Jeg synes kritikken er litt urettferdig. Hun klager over at forfatterens sekt var sekterisk under den koselige overflaten. Og at koko-sektens teologi er koko.
Ut fra deg jeg har sett av boken, virker det som om sekten er beskrevet uten spesiell musikalitet for hva som gjør at enkelte sekter faktisk fenger, fra personlig kjemi til former for (i enkeltes øyne) indre logikk/troverdighet/sammenheng i form av psykologi, fiendebilder og/eller filosofering.
Utfordringen for mang en sekulært innstilt forfatter er mangel på erfaring med sekter og/eller såpass mye fordommer/misvisning/blindfelter overfor religiøsitet at ingen kjenner seg igjen...
Det er litt sånn at siden religiøsitet (nærmest per def) er irrasjonalt og handler om blind tro, mangler følgelig enhver form for kritierier for å skjelne det ene fra det andre. Dermed må logisk sett religiøse akseptere hva som helst av påstander trukket tilfeldig opp av alle hatter man kommer over, så lenge det kommer fra denne lederen man tror blindt på...
At det ikke... helt fungerer slik, kan være litt kognitivt dissonerende å svelge.
Selv har jeg både sett på og lest boken, og jeg syntes faktisk Eggen gjorde det ganske plausibelt at personene ble tiltrukket til sekten og ble i den. Det var jo også slik at ikke alt fenget alle, eller at alle kjøpte alt på en gang.
Når det gjelder slutten, så syntes jeg, som anmelderen, at den ble litt brå, og trodde heller ikke helt på det TV-intervjuet. På den annen side var det vel Eggens poeng at akkurat denne sektlederen (jeg vet forresten ikke hvor spoiler'ske vi kan være her? - OK, spoiler følger:) hadde hatt andre forbindelser på vei opp enn han nå ønsket å ha, og at han ble innhentet av sin egen fortid.
Jeg synes sekten virket troverdig. Eller rettere sagt: Jeg synes de framsto slik at jeg kan forstå hvorfor noen mennesker lar seg fange inn av slikt. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at dette er en troverdig framstilling av en sekt. Det kan jo godt tenkes at virkelige sekter er slik at jeg ikke forstår dette. Det er i såfall en fin ting, for min egen del.
6 kommentarer:
Jeg synes kritikken er litt urettferdig. Hun klager over at forfatterens sekt var sekterisk under den koselige overflaten. Og at koko-sektens teologi er koko.
Nja, hun kritiserer vel heller sekten for ikke å være troverdig, ikke for å være sekterisk.
Jeg synes det var noe av det kule med sekten, jeg da. Men min hovedkritikk mot boken var en sjokkerende mangel på hunder med lange, fine ører.
Ut fra deg jeg har sett av boken, virker det som om sekten er beskrevet uten spesiell musikalitet for hva som gjør at enkelte sekter faktisk fenger, fra personlig kjemi til former for (i enkeltes øyne) indre logikk/troverdighet/sammenheng i form av psykologi, fiendebilder og/eller filosofering.
Utfordringen for mang en sekulært innstilt forfatter er mangel på erfaring med sekter og/eller såpass mye fordommer/misvisning/blindfelter overfor religiøsitet at ingen kjenner seg igjen...
Det er litt sånn at siden religiøsitet (nærmest per def) er irrasjonalt og handler om blind tro, mangler følgelig enhver form for kritierier for å skjelne det ene fra det andre. Dermed må logisk sett religiøse akseptere hva som helst av påstander trukket tilfeldig opp av alle hatter man kommer over, så lenge det kommer fra denne lederen man tror blindt på...
At det ikke... helt fungerer slik, kan være litt kognitivt dissonerende å svelge.
Selv har jeg både sett på og lest boken, og jeg syntes faktisk Eggen gjorde det ganske plausibelt at personene ble tiltrukket til sekten og ble i den. Det var jo også slik at ikke alt fenget alle, eller at alle kjøpte alt på en gang.
Når det gjelder slutten, så syntes jeg, som anmelderen, at den ble litt brå, og trodde heller ikke helt på det TV-intervjuet. På den annen side var det vel Eggens poeng at akkurat denne sektlederen (jeg vet forresten ikke hvor spoiler'ske vi kan være her? - OK, spoiler følger:) hadde hatt andre forbindelser på vei opp enn han nå ønsket å ha, og at han ble innhentet av sin egen fortid.
Jeg synes sekten virket troverdig. Eller rettere sagt: Jeg synes de framsto slik at jeg kan forstå hvorfor noen mennesker lar seg fange inn av slikt. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at dette er en troverdig framstilling av en sekt. Det kan jo godt tenkes at virkelige sekter er slik at jeg ikke forstår dette. Det er i såfall en fin ting, for min egen del.
Legg inn en kommentar