En usedvanlig lite overraskende sak

Plutselig, i etterkant av NRKs avsløring av hvordan norske jøder behandles av nye og gamle landsmenn, er alle gruelig opprørte over eksistensen av antisemittisme i Norge. Det er fristende å si "hva var det jeg og mange med meg sa", men vi får vel heller glede oss over at man faktisk anerkjenner at et stort problem er et problem.

Vårt land har i dag en usedvanlig lite overraskende sak (og VG en sitatsak på den) om at bokhandlen ved en av Oslos moskeer selger antisemittisk litteratur. Det er Sara Azmeh Rasmussen som er avisens kilde:

Ifølgje Azmeh Rasmussen er innhaldet like ille som Hitlers antisemittisme.

Dei eldgamle løgnene om ein jødisk verdskonspirasjon vert spreidde. Ved å slå opp nærast på måfå fann Azmeh Rasmussen eit avsnitt der jødane vert håna som lumske, forræderske, griske og sleipe og at jødehatet har si forklaring i desse eigenskapane hos jødane. Slikt står saman med koranvers og religiøse utleggingar, skrive av ein lærd mann.

Dette er som sagt slett ikke overraskende. At antisemittisme kolporteres i muslimske miljøer er gammelt nytt og man må være utdanningsminister eller lignende for ikke å ha fått det med seg før nå. Det er et betydelig samfunnsproblem. Og det kommer det til å fortsette å være inntil noen klarer å ta inn over seg at det at man er del av en minoritet ikke automatisk gjør en til et godt menneske.

Antisemittisme må og skal fordømmes, overalt der det stygge hodet dens stikker opp. At de som fremmer holdningene hevdes å være ofre for diskriminering fra storsamfunnet er hverken en akseptabel unnskyldning eller en tilfredsstillende forklaring. At du forstår deg selv som offer er ikke grunn god nok til å oppføre deg som en drittsekk.

Og den første som sier noe om at holdningene er akseptable på grunn av Israelske overgrep, fyker på hue og bakende ut av kommentarfeltet.
_____