeg har brukerrettigheter (men knapt har skrevet noe). Bloggen, som i praksis er min gode venn Asbjørn Dyrendal, med litt hjelp i ny og ne, er i mine øyne en av Norges absolutt beste.

Min tredje klage gjelder kriteriene. Eller rettere sagt mangelen på kriterier. Ut fra hvilke sådanne skal man vurdere hva som fortjener en plass på listen og ikke? Så jeg har brukt noen dager på å finne på mine egne:

For det første: Dette er ikke Norges ti beste blogger. Ganske enkelt fordi jeg ikke har lest dem alle og, hvis jeg kjenner meg rett, helt sikkert har gått glipp av noen riktige perler der ute. Dette er de ti bloggene jeg har mest glede av eller som har gjort sterkest inntrykk på meg det siste året. Jeg advarer om at flere av dem er skrevet av venner av meg. Det er muligens nepotisme, men det er vel en grunn til at jeg henger rundt med dem. Jeg lover å si fra, så kan dere koble inn det kritiske filteret.

For det andre: Jeg har satt som krav at de oppdaterer ofte og relativt jevnlig. Et par gode kandidater, som Martin BGs Ting jeg er interessert i, falt ut på det kriteriet. Martin (som er en bekjent) skriver forbasket godt og forbasket interessant, men publiseringsgraden varierer veldig. Harald Hauges Haralds strøtanker falt ut av samme grunn. Røros-prest Hauge skriver svært godt – når han skriver. Det er bare blitt så altfor lite av det det siste året.

For det tredje: Listen bærer preg av at jeg har livssyn som jobb og hobby. Mange av bloggene på listen er skrevet av folk som også er opptatt av livssyn. Hvis dere ikke er filla interessert i den slags, er dere kommet til feil liste.

For det fjerde: Jeg har valgt å belønne spenn. Blogger som bare er seriøse eller bare fjollete går jeg lettere lei av. En god blogg har variasjon – den evner å overraske. En god blogg er dessuten personlig (men ikke nødvendigvis privat): Den har en klar stemme, som man opplever at man blir kjent med underveis.

Anyway, nok preik, here are the votes from Den Tvilsomme juryen:

10. Vox populi
Egentlig en blogg som burde falle på bredde-kriteriet. Vox er en politisk blogg (om enn med noen poetiske innslag). Knut Johannessen må allikevel med, fordi han, mer enn noen annen, har vist at blogger kan være et selvstendig, viktig og spennende medium for å formidle politisk analyse.

9. Hablog
Da jeg begynte å blogge, var det to herrer som særlig var viktige for den beslutningen:
Bjørn Stærk og Halvor Sevatdal. Begge fortjener en plass på listen min fortsatt. Hablog er en fascinerende blanding av konservativ politikk (i motsetning til de mange liberalerne som blogosfæren er full av), fotball og mildt apokalyptiske perfiditeter. En blogg jeg besøker nærmest daglig.

8. The Lord Bassington-Bassington Chronicles
Jeg har brukt flere år på å mobbe mannen som utgir seg for å være Lord Bassington-Bassingtons sekretær for å få ham til å ta bloggingen fatt. Når han endelig gjorde det – på den nynorske dialekten som kalles engelsk – har han skapt en blogg som er en hyllest til den dannede manns garderobe, obskur skrekklitteratur, neofolk og ulike form er for spiritualitet. En elskelig blanding. Og, for ordens skyld, en god venn.

7. Oddvar Mois katolske blog
Katolisismen i all dens vesen er bland denne ateistens interesser. Og Oddvar Moi er den katolske bloggeren her til lands som skriver mest og best om indre forhold i Den katolske kirke. Dessuten har han et kommentarfelt som gir et interessant innblikk i hvordan norske katolikker ser på verden.

6. Astrid Meland
Meland skriver både godt og morsomt om en rekke temaer som står mitt tvilsomme hjerte nært. At hun også er en drivende god journalist i den ellers triste ødemarken som er Dagbladet anno 2009 veier ikke mot henne. Dessuten er Meland Gruppens Intra Nett noe av det morsomste som skrives i norsk blogg-verden.

