Human-Etisk Forbund er en merkelig organisasjon. Det er en humanistorganisasjon. Med omlag 72 000 medlemmer. Det er rart det.
Svenske humanister har skikkelig vind i seilene. De er en kjempesuksess nåtildags. Det er mulig de har passert tre tusen medlemmer.
Britiske humanister, i landet som gjerne regnes som humanismens moderland, har rundt fem tusen. Det er British Humanist Association altså. Hvor mange medlemmer National Secular Society, South Place Ethical Society og Rationalist Association har, er jeg sannelig ikke sikker på. Med de er mindre enn BHA.
Dette kan være greit å ha i bakhodet når debatten nå raser på Fri tankes debattsider om hvem og hva Human-Etisk Forbund er til for. Line Harsheims innlegg "Er det plass for ateister i HEF?" er et godt eksempel på tonen i debatten.
Harsheim skriver, med henvisning til er reportasje i Fri tanke:
"Burde det ikke ett sted i reportasjen opplyses om at HEF er en organisasjon for ikke-troende?
Men nei, snarere tvert imot. HEF spør en ung jente om hvorfor hun vil melde seg inn i HEF. Jenta svarer:
"De ser litt bredere. Det første jeg tenker på med HEF, er at det er noen som ser litt lysere på alle typer mennesker. Du trenger ikke stå skolerett for hvem du er før du melder deg inn."
Ikke akkurat overbevisende grunner for å melde seg inn i HEF. Jeg meldte meg inn i HEF fordi det var en organisasjon for mennesker som ikke trodde på en gud. Det er kanskje ikke så viktig lenger? Kanskje det snarere er slik at HEF helst ikke vil ha ateister blant sine medlemmer?"
Svaret er: Ja, selvfølgelig er det plass til ateister i HEF. Men det er også plass til personer med andre beveggrunner for å melde seg inn. Jeg skjønner ikke helt hva Harsheim mener med at jentas begrunnelser er "ikke akkurat overbevisende". Hun melder seg inn på grunn av et aspekt ved HEF som hun anser som viktig. Harsheim er opptatt av et annet aspekt, ateismen. Jeg forstår virkelig ikke hvordan Harsheim klarer å tolke dette dithen at hun selv ikke skulle være velkommen.
Jenta har helt rett. Man trenger ikke stå skolerett før man melder seg inn i HEF. Organisasjonen har ingen bindende trosbekjennelse. Ingen gransker dine beveggrunner eller innvoller. Selvfølgelig regner vi med at de som melder seg inn slutter seg til forbundets overordnede formål på en eller annen måte, men vi sjekker det når alt kommer til alt ikke. HEF har ikke en gang en eksklusjonsparagraf. (Men jeg ønsker meg en til jul. Hvert år.)
Grunnen til at HEF har 72 000 medlemmer, er blant annet at forbundet inkluderer mennesker med svært ulike tilnærminger til tilværelsen. Alle de nevnte britiske humanist/rasjonalist/ateist-organisasjonene favnes vel innenfor HEFs rammer. Vi har alle våre grunner til å være medlemmer av HEF og vi kan alle være forundret over andres beveggrunner for å være medlemmer, men det betyr ikke at våre grunner blir ugyldiggjort av deres grunner.
Så ja, Line Harsheim, det er plass til ateister i HEF. Det er til og med plass til de som mener at ateismen er HEFs aller viktigste pilar (selv mener jeg det er den humanistiske verdibegrunnelsen), men du må nok regne med å møte mennesker som ikke er enige med deg i ett og alt.
Hvis du ikke kan leve med det, kan du alltids starte ditt eget forbund. Både Norge og HEF kan nok leve med eksistensen av enda en mikroorganisasjon der ute. Men jeg tror du vil oppleve at ateismen din vil ha vesentlig mindre gjennomslagskraft på den måten.
9 kommentarer:
Det som virkelig er trist, er at det ikke fins noe livssynssamfunn for oss som virkelig er fritenkere -- som ikke lar oss overbevise av metafysisk dogmatisme i form av menneskerettigheter etc. Mennesker som inspirert av Nietzsche søker "Umwertung aller Dinge" er det ikke plass til i HEF eller i andre trossamfunn. Det er tydelig en jobb å gjøre for dem som er skeptisk til ALT som ikke bygger på empiri.
Det er ennå lenge til vi har hevet ut all slavemoral!
Friedrich: Inntil du har bekreftet noe annet, antar jeg at dette er ironisk ment. Men nei, det er ingen plass i HEF til de som "inspirert av Nietzsche søker "Umwertung aller Dinge"".
Interessant debatt, ihvertfall, synes dette ikke-medlemmet. Nå vil jeg understreke at jeg selv for det meste er fredsæl og positiv til dialog, men på den annen side må jeg si at jeg reagerte litt da jeg så dette nye mangfoldsflagget deres, for det kan jo være problematisk hvis man i iveren etter å anerkjenne mangfold bare sitter igjen med mangfoldet alene. Husker også at jeg reagerte litt da jeg leste omtalene av denne Fritenkningens historie som dere utga for noen år tilbake: Det virket som om det for det meste var dissentermenigheter og andre religioner, mao. en slags annerledestenkningens historie. Spørsmålet i det minste jeg stiller meg er hvor mye kvalitativt fri tanke i forhold til bare annerledes tanke, det der var, for selve "tukten" innad kunne vel sikkert være vel så hard i små grupper. Det kan jo tenkes at det kunne bli tenkt tross alt noe mer fritt blant en gruppe statskirkelige, utdannede prester på midten av 1800-tallet enn i en samtidig dissentermenighet...?
