Det er stille på denne bloggen for tiden. Det er flere grunner til det. En av de viktigste er at jeg har hatt og har en svært travel vår. Etter at jeg vendte tilbake fra pappaperm i midten av mars, har jeg hatt deadlines hengende over meg nesten hele tiden. Først på Humanist, så på nettsidene og nå på et nytt nummer av Humanist. Jeg klager ikke, men det eter det meste av tiden min. Blogging må nødvendigvis nedprioriteres.
Men en annen grunn henger sammen med det spesielle med å skrive en blogg i arbeidstiden. Som redaktør har jeg i utgangspunktet stor frihet - også til å avvike fra min arbeidsgivers ståsted. Samtidig ønsker jeg ikke å bruke denne bloggen til å fronte saker der jeg er sterkt uenig med forbundet eller politiske saker som skaper mye engasjement i offentligheten men som faller utenfor bloggens kjerneområde. Formelt kan jeg nok slippe unna med det, men jeg synes selv det ville være uryddig.
To slike saker er Israel/Palestina-problematikken og ståsted i forhold til islam. Jeg er vesentlig mer Israel-vennlig enn norsk offentlighet ellers (jeg er vel på sett og vis del av "Den nye høyrebølgen" som Klassekampen "avslørte" i helgens mest komiske avissak) og jeg er med tiden blitt stadig mer skeptisk til deler av de islamske politiske strategier vi ser i offentligheten. Jeg har for eksempel tvilt meg frem til at jeg er tilhenger av et forbud mot hijab i skolen.
Det første av disse spørsmålene har HEF - i det minste inntil landsmøtets uttalelse denne helgen - ikke hatt noe ofisielt synspunkt på, men jeg synes altså det er ryddigst å ikke fronte sterkt omdiskuterte saker på siden av forbundets kjerneområde på denne bloggen.
Islam-debatten er en mer komplisert sak. Jeg skriver om den, særlig der den berører ytringsfrihet og trosfrihet, men jeg bruker ikke bloggen til å gå inn i saker der jeg rett og slett er uenig med forbundets linje. Jeg engasjerer meg for all del i debatten om slike spørsmål, men jeg gjør det andre steder. Som på dette fæle Facebook, der disse fæle høyreekstremistene herjer.
Poenget er uansett at saker som disse opptar meg, men at jeg ikke ønsker å bruke bloggen til å fronte mitt ståsted. Samtidig krever det å blogge et visst engasjement - ikke minst når deadlinene gjør tid til et knapphetsgode. Og når mitt engasjement priært befinner seg på saker som jeg definerer som utenfor bloggens område, vel da blir det litt taust. Hvis jeg da ikke metablogger om blogging.
_____
21 kommentarer:
Vi ser fram til det dukker opp mer aktivitet i alle fall.
For min del gjerne om ting der du og jeg er helt uenige.
Verdien av å holde husfreden skal man ikke kimse av:))
Jeg vet ikke om dere tror meg, men for en 20 år siden var jeg en PLO-venn, OG av den oppfatning at islam er en ok religion (kristendommen anså jeg for å være verre).
Mye vann har rent i sjøen siden...
Livet er en tornefull vei, men ikke si at man ikke blir gitt anledningen til å lære seg noen nye ting.
Å klassifisere Bjørn Gabrielsen som endel av den nye "Høyrebølgen"....Det høres så snuskete ut, før han flyttet ut i skauen var han jo en ildsjel for Oslos kulturliv og filmmiljø.
Ganske a-politisk uten at jeg direkte kjente ham.
Høyrebølgen her i landet var jo Willoch og Nordvik på 80-tallet, men her høres det ut som folk ganske mye lengre til høyre enn det som man generelt ikke sympatiserer med. Type Le Pen, Haider etc.
At han faktisk våget å skrive den artikkelen i DN var jeg glad for...at man ikke skjønner at i konflikten Israel/Palestina er det så mange nyanser at det vel nettopp er derfor ingen greier å løse den konflikten enda, men å stemple folk som Isralvennlige på linje med folk som Finn Jarle Sæle og gjengen bare fordi de er oppegående intellektuelle som ikke bare ser svart/hvitt, synes jeg er uredelig av Klassekampen.
Det går fint an å sympatisere med begge parter, og samtidig fordømme begge parter.
Den artikkelen var et gufs fra fortiden. Jeg bet meg også merke i at NRK ikke var helt stødige i oversettelsen på hvordan forskjellige land i verden reagerte...hverken f.eks Tyskland eller Frankrike uttalte helt det statskanalen formidlet...
Når det gjelder hijab....akkurat nå så mener jeg hijab på småjenter er å sammenligne med missekonkurranser med små jenter i USA, en seksualisering av barn.
Var du fornøyd med dette Ask? ;-)
"Jeg er vesentlig mer Israel-vennlig enn norsk offentlighet ellers". Det skal vel ikke så mye til.
