Henriksen anser ikke dette som sensur: "Jeg føler bestemt ikke at det er sensur, man er nødt til å ta hensyn til medarbeidernes trygghet. Skal man provosere med vilje må man på forhånd være enig om det, og ha en diskusjon om hvilke forholdsregler man skal ta, sier han." Og det har han selvsagt rett i. Dette handler ikke om sensur. Det handler om frykt.
For å sitere et intervju med den ellers svært så taleglade Penn Jillette:
- Are there any groups you won't go after?
- We haven't tackled Scientology because Showtime doesn't want us to. Maybe they have deals with individual Scientologists — I'm not sure. And we haven't tackled Islam because we have families.
- Meaning, you won’t attack Islam because you’re afraid it’ll attack back...
- Right, and I think the worst thing you can say about a group in a free society is that you’re afraid to talk about it — I can’t think of anything more horrific.Jeg tror ikke en gang Adressas redaktør kommer til å prøve seg med at de skrapet 90 000 aviser på grunn av finfølelse. Frykten har nå satt seg. Islam er blitt religionen vi er redde for. Det er elefanten i rommet og vi kan like godt begynne å snakke om den.
_____
Oppdatering: Flere aviser bringer etterhvert en NTB-melding om saken, deriblant VG. Adressa på sin side, nevner så vidt jeg kan se ikke saken på sine nettsider i det hele tatt.
_____
Oppdatering 2 (kl. 13:20): Da har jeg, på sett og vis fått et svar. Det vil si, Helge Øgrim i Journalisten har konfrontert adressas sjefsredaktør Arne Blix med at "Noen kommentatorer har allerede fremholdt at selvsensuren må skyldes frykt for islamistisk terror". Med lenke til meg (som det fremgår hvis dere klikker på fremholdt).
Og lo and behold. Jeg tok feil. Adressas redaktør prøver seg med at de skrapet 90 000 aviser på grunn av finfølelse. Eller noe sånn. Eller kanskje ikke. Eller ... vel, herren vet. Han vil ikke kommentere tegningen fordi "Det ville på en måte være å gjengi den etter at vi bestemte ikke å publisere" men "... den kunne misforstås og bli oppfattet som en provokasjon. Adresseavisen publiserer ikke noe for å vise at vi kan eller tør, eller for å provosere".
Så tegningen kunne bli oppfattet som en provokasjon og fordi den kunne det vil ikke avisen trykke den fordi de ikke gjør noe bare for å provosere? Noe sånn? Jeg får litt hodepine av dette, merker jeg.
Men det skyldes uansett ikke frykt. Det er helt klart altså. For "Sikkerhet var ikke en del av vurderingen, siden vi allerede var kommet til at tegningen kunne oppfattes eller framstilles som en provokasjon, noe Adresseavisen ikke ønsker."
Og Adressa vil ikke trykke noe som "kunne oppfattes eller framstilles som en provokasjon" fordi ... ?
Og nei, det er for all del ikke en elefant i rommet. Ikke i det hele tatt. Og kan den være så snill å flytte snabelen sin, så jeg kan komme frem til publiseringsknappen? Takk.
35 kommentarer:
Spesielt skummelt synes jeg det er å være redd for mørkemenn som ønsker at vi skal være akkurat det. Vi må gjerne være redde for lyn-nedslag, jordskjelv, eller asteroider.
Men når noen sier: Vi ønsker å globalt definere hva som er lov å si, spesifikt ønsker vi at folk i alle land skal avstå fra å kritisere oss, og fra å gjøre noe som irriterer oss, i motsatt fall, tyr vi til vold.
Ja så er det meget farlig å bøye av. Du demonstrerer dermed at vold er RIKTIG virkemiddel for å få det som man vil. Det fungerer jo !
Personlig er jeg mye mer redd for denne frykten, enn jeg er for islamske ekstremister.
Skal vi virkelig slutte med å tegne karikaturer, slutte med å reise med offentlig transport, slutte med å besøke eifeltårnet, ja faktisk slutte med å oppsøke turistattraksjoner, idrettsarrangement og andre plasser hvor folk samles -- alt sammen fordi vi er så redde ?
Trusselsituasjonen kan være som den vil, men i den virkelige verden burde vi være mer redde for diabetes eller overvekt, enn vi er for at noen sprenger eifeltårnet under oss.
Beklager Eivind, men diabetes og overvekt er nok langt mindre skadelig (og lettere å gjøre noe med) enn religiøse fanatikere.
Frykta sett seg uomgjengeleg nok når eit massivt hylekor i så lang tid skrik om kor skummelt og fælt det er med Islam og muslimar.
Eg er ikkje det minste overraska over at folk vert redde, når modige sjeler insisterar på at dei har all grunn til å frykte sine naboar.
Dette er overnervøst av Adressa, og bidrar dessverre til å sementere oppfatningen av at disse muslimene er livsfarlige.
Skulle gjerne har sett tegningen. Er det noen modige sjeler som i ytringsfrihetens navn har risikert sitt eget liv for å få den ut til folket?
Islamofobi er faktisk ikke noe stort problem i Norge, norske muslimer kan bevege seg trygt på åpen gate og bære sine religiøse symboler med stolthet uten at noen går løs på dem. Og med unntagelse av enkelte høylytte skrikhalser tar de aller fleste avstand fra religiøs og etnisk diskriminering.
Jeg bor forøvrig på Holmlia og har et uproblematisk forhold til mine muslimske naboer. Det må innrømmes at enkelte av sønnene deres ser litt skumle ut, men med mindre du er homofil eller jøde, har du sannsynligvis intet å frykte fra dem.
"Det må innrømmes at enkelte av sønnene deres ser litt skumle ut, men med mindre du er homofil eller jøde, har du sannsynligvis intet å frykte fra dem."
Denne setningen er så rå at jeg blir litt stum.
Mulle: Så du tror ikke bombene i New York, London og Madrid kan ha noe med saken å gjøre? Eller drapsforsøkene på Westergaard og terrorplanene mot Jyllandsposten? Eller de i beste fall ambvivalente reaksjonene fra mange muslimske miljøer på disse?
Jeg husker fortsatt med en viss gru da Aslan Asham satt på direktesendt TV og ikke klarte å få seg til å si at drapstruslene mot Selbekk var verre enn Magazinets trykking av karikaturene. Denslags ambvivalens.
Helt enig med D. Søderlind. Skal vi da være enige om at homofile og jøder ikke bør bosette seg på Holmlia eller f.eks Dæhlenga der jeg bor, fordi de kan få problemer?
Beklager, det kan jeg ikke akseptere.
Jeg akter fremdeles å gå med håret løst og skjørt rett nedenfor knærne uten å bli sett på som noen skjøge av den grunn. Blir noe av det samme egentlig....
Og når det gjelder Adressa...der har jeg ikke ord.
@Tvilsomme mannen: Nei, det kan sjølvsagt ha noko med det å gjere, men eg trur kanskje du overser effekten av dei som piskar opp stemninga. Det er nok av dei som gjer eit stort nummer av kor skumle og farlege desse muslimane er.
Skal ikkje nemne namn eg ;-)
Beate: Går du med håret løst og korte skjørter, kan dette virke svært provoserende på muslimske menn. Jeg synes du skal være litt tolerant. Ellers blir du kun en forsanger i et massivt hylekor mot Islam og muslimer.
Min kjære mullah: Hetsen mot muslimer er noe man skal reagere på. Men hetsen hadde vært latterlig dersom det ikke var slik at det å kritisere islam i dag kan, bokstavelig talt, være livsfarlig.
Min interesse for religionshistorie forteller meg at islam er en av mange religioner. Min interesse for dagligliv i Vesten forteller meg at islam er religionen som tar livet av deg om du krenker den.
Én Moyeldeen Mohammad eller Mohammed Bouyeri skaper mer islamfrykt enn tusen blåsvartbloggende islamofober.
Tuller du Thomas? Mine skjørt går rett nedenfor knærne og hvis jeg vil ha håret løst så respekterer jeg ikke naboene mine?????
Dette er pent og nøytralt tøy av type man fint kan bruke både på jobb og på fritid.
Og håret bør jeg altså sette opp?
Jeg skjønner selvsagt at å komme hjem på en snurr er uaktualt for meg på øvre Grünerløkka. I et tekkelig skjørt og løst hår
etter din mening.
Jeg får barbere hodet igjen da, eller farve et kort hår og gå tilbake til pønk/crossdressingen jeg holdt på med i tenårene, for noen hijab eller stor lakenkjole er ikke noe for meg.
Du kan ikke mene dette!
Adressavisen prøver seg på en noe forvirrende forklaring på hvorfor de utøver selvsensur. Jeg er ikke sikker på om de selv vet hva de egentlig mener, men en avis som vekter selvsensur, fintfølelse og frykt høyere enn journalistiske avveininger...
Åpenbart at hatstemningen som piskes opp i vesten bidrar til å piske opp hat, drapstrusler, hårsårhet osv. på den andre. Og omvendt. Slik er konfliktens vesen. Skyttergravsmentalitet avler skyttergravsmentalitet. Hat avler hat.
Heldigvis går dette andre veien også.
Hadde det bare vært så ille som alarmistene vil ha det til, skulle jeg gjerne vært med i hylekoret, men det er det heldigvis ikke.
Det finner man fort ut hvis man stoler mer på representative undersøkelser og seriøs samfunnsforskning enn enkelttilfeller og anekdoter.
Noen eksempler jeg kommer på i farta. Her er det bare å sette seg ned med Google:
A Gallup Study: Who Speaks for Islam?
Europeiske muslimer dropper moskeen
Undersøkelse avdekker fordommer mot muslimer
Hvem har æren for den norske integreringspolitikken?
Baskere, korsikanere og irer står bak terroren i Europa
Even: Det der ville gitt mening hvis truslene kom fra alle muslimer. Det gjør de selvsagt ikke. De kommer fra få, ekstreme grupper og individer.
Så tilkommer det at mange muslimer, også sentrale skikkelser, ikke nettopp er klare i sitt forsvar for ytringsfriheten, og i stedet for å kritisere de som kommuniserer med vold og trusler, kritiserer de som er blitt truet for ikke å være tilstrekkelig fintfølende.
Til det får de god hjelp at akademikere og kommentatorer som synes at folk som møter trusler og vold fra islamistiske miljøer har seg selv å takke.
Hvor er Adressas fintfølelse når vi som blir provosert av at det makuleres 90 000 eks. av et ukebilag "provokaseres?"
Even: Hvis vi hadde diskutert drapet på Benjamin Hermansen, ville det vært litt rart om noen kom trekkende med undersøkelser som viste at de færreste nordmenn var voldelige rasister. Men de var mange nok til å drepe en gutt som ikke hadde gjort noe annet enn å ha litt mer melanin i huden enn det som er vanlig i Norge, akkurat som Theo Van Gogh og Vebjørn Selbekk ikke har gjort annet enn å bedrive en religionskritikk som har vært en normal del av europeisk kultur lenge.
De fleste nordmenn som er normalt intellektuelt fungerende har forstått at ikke alle som har et muslimsk navn er islamofascister. Men det er mange nok av dem til at det er et samfunnsproblem.
Selvsagt må vi fordømme og motarbeide drapstrusler, vold og denslags. Er dette nødvendig å presisere hele tiden?
Problemet er hvordan vi skal hanskes med ekstremismen på litt lengre sikt, og det er her mine kommentarer blir relevante. Svartmaling og alarmisme kan skape flere problemer enn det løser. Det slår fort over i mistillitsskapende generaliseringer, noe som skaper grobunn for mer ekstremisme. Jeg synes dette er det aller skumleste. Vi må være på vakt overfor det også. Er dere ikke litt enig i det da? Regner jo egentlig med det...
De muslimene som ikke tar et oppgjør, som du nevner Arnfinn, er vel kanskje truet av de samme gærningene de også?
Så isteden for å fordømme de litt veike muslimene som ikke tør å ta et oppgjør, må vi heller innse at vi er i samme båt. De er veike av samme årsak som Adressa var veik i dag. Vi lider alle under ekstremistenes åk.