Som AP sier, er det ikke plass for virkelige fritenkere i HEF -- der i gården må en nemlig tro på metafysisk dogmatikk (av typen "alle mennesker er like mye verdt"). So much for "fri tanke"... Kanskje det er på tide for virkelige fritenkere å gjøre opprør, ikke bare mot guder, nisser og troll, men også mot metafysisk spekulasjon og dogmatikk.
Fritenkere i alle land, forén eder...
F.
Selv om menneskeverd skulle være en drøm og en løgn, så har den i så fall har den vært ganske så nyttig (Churchill sa vel noe om at demokrati er et dårlig politisk system, men samtidig det beste av alle de dårlige politiske system).
En basal innvending er jo at de prosjekt man har hatt hittil som har gått ut på å sortere mennesker i mer og mindre verdt har hatt større negative konsekvenser enn eventuelle positive følger selve sorteringen måtte ha hatt. Mener du det du skriver også, forresten, dersom konklusjonen etter den store, nietzscheanske revolusjonen var: "Nei, du Friedrich, du er en av dem som er overflødig, sekunda vare - farvel!" ...?
selv om det er slik at etikk og moral ikke lar seg empirisk erfare, er de ikke med nødvendighet meningsløse. Den ensete måten å dømme et livsyn på er å se på hva troen tilfører de som tror, hvor hvidt toen er patalogisk eller sunn. Det er mulig å empiriks erfare konsikvensene av livsynets praksis, og derfor også si noe meningsfylt om troen verdi.
Friedrich: Jeg antar fortsatt at dette er ironisk ment.
Per CJ: Flagget var ikke nettopp pent, men det var da heller ikke ment som noe annet enn et blikkfang. Vi har ikke egentlig foreslått å bytte ut det nåværende med dette.
Hva fritenkerhistorien angår, er du ikke den føsrste som har hatt den innvendingen mot den. Det er muligens slik det går når man hyrer en teolog fra MF ...
Cobatrollet: Enig. Kunne du nevne dette for Dawkins, hvis du møter ham?
Er ikke veldig uenig med innlegget ditt, men har tenkt litt over hvorfor jeg meldte meg inn.
Jeg meldte meg inn relativt sent, for noen år siden og grunnen var at HEF er de eneste som gjør noe for ateister. Det hadde også en del med at det gikk en islamdebatt i media på den tiden og Lars Gule var svært så prinsipiell i motsetning til den unnskyldende tonen som var brukt over alt før den tid. På den måten overrasket han meg, fordi jeg hadde et bilde av HEF som livredde for å støte muslimer og dermed manglet prinsippfasthet.
Jeg deler det etiske grunnlaget til HEF, men det i seg selv var ingen grunn for å melde meg inn. En jeg kjenner sa det slik at du trenger ikke å melde deg inn i en organisasjon fordi du er menneske. Og som Dawkins påpekte, i dag får vi etiske innspill fra alle steder, spesielt media. Selv på Side 3 i VG kan du finne moralske betraktninger fra en eller annen bladfyk. Det er heller ikke alltid så nøye om personen er religiøs eller ikke, så HEF gir ikke meg - og trenger ikke å gi meg - moralsk oppseding så lenge jeg vet at HEF står for noenlunde det samme som meg. Kristne går i kirken, vi gjør ikke noe tilsvarende og derfor får vi ikke så mye moralsk input. (Men om HEF arrangerte foredrag en gang i uka tror jeg at jeg skulle ha kommet.)
Det jeg personlig er mer opptatt av er det politiske aspektet til religion, og derfor er det viktig for meg å støtte den organisasjonen som jobber for sekularisering. Det er mye balansegang på det feltet, og jeg etterlyser ikke en nyateistisk kamporganisasjon. Norge ligger bra an uansett, så de helt store konfliktene kan vi spare oss. Men full sekularisering bør være målet på sikt. Hvis HEF blir redusert til en etisk prateklubb, så er ikke grunnlaget for medlemsskap der.
Sammenligningen med England er relativt irrelevant. Disse organisasjonene er eliteklubber, ikke folkebevegelser. På den annen side er vel ikke 72 000 heller noen folkebevegelse?
Men når det gjelder innflytelse på samfunnsutviklingen tror jeg de engelske har ganske mye å vise til. Og det har kanskje ikke egentlig HEF?
En forklaring kan være at selv om disse engelske er små, så har de mange fremstående personer (altså ikke "kjendiser" men kapable, høyt respekterte og ledende mennesker, forfattere, professorer, politikere) som aktive medlemmer, og som fremstår som ateist/humanist i samfunnsdebatten. Og det har vel egentlig ikke HEF?
Legg inn en kommentar