Thomas: Nei, det skal ikke det. Merk NTBs sak om Helen Thomas' senile uttalelser om at jødene må vende hjem, til "Tyskland og Polen", som utlegges som "Israel-kritiske". Bra sak på Document.no:
http://www.document.no/2010/06/israel-kritikk.html
Ikke helt irrelevant hva Kristin Clemet skrev i Aftenposten sist torsdag, selv om dette ikke handler om Fremskrittspartiet.
http://www.civita.no/tema/annet/syretesten-1344
Strålende fornøyd Beate:))
Det eneste jeg får lyst til å si er at missekonkurranser for barn må du helt til USA for å finne (det er forresten ikke veldig utbredt der heller- et randfenomen), mens alt man trenger å gjøre i Oslo er å kikke inn på nærmeste lekeplass med muslimsk nærvær, før du vet ord av det ser seksualiserte småjenter.
Visstnok øker fenomenet raskt:(
Jeg oppsøker jevnlig en skole på Oslos østkant. Jeg ser ingen jenter under ti år i misseantrekk eller noe som fremstår som særlig seksualisert. Jeg ser derimot mange i hijab.
Ikke HELT apropos, men kan vel med en viss velvilje sys på plass under temaet taushet og sensur.
Referansen til Kristof er for øvrig til en artikkel hvor han nylig tok Hirsi Ali i skole for ikke å poengtere de vakre sidene ved islam nok.
http://www.butterfliesandwheels.org/2010/street-censorship/
Som noen lakonisk bemerket. Pokker så mye bedre vite at den som skjærer hodet av deg, er en som setter pris på vakker kalligrafi.
Cassanders
In Cod we trust
Landsmøtets uttalelse gjør at jeg seriøst vurderer å melde meg ut av HEF.
Dette var galt. Helt galt.
Ikke bare fordi jeg er uenig i uttalelsen, det hadde vært helt greit om det bare var det. Men
- fordi landsmøtet fullstendig velger å se bort ifra at denne saken har mange sider,
- fordi ingen enda vet hva som egentlig skjedde,
- fordi landsmøtet med dette avslører HEF som en politisert organisasjon (hvilket den ikke skulle være) og
- fordi uttalelsen fremstiller "krav" som ethvert oppegående menneske forstår ikke kan innfris.
Jeg brukte vel det mest ekstreme av seksualisering av barn jeg kan tenke meg og hijab-folket hater jo USA, men jeg ser eksempelet ikke er så godt.
Jeg synes jo hijab-bruken også for noen år siden var ubehagelig, glade jenter i 13-årsalderen lekte fritt i gata utenfor blokken min, og en dag så satt hijaben på. Hva de fleste jenter på 13 gjerne vil skjule for gutter på samme alder, ble så tydelig og leken var slutt.
Det store problemet er såvidt jeg har forstått er at dette plagget ikke er mer enn ca 35 år gammelt og har absolutt ikke noe grunnlag i koranen. Det er ordet khimar http://en.wikipedia.org/wiki/Hijab man strides om, og Khomeini som innførte plagget(ene) i politisk islam i 82.
Nei, jeg vil ikke se jenter i skjørt og hijab rase rundt på lekeplassen, klatrende i trær og i idrett med dette plagget. Det hemmer om ikke annet synsvinkelen og hørsel. De er ikke objekter for menns begjær, argumentet om tilvenning for fremiden holder ikke.
Til og med Smiths Venner har løsnet på kravene når det gjelder påkledning på jentene.
Man kan mene mye om hijab, og om det er uheldig for barna av diverse årsaker. Men uttrykk som "jeg vil ikke se..." burde ikke være grunnlag for lovgivning om påkledning.
Underlig at mange som ellers er veldig opptatt av å minimere statlig inngripen, synes det er bra og nødvendig når det gjelder muslimers påkledning. Smits venner ble nevnt - tror ikke det noengang har vært aktuelt å forby deres klesdrakt.
Jeg snakket ikke om forbud, men at foreldrene ikke bør ta på dem. Forbud er en annen debatt. Hijaben er helt ny som nevnt over og det er først de siste årene den også er brukt på små jenter.
Når det gjelder Smiths venner, så var regelen for jenter skjørt og lange fletter. Jeg hadde 4 i klassen og det var vondt å se at de ikke kunne være med på all lek på grunn av skjørtet. Jeg har fremdeles kontakt med en av dem, og i Grenland vet man stort sett hvem disse familiene er, og min venninnes jenter går med bukser, håret vokser ikke uhemmet og man ser generelt at de har lempet på kleskoden som var fundert på Bibelen. De skiller seg ikke ut lengre og kan delta i idrett. Kan de, kan andre.
Sukk, det er et tap hvis du føler du ikke kan skrive om disse temaene på bloggen din, både fordi temaene er interessante og fordi jeg har sansen for bloggen.