Her er det mao. duket for en flott allianse, så enkel i all sin kloke banalitet: Det er ekstremisme som må konfronteres! Og det uavhengig av om ekstremismen er muslimsk, kristen, kommunistisk, alternativreligiøs eller fascistisk. Fanatisme er fanatisme uansett.
Båndene mellom ekstremistene og de ulike ideologiene de hevder å tilhøre må kuttes, slik at vi som ikke er ekstremister, (vanlige, velmenende muslimer, kristne, ateister, engletroende osv.), kan alliere oss mot disse gærningene!
@Even G
Og alliansen med de moderate med ymist overbevisninger skal altså fremskaffes ved at vi alle i felleskap bøyer oss for truslene?
Cassanders
In Cod we trust
Nei, vi skal ikke bøye oss for truslene. Vi skal trosse dem, men UTEN å skape mistillit og økte motsetninger.
En vanskelig balansegang selvsagt, men ikke desto mindre en utfordring vi må vedkjenne oss.
Mer presist: Vi må trosse ekstremistene SAMMEN! :-)
Even Gran antyder at alminnelige muslimer muligens er litt veike og at det er frykt som hindrer dem i å ta et oppgjør med ekstremisme.
På meg virker det snarere som om alminnelige muslimer har et ambivalent forhold til ekstremistene. De fleste norske muslimer er som sagt lovlydige og utgjør ingen fysisk trussel mot flertallet, men like fullt går mange av dem rundt med de mest vanvittige oppfatninger. De avskyr homofile og henfaller svært lett til offertenkning og (gjerne antijødiske) konspirasjonsteorier. I likhet med nazismen, sin bror i ånden, er ikke muslimsk ekstremisme helt uten forankring i folkedypet.
Og som det har blitt nevnt ovenfor, er muslimene gjerne ytterst diffuse når man diskuterer ekstremisme med dem. Gang på gang har jeg prøvd å få i stand en diskusjon med dem om f.eks. Hamas og al-Qaida. Da skifter de straks tema og begynner å snakke om amerikanernes og israelernes herjinger isteden. Hva de egentlig mener om Hamas og al-Qaida, er ofte umulig å få ut av dem.
Så nei, Even Gran, jeg er ikke så sikker på om du vil få med deg mange vanlige norske muslimer på å trosse ekstremistene. Og hva sånn helt konkret hadde du tenkt å gjøre for å trosse dem? Publisere karikaturer av proffen Muhammad?
Hva blir egentlig konklusjonen her? Trenger man å være redd for sine muslimske naboer? Nei, absolutt ikke. Men vær heller ikke redd for å diskutere urimeligheter, selv om noen vil stemple deg som en del av et rabiat xenofobisk hylekor.
Og forresten: Utvis litt forsiktighet med enkelte allikevel: Nede i gata hos meg bor det en svær bolefaen med store gullringer, svart belte i kickboksing og et fiendtlig oppsyn.
Hvis vi skal ha noen sjanse til å komme gjennom dette, har vi ikke noe annet valg enn å alliere oss med ikke-ekstremister av alle slag, også muslimer. Og som jeg viser i noen av lenkene over, står det kanskje ikke så ille til som mange (du?) vil ha det til, selv om mange muslimer, som du påpeker, opplagt fortsatt har en vei å gå mht. hva frihet og liberalitet betyr.
Hvis vi gjør dette til en kamp mellom "islam" i bred forstand og alle oss andre, så har vi tapt. Det er det heller ingen grunn til. Se bl.a. her
Synes ikke det er noen god ide å publisere bilder av "proffen", hvis det fører til at de vi er avhengige av å bygge allianse med, jages ned i skyttergravene. Vi må ikke stelle oss slik at ekstremistene får makt til å definere hva "ekte islam" er. Og det blir lettere for dem når klimaet hardner til.
Men dette er en viktig og vanskelig balansegang. Det blir absurd når aviser, som Adressa i dette tilfellet, ikke tør illustrere artikler om tegninger, med de tegningene som omtales. Der får vel grensa gå, synes jeg.
Even: Betyr det at neste gang Jyllandspostens karikaturer blir omtalt i Fri tanke, vil saken bli illustrert med nevnte karikaturer?