5. Dekodet
Min venn Bjørn Are Davidsen har en del underlige ting for seg. Han er både kristen og Emerson, Lake & Palmer-fan. Og skriver om begge deler. Men han skriver så fordømt godt. Dessuten skriver han en hel del om tegneserier, Chesterton, konspirasjonsteorier og diverse marginalia. En blogg jeg leser med stor glede.

4. Bjørn Stærk's Max 256 Blog
Bjørn Stærk skrev en gang milelange bloggposter (på engelsk) og hadde et kommentarfelt som var blant de mest kuriøse og underlige jeg har lest. Jeg kunne hygge meg med det i timesvis. Men jeg skjønner at han gav opp. Heldigvis vendte han tilbake til bloggingen, men en blogg preget av vidd, humor og en nærmest usoppelig boklesing.

3. Virrvarrs roteloft
Ida (som jeg etter hvert kjenner også her ute i uvirkeligheten) er fortsatt en av de viktigste stemmene i norsk blogosfære. Sammen med blant annet Hjorthen, har hun trukket bloggen som sjanger etter håret opp til et nytt nivå. Tidvis skremmende personlig, makter hun å oversette sine opplevelser til noe allmennmenneskelig og relevant. Samtidig skriver hun ofte både godt og meget poengtert om samfunn, kultur og politikk. Bloggen hennes er et sted jeg med jevne mellomrom lærer noe nytt. Dessuten har hun en vidunderlig råtten humoristisk sans.

2. Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!
Med en forskrudd sans for humor, et meeeeget skrått blikk på omverdenen og en forkjærlighet for samfunnets mer rabiate eksistenser, er min gode venn den gale mullaen, aka Mad Mullah Hastur, stadig et av de friskeste og mest absurde innslagene i norsk bloggosfære. Ingen annen norsk blogg får meg til å les så høyt og så ofte. Egentlig den opplagte vinnerkandidaten. Hadde det ikke vært for at han dessverre ikke er det allikevel.

1. Regine Stokke
Når en vinner av årets norske blogg for 2009 skal kåres, er vinneren – beklageligvis – soleklar. Regine Stokke blogget seg inn i døden og rørte alle oppegående mennesker som leste hennes skildring av sin kamp for livet. ”Face your fear. Accept your war. It is what it is.” Slik oppsummerte hun sitt prosjekt. Og nettopp det var det hun gjorde – med en nesten skremmende verdighet. Hun minnet oss bloggere om to ting: Hvor uviktig det vi holder på med er. Og om hvor forbannet glade vi skal være for at vi får holde på med det.
_____

7 kommentarer:

Lord Bassington-Bassington sa...

Takk for rosende omtale! Og glem ikke årets viktigste avstemning borte på bassebloggen!

Bjørn Stærk sa...

Takker! Ja det er lite bøker om sopp i bloggen min, og selv om det egentlig er mest tilfeldig gjør jeg det herved til et prinsipp: Jeg skal aldri noensinne skrive om sopp i min blogg!

Arnfinn Pettersen sa...

Bjørn: Eh, øh, ja. Det gikk litt fort det her. Mulig jeg retter den opp med tid og stunder. Eller kanskje ikke.

Bjørn Are sa...

Dette liker jeg svært godt. Takk for det.

Skal forøvrig linkes og kommenteres.

Mad Mullah Hastur sa...

Takkar og bukkar for lite fortente lovord. Ler du av min djupe seriøse blogg? Din troglodytt der du er ;-D

Martinbg sa...

Et litt seint takk for å bli nevnt fra meg også; enda en grunn til å kikke nærmere på målsetningen om å bli litt mer aktiv etter hvert, og på et litt nærmere tidspunkt enn "en vakker dag". (Men som jeg nettopp har skrevet noe om: Heller ikke nødvendigvis i morgen den dag.)

mariasmetode sa...

Takk for interessant bloggliste fra deg! Enda noen gode bloggere jeg aldri har lest.

Vil det noen gang ende...denne nyoppdagelsen? Neppe.