Bare en tanke - hvis du etter hvert opplever at du må la være å skrive om en del tema som opptar deg, en slags selvsensur, fordi de bryter med linjen til HEF, så er det kanskje på tide å revurdere forholdet til HEF - kanskje dere er i ferd med å vokse fra hverandre?
Jeg har en daglig bloggrunde som gir meg ting å tenke på som jeg ikke får andre steder. Den tvilsomme humanist var en viktig del av denne runden.
Det er trist at DTH nå gradvis blir mer og mer borte fra min bloggrunde. Islamdissing på Facebook er en dårlig erstatning.
Kom tilbake Pettersen!
Svein: Humanist gikk til trykk på tirsdag og jeg har bevilget meg et par fridager etter det. Skal se om ikke det skjer noe annet enn visuelle endringer her i morgen. Foretrekker du islamdissingen din her?
Islamdissing er skrekkelig lite originalt. Og du er ikke i det aller beste selskap. Se f.eks www.verdidebatt.no
Så nei, jeg håper på noe av det gamle tvilsomme slaget! :)
Ulempen med mange humanister, tvilsomme eller ei, er at livssynet fører med seg en irriterende klamp om foten - nemlig selvpålagt politisk korrekthet.
Ta debatten om aktiv dødshjelp. Oj hvor stille det ble i humanistenes rekker det øyeblikket FrP plutselig gikk inn for dette!
Jeg syns vi skal tørre å mene mer, og gjerne bidra til mer debatt internt. Det er helt ok å være uenig. Og det går an å være det uten "å gå på en Sara Azmeh Rasmussen".
Forresten syns jeg du skal gjøre noe med designet. Dette var rotete, gjør nesten vondt å lese.
Lykke til med å finne tilbake til bloggelysten - vi må tørre mer!
Tilbake på jobb etter et par har-levert-Humanist-nå-avspaserer-jeg-noen-dager-dager. Mye å ta tak i, men jeg begynner her.
Aller først: Ser det bedre ut nå, Siri?
Deretter:
Anathema skrev: "...hvis du etter hvert opplever at du må la være å skrive om en del tema som opptar deg, en slags selvsensur, fordi de bryter med linjen til HEF, så er det kanskje på tide å revurdere forholdet til HEF - kanskje dere er i ferd med å vokse fra hverandre?"
Hvis jeg skulle forlatt HEF hver gang jeg var uenig i noe, ville jeg aldri begynt. Det er jevnt og trutt saker der jeg er uenig med forbundet, noen av dem dukker opp her, andre ikke.
Men nei, jeg opplever det ikke som at jeg driver selvsensur. Det er ikke slik at jeg gjerne vil skrive om disse sakene, men så lar være. Det er slik at jeg som redaktør nøye må vurdere hvilke saker jeg vil fronte uengihet i og ikke. Jeg må velge mine kamper. Akkurat disse har jeg (i det minste delvis) valgt ikke å fronte her. Det er helt og holdent mitt valg.
Som jeg skriver over, tviler jeg ikke på at jeg ville sluppet unna med det hvis jeg hadde gjort noe annet. Jeg har vært redaktør i HEF i over ti år. Jeg har ALDRI opplevd at noen har forsøkt å påvirke redaksjonelle vurderinger på en utilbørlig måte.
Siri: Det besvarer vel forsåvidt ditt spørsmål også. Jeg har aldri gjort noe forsøk på å være politisk korrekt - tvert om later mange til å mene. Hva angår aktiv dødshjelp er det et tema jeg ikke har gått inn på i et forsøk på å leve som jeg lærer.
La meg forklare: Jeg mener at HEF bør vedta at vi ikke har noen mening om eutanasi. Vi er ikke for. Og vi er ikke mot. Vi aksepterer at det er sterke meninger i begge retninger blant medlemmene og velger å avstå fra å ha en mening - samtidig som vi oppfordrer de som har et engasjement for saken å leve ut det i relevante fora.
Konklusjonen er at dette er saker man bør fronte andre steder enn i HEF. Ergo har jeg valgt å gå stille i de dørene. (Men for (u)ordens skyld er jeg sånn i all hovedsak mot.)
Svein: Jeg er redd islamismen opptar meg for tiden.
Ok, Oh Tvilsomme! Da kikker jeg innom igjen over sommeren! :)
Mye bedre :-) Takk!
Jeg, og tilsynelatende andre, misforsto nok innlegget ditt litt. Jeg forstår at du må velge dine kamper. Jeg er også enig i HEFs linje om å stille seg nøytral til eutanasi. Jeg har bare registrert at forkjemperne, både blant humanistene og i andre rekker, har blitt færre etter at partiet-vi-ikke-liker gikk inn for det. Gjelder til og med undertegnede, så kritikken er ikke så krass, snarere undrende.
Kanskje handler det litt om at mange, tøffe, etiske problemstillinger mangler det "humanistisk korrekte" fasitsvaret. Det er jo det som gjør etikken spennende, og som bør bety at verden ligger for dine føtter i denne bloggen... ;-)
Legg inn en kommentar