Virrvarr fortsetter sin udmerkede serie Skeptikerskolen. Denne gang med et tema med en ekstra personlig tvist for den tidligere steinerskoleeleven - helseeurytmi.
Helseerurytmien klarer på forunderlig vis å kombinere alle de mest fjollete sidene med antroposofien på en gang og Virrvarrs beskrivelse er på samme tid fryktelig morsom og ganske ubehagelig, tatt i betraktning at det er syke mennesker vi snakker om (og nå mener jeg ikke de som praktiserer behandlingsformen):
Jeg fikk et angstanfall senere på dagen, rett før jeg skulle inn til en eurytmitime. Hvorfor er ikke så godt å si. Mye av videregående bestod av å plutselig måtte gråte eller plutselig ikke få puste for min del. Jeg stod som fjetret utenfor klasserommet, hikstet og greide ikke gå inn. Jeg ble omringet av et par andre lærere som prøvde å få ut av meg hva det var, men jeg greide ikke formidle noe som helst.
Plutselig spurte en av dem: «Men har ikke du nettopp vært hos helseeurytmist, Ida?»
Jeg nikket. «Hvilke bokstaver gjorde dere?» spurte en nesten strengt. «Eh. T?» sa jeg. «Ååååh.» sukket lærerne megetsigende. «T er en rød bokstav. Den er meget sterk. Du er for sart for T. T ble nok for mye for deg!» De lovet meg å forklare helseeurytmisten at jeg måtte ha mindre kraftige bokstaver neste gang. Kanskje en U?
Virrvarrs erfaringer er fra Steinerskolen i Moss og den har jeg faktisk helserelaterte erfaringer med selv. Jeg ble en gang dratt med på julemesse der. Og Steinerskolen i Moss er en av disse ideologitunge variantene, med mye lilla og blottet for rette vinkler. Jeg strevet så hardt med å ikke begynne fnise at jeg hadde stiv nakke i en uke etterpå ...
Tro hvilken bokstav jeg burde danset for å gjøre noe med den?
8 kommentarer:
Du vil nok ha godt utbytte av en A (for å åpne opp) og en O for å finne roooo i deg selv. Jeg tøyser ikke ^_^
Og takk for omtale, Steinerskolen i Moss er ekstremister (c:
I antroposofisk sammenheng er de definitivt blant de mest ytterliggående. De dukker også opp i de sakene jeg beklager mest med steinerianerne: Den aktive undergravingen en del av disse menneskene driver av norsk vaksinepolitikk. Sammen med Steinerskolen på Nesodden, har den i Moss dukket opp i forbindelse med noen meslingeepidemier.
Det er så ekkelt fordi norsk vaksinepolitikk er bygget på ideen om flokkvaksiner. Hvilket vil si at man vaksinerer så mange som mulig, slik at man reduserer muligheten for at de aller svakeste, som ikke tåler vaksinen (som kreftpasienter og hjertesyke), ikke skal utsettes for smittestoffer.
Husker da jeg jobbet på et av byens museer, der vi blant annet fikk steinerskoleelever innom. Siden vi blant annet hadde informasjon om flyvningens historie, så hadde jeg lyst til å spørre lærerne om denne berømmelige flyvemaskinen, granoplanet fra Atlantis, som ifølge Doktoren ble drevet av kraften fra spirende korn. Skjønt det hadde vel bare endt med at de skrev sinte brev til mine ledere om at jeg stilte nærgående spørsