Dette er skrevet litt sent på aftenen, etter at årets første lutefisklag er over, og bærer muligens litt preg av det. Bær over med meg.Som alltid gled samtalen innom aktuelle temaer, deriblant det utbredte ønsket om å beære Knut Hamsun med en egen plass i Oslo. Blant de mange forslagene er St. Olavs plass, rett opp i veien fra Humanismens hus. Et forlsag Høyres byråd Merete Agerbak Jensen støtter: "Når det har gått så lang tid, bør vi kunne anerkjenne forfatteren uavhengig av hans mindre heldige sider," for å sitere henne.
Gyldendal-direktør Geir Mork er, ifølge Aftenposten,"svært glad for at en sentral politiker nå tar tak i problematikken." Og Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen mener det haster med å gi Hamsun en gate eller plass.
Stemningen blant de tilstedeværende var derimot noe delt. Interessant nok slik at de som ikke liker Hamsuns bøker var mer for forslaget enn de som gjør det. (Nå var vi bare to, så helt representativt er det neppe for noe som helst.)
Spørsmålet er uansett hvordan man skal kunne hedre forfatteren Hamsun, uten at man glemmer at mannen hadde et litt, eh, nært forhold til okkupasjonsmakten sist gang Norge var invadert. Den uheldige episoden med nekrologen og sånn ... (Hamsuns litteratur, som blod og jord-eposet Markens grøde, har selvsagt ingenting med hans små politiske feiltrinn å gjøre ...)
Vi tror vi fant løsningen et stykke nede i tredje akevitt: Man tar Oslos kjipeste plass, Arne Garborgs Plass, beliggende delvis nede under bakken foran Deichmanske biliotek. Man gir Garborg en anstendig plass et annet sted i byen.
Og så døper man den Landssviker Hamsuns plass.
6 kommentarer:
Hamsun er eit merksnodig tema, og folk har veldig vanskeleg for å vere samd med seg sjølv. Eg trur mykje av det handlar om det norske mindreverdighetskomplekset. Om vi først har ein norsk forfattar som fekk nobelprisen, så må vi jo like han, og likar vi han, så må han vere god.
Og er han ein god forfattar kan han umogleg vere slem nasse eller fascist.
Personleg tykkjer eg ikkje han er ein så fordømt god forfattar. Men eg respekterar dei som gjer det. Eg skjønner berre ikkje kvifor dei så febrilskt må snakke vekk hans fascisme?
Den er der. Og I Markens Grøde så altfor tydleg. Deal with it. Det har ingenting å gjere med om han var ein god eller dårleg forfattar.
Men landssviker Hamsuns Plass - det kan eg like. Sett ein bra presedens. Eg vil gjerne sjå plasser dedikert til Rinnan og Mullah Krekar óg, så det er sagt. Og kanskje ein til Immerslund.
Men du får beklage, dette er altfor tidleg til gode tanker.
Bra forslag Arnfinn. Tvetydig og fint. Selv ville jeg nok heller kalt plassen Nazist Hamsuns Plass.
B
Nå var jeg den av de tilstedeværende som liker Hamsun, i hvert fall litt, men jeg er enig i at han er oppskrytt.
Og enhver som kan lese bøker som "Markens grøde" eller Landstryker-trilogien uten å oppdage at mannens antimodernisme går i brune skjorter, må være uten fundamental politisk forståelse eller uhyggelig naiv.
B: Vi vurderte Nazist Hamsuns plass, men Landssviker Hamsun klang liksom bedre ...
Noen nid-monumenter er sikkert på sin plass (!). Men da samlet på et sted i det som arkitektonisk sett utgjør en skammekrok.
Hamsun, derimot, fortjener en egen og fin plass med en statue. Gjerne med en påskrift som kan formidle dilemmaet.
Skjønner ikke helt hva dere mener om at han er oppskrytt. Er det basert på litteraturvitenskapelige vurderinger, eller at han bare ikke har truffet dere?
Med at han er oppskrytt mener jeg at jeg ikke synes bøkene hans er så bra som en del vil ha det til. De litteraturvitenskapelige vurderingene overlater jeg til de som har betalt for denslags.
Men uansett hvor bra Hamsuns bøker er, fortjener han ingen plass. I mine øyne bidrar hans utvilsomme talent først og fremst til å gjøre nazismen og landssviket hans mer alvorlig. Han var en intelligent mann. Han burde visst bedre.
Det er du som er landssviker! Hamsun var humanist og gjorde det riktige. Jeg synes Karl Johans gate (oppkalt etter Norges undertrykker) heller burde kalles Knut Hamsuns gate.
Legg inn en kommentar