Synes Even har noen gode poenger. Det er viktig at man ikke gjør dette til en kamp mot islam per se. Det er altfor lett å dømme muslimer/Islam som en gruppe, noe som forsterker motsetningene. At mennesker har bestemte holdninger jeg ikke er enig i, er ikke nødvendigvis et problem, så lenge det ikke begrenser min eller andres livsutfoldelse.
Når det er sagt , er det nødvendig å utøve religionskritikk. Jeg vil til enhver tid mene at all religionskritikk er legitim, spesielt når religionen er i opposisjon til de borgerlige frihetsidealene. Det er heller ikke min oppgave å ta hensyn til hvordan man definerer ekte islam: Mitt utgangspunkt må jo være å definere hvordan jeg vil at det sekulære demokratiet skal være, og i et sekulært demokrati blir man noen ganger nødt til å trykke, si eller mene ting som kan støte større eller mindre deler av befolkningen.
Jeg tror egentlig at berøringsangsten og frykten langt på vei overskrider de reelle problemene. Kanskje tar jeg feil, men jeg tror ikke en gjenopptrykking av karikaturtegningene, eller andre satiriske tegninger vil ha den samme effekt. Old news?
Enig, man bør ikke gjøre dette til en kamp mot Islam per se; det ville vært like konstruktivt som å kjøre hele trynet opp i et hvepsebol.
Dessuten er enkelte muslimer tidvis svært morsomme, og jeg har intet ønske om at de skal ekspatrieres eller komme til skade på noe vis.
Når dét er sagt, må det også nevnes at de fleste muslimer - også de som ikke kan kalles ekstreme - later til å nære holdninger som jeg ikke kan akseptere. Jeg savner en saklig og ryddig debatt rundt disse holdningene og vanskelig se at det ville gjøre noen skade.
Fryktelig til kakkel det ble i hønsegården....
Som blåsvart islamofob humrer jeg i mitt stille sinn. Skal innrømme det. Skadefryd er en følelse man ikke skal fornekte seg.
Gran og gutta, dere får finne ut hvordan dere skal ordne opp i uføret uten å skape mer motsetninger med "de fleste muslimer er harmløse"-holdningen.
Jeg er glad jeg slipper å hjelpe dere.
Har ikke det kolossale overskuddet som trengs...
Gudd Løkk
Er igrunnen ganske enig med både Beatbop og Thomas her. Men akkurat nå er jeg langt inne i skogen på ei hytte og gidder ikke skrive et langt svar på mobilen, selv om jeg har veldig lyst til å svare på Arnfinns utfordring. Skal prøve til uka.
Jeg har bare en kommentar til Even Grans artikkel "Nordmenn er fordomsfulle mot muslimer", som jeg forøvrig synes er en utmerket artikkel. Det er altså slik at nordmenns fordommer går på tvers av partipolitisk tilhørighet. SV'ere er i praksis like fordomsfulle som FrP'ere, bare at Sv'erne reagerer med en vennlig, verdirelativistisk tone som minner veldig mye om stockholm-syndrom.
Derfor har jeg lyst til å utfordre Even Gran: Dersom undersøkelsen har rett, og 7% av muslimene i Norge støtter sharia, vil det bety at ca. 10.000 muslimer støtter sharia. Er ikke det 10.000 for mange? Hvordan mener Even Gran at denne floken skal løses?
Sorry, det skal være "Undersøkelse avdekker fordommer mot muslimer"
Her http://davidthompson.typepad.com/davidthompson/2008/05/naming-the-devi.html
er en relevant kommentar - til noen av kommentarene.
Cassanders
In Cod we trust
Beklager dobbeltpost, men det ser ut som URL'en ikke gjengis riktig.
For de som vil sjekke:
Sett inn :
davidthompson/2008/05/naming-the-devi.html
etter første /
Cassanders
In Cod we trust
Hei, jeg er tilbake. Det ble så mye trøbbel med å publisere kommentaren min her, så jeg la den heller på en provisorisk blogg jeg har laget meg på Wordpress.
Les svaret her:
Bør Fri tanke trykke Muhammedtegningene?
Legg inn en kommentar