torsdag 8. november 2007

Synd og sånn

Alle later til å mene noe om Kristopher Schau, dødssyndene hans og reaksjonene blant kristenfolket og TV2s annonsører. Da slipper jeg. Det er fint.

11 kommentarer:

Bjørn Are sa...

Samme sinn, sann.

Bjørn Are sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Bjørn Are sa...

(Forrige kommentere kan alle bare lure på hva inneholdt!)

Så ved et tilfelle de siste ti minuttene av kveldens episode (etter 2 DVD-episoder av Bones, kanalen sto på TV2, viste det seg). Faktisk morsomt. Herlig mobbing av Bærums-folk på fest. Nesten fristet til å se neste episode, men finner nok en DVD-serie som erstatning (f.eks. er tredje sesong av Doctor Who nå ute).

Det hører også med at jeg nok har litt syk humor. Var faktisk i Spektrum (på egenbetalt billett med hele kjernefamilen) og så Team Antonsen (nå ja, det er Bård og Harald som er mine favoritter).

Nevnte jeg at jeg nok har litt syk humor?

Bjørn Are sa...

Ehm... kommentar, ikke bare Bærumsfolk som er på fest.

Burkaburka sa...

Da har vi det med dødssynder, og så har vi det med dødsstraff for "synden" homoseksuell praksis, som nestleder for Islamsk råd ikke vil ta klart avstand fra.

ALltid kjekt å få bekreftet at våre venner muslimene har en enda friskere holdning til homofili enn våre vinglefettere i kirka. Kirkevennene diskuterer om homofile prester skal tillates; muslimene er ikke sikker på hvorvidt de skal drepes eller ei. Woh!

Arnfinn Pettersen sa...

BAD: Hvis Bård og Harald er dine favoritter, er jeg forsåvidt enig i at du har en syk humor. Problemet er at det er så få av oss friske. Personlig foretrekker jeg Benny Hill. Ja, Hvis Bård og Harald er alternativet, foretrekker jeg faktisk hviningen av bestikk mot billig servise.

Burkaburka: I den grad muslimer er for dødsstraff for homoseksualitet (og jeg mistenker også at det er mer utbredt enn vi liker å tro), er det aldeles og uforbeholdent forkastelig.

Jeg finner det meningsløst å sammenligne slike uhyrlige meninger med Den norske kirkes baling med hvorvidt ansettelse av homofile i vigslede stillinger er mot skriften eller ikke. Det er et spørsmål om teologi og teologi er sånt som kirker driver med. Det er en ærlig sak.

Drap (eller drapstrusler) er noe helt annet, selv om de skulle bli legitimert med teologiske argumenter.

Jeg kan ikke se at det å bli nektet å bli prest i Den norske kirke er en veldig alvorlig krenkelse av noens ingegritet og verdighet. Å bli drept er opplagt det.

På den annen side er det å tvinge et kirkesamfunn til å agere i strid med sin egen lære, en grov krenkelse av dets medlemmers religionsfrihet og man kan diskutere om det ikke også er i strid med organisasjonsfriheten.

Uten at jeg med dette mener at du nødvendigvis mente noe som helst av dette. Anse deg som utnyttet.

Lars-Petter sa...

Da kan jo jeg utnytte Arnfinns tynne innlegg helt øverst til å mene noe Dagbladet ikke ville trykke (kanskje fordi det ikke er spesielt godt formulert):

Katolske dødssynder
De færreste nordmenn kunne ramse opp de syv dødssyndene for en måned siden. Men når Kristopher Schau hjelper noen kristne med å spre sitt (mørke) budskap setter visst mange andre kristne slett ikke pris på det... Kan det komme av at protestantene har forsøkt å unndra seg katolisismens dystre retorikk helt siden reformasjonen?


Er det bare meg, eller kan det nesten virke som om pinsevenner og andre konservative frikirkelige på vei til å bli katolikker, sammen med de av Arnfinn før omtalte "intellektuelle"?

Litt fra utsida sa...

Apropos innlegget til burkaburka og ditt svar, så kunne jeg godt tenke meg å kommentere noe din arbeidsgiver nylig gjorde (håper ikke det er å trå deg for nære, og jeg forstår hvis ikke du kan svare). Det var denne kampanjen med en "multikulturell" versjon av det norske flagget. Nå er ikke jeg medlem, men sympatiserer i en del, og jeg er enig i at de som ikke tilhører "vår" religion ikke skal påtvinges elementer av den, men allikevel: Kan man ikke gjøre humanismen en bjørnetjeneste ved å alliere seg med andre religioner, bare fordi man vil den evangelisk-lutherske statskirken til livs? Endel minoritetssamfunn ville vel gjerne være "statskirke" istedenfor statskirken, hvis de fikk mulighet til det...? Har man hatt noen interne debatter på dette?

Arnfinn Pettersen sa...

Litt fra utsida: Hva den evangelisk-lutherske kirken angår, vil ikke HEF den til livs. Vi vil kun at den ikke skal ha et privilegert forhold til staten. Altså at den ikke skal være statskirke. Utover det ønsker vi dem forsåvidt alt godt.

Og ja, alt dette og mer til har vært debattert oppad og nedad vegge Humanismens hus og forbundets organer i årevis. Og nei, vi blir aldri ferdige med slike diskusjoner. For det er selvsagt en vanskelig balansegang det dreier seg om.

Hvis man bare allierte seg med andre religiøse samfunn fordi man ville den evangelisk-lutherske kirke til livs, er jeg enig i at det ville vært uheldig. Men nå er det ikke det man har gjort. HEF samarbeider med en rekke trossamfunn, inklusive Den norske kirke (gjennom Norges kristne råd), i Samarbeidsrådet for tro og livssyn.

Dette er en livssynspolitisk samarbeid, der man jobber sammen i de spørsmål man kan enes om - samarbeidsrådet drives ut fra konsensusprinsippet - og eventuelt jobber sammen med de man er enige med i spørsmål der ikke alle kan enes.

Det betyr selvsagt ikke at man er enige i ett og alt. Det dreier seg om en pragmatisk vurdering av at man kan nå lenger i politiske spørsmål hvis man står sammen, enn man kan gjøre alene. Samtidig er det mye man er dypt uenig om.

For de store aktørene er det uproblematisk. De skjønner at man på samme tid kan være dypt uenige på noen punkter og jobbe sammen på andre.

For noen av de små kan det være vanskeligere. Mormonene ble for eksempel veldig fornærmet da jeg trykket en kritisk artikkel om dem i Humanist for noen år siden og henviste til "vårt gode forhold" i samarbeidsrådet som argument for at jeg ikke burde gjort det. Og hadde vi ikke gjort denslags fordi vi ville bevare vårt gode forhold til våre samarbeidspartnere, ville samarbeidet opplagt vært problematisk. (Det er forsåvidt derfor jeg som mangeårig redaktør i forbundets blader har holdt meg utenfor den type samarbeid og dialoger. Da unngår jeg å bli bundet av denslags.)

At noen av disse gruppene i en helt annen verden nok kunne tenkt seg vesentlig mer makt i samfunnet er nok riktig (sånn apropos mormonene), men vi lever nå en gang i dette samfunnet og bør og må forholde oss til det.

Når det gjelder det aktuelle "flagget" var det ikke ment som mer enn et blikkfang fra infoavdelingen, og jeg forstår det dithen at det virket. Men stygt var det ...

Johan sa...

Siden man først snakker om alt mulig annet enn TV-synder her har jeg lyst til å kommentere dette:

"På den annen side er det å tvinge et kirkesamfunn til å agere i strid med sin egen lære, en grov krenkelse av dets medlemmers religionsfrihet"

Generelt er dette riktig. Når det gjelder akkurat den norske statskirken er situasjonen dog spesiell i og med at den nettopp er en statskirke. Prester er statsansatte, proster og biskoper endog embetsmenn, og politisk styring av ansettelsespolitikken i kirken er knapt mer problematisk enn politisk styring av f.eks Forsvaret eller helsevesenet.

Grunnlovsparagrafene som sier at vi har en statskirke sier også at Kongen er kirkens øverste leder. Som kjent har "Kongen" i grunnloven siden 1884 betydd "regjeringen". Når regjeringen styrer kirken fyller den sin grunnlovsbestemte rolle som kirkens ledelse, den er ikke et utenforstående organ som overstyrer "kirkens egne organer".

Statsmaktens ønske om å kunne styre kirken var forøvrig også hovedårsaken til at kirken i sin tid ble lagt under statlig kontroll, og at statskirken er statlig styrt og ikke bare statlig finansiert er således helt i tråd med de "tradisjonene" statskirketilhengerne snakker så varmt om i debatter.

Og hvis kirkens medlemmer ikke liker dette, så er de hjertelig velkomne til å gå inn for en fristilt kirke.


Og sånn forøvrig har dødssynd-debatten avslørt at Finn Jarle Sæle er en uærlig dobbeltmoralist, men det visste vi vel i grunnen fra før av.

Arnfinn Pettersen sa...

Johan: Statskirkeordningen er en uting og bør opphøre. Men uavhengig av om Den norske kirke er statskirke eller ikke, er jeg enig med min arbeidsgivers holdning, at den bør behandles som et trossamfunn på linje med andre trossamfunn.

At grunnloven fastslår at regjeringens herjinger med den er legitime, er ikke noe argument for at regjeringen bør få herje med den. Det er nettopp dette som er statskirkeordningen. Og den bør opphøre.

Ingen kirke bør styres ut fra et tilfeldig politisk flertall som er resultat av valg til en ganske annen institusjon. Og regjeringen, som er vår alles praktiske politiske ledelse, bør ikke ha meninger om et bestemt kirkesamfunns gjøre og laden. Særlig ikke fordi dette er hovedargumentet for at halvparten av regjeringen må tilhøre Den norske kirke.

Kort sagt mener jeg at politikerne bør ligge langt unna Den norske kirke. Og hvis de gjør det har vi ingen statskirkeordning lenger. Ordningen er der nettopp fordi politikerne ønsker å blande seg inn i kirkens anliggender.

Arbeiderpartiet har faktisk ingen særskilt kunnskap om Herrens vilje. Selv om de mener den burde avgjøres på Arbeiderpartiets landsmøte ...