En plass til Knut?

Apropos norske forfattere som finner naziargumentasjon "interessant":

Aftenposten kverner nok en gang på debatten om ikke dakar Hamsun bør få sin egen plass i Oslo. For han skrev jo så fine bøker. (Hvilket han for all del gjorde.)

Jeg vil gjerne få sitere meg selv, med det jeg den dag i dag mener er den nest beste løsningen på denne debatten:

Spørsmålet er [...] hvordan man skal kunne hedre forfatteren Hamsun, uten at man glemmer at mannen hadde et litt, eh, nært forhold til okkupasjonsmakten sist gang Norge var invadert. Den uheldige episoden med nekrologen og sånn ... (Hamsuns litteratur, som blod og jord-eposet Markens grøde, har selvsagt ingenting med hans små politiske feiltrinn å gjøre ...)

Vi tror vi fant løsningen et stykke nede i tredje akevitt: Man tar Oslos kjipeste plass, Arne Garborgs Plass, beliggende delvis nede under bakken foran Deichmanske biliotek. Man gir Garborg en anstendig plass et annet sted i byen.

Og så døper man den Landssviker Hamsuns plass.

Den originale posten er så langt jeg husker den eneste hvor jeg er blitt anklaget for landssvik på kommentarplass. Hvilket var forfriskende. Og den beste løsningen er selvsagt å glemme tøvet én gang for alle. Man kaller ikke opp gater og plasser etter profilerte nazister.

Hamsuns plass?

Dette er skrevet litt sent på aftenen, etter at årets første lutefisklag er over, og bærer muligens litt preg av det. Bær over med meg.

Som alltid gled samtalen innom aktuelle temaer, deriblant det utbredte ønsket om å beære Knut Hamsun med en egen plass i Oslo. Blant de mange forslagene er St. Olavs plass, rett opp i veien fra Humanismens hus. Et forlsag Høyres byråd Merete Agerbak Jensen støtter: "Når det har gått så lang tid, bør vi kunne anerkjenne forfatteren uavhengig av hans mindre heldige sider," for å sitere henne.

Gyldendal-direktør Geir Mork er, ifølge Aftenposten,"svært glad for at en sentral politiker nå tar tak i problematikken." Og Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen mener det haster med å gi Hamsun en gate eller plass.

Stemningen blant de tilstedeværende var derimot noe delt. Interessant nok slik at de som ikke liker Hamsuns bøker var mer for forslaget enn de som gjør det. (Nå var vi bare to, så helt representativt er det neppe for noe som helst.)

Spørsmålet er uansett hvordan man skal kunne hedre forfatteren Hamsun, uten at man glemmer at mannen hadde et litt, eh, nært forhold til okkupasjonsmakten sist gang Norge var invadert. Den uheldige episoden med nekrologen og sånn ... (Hamsuns litteratur, som blod og jord-eposet Markens grøde, har selvsagt ingenting med hans små politiske feiltrinn å gjøre ...)

Vi tror vi fant løsningen et stykke nede i tredje akevitt: Man tar Oslos kjipeste plass, Arne Garborgs Plass, beliggende delvis nede under bakken foran Deichmanske biliotek. Man gir Garborg en anstendig plass et annet sted i byen.

Og så døper man den Landssviker Hamsuns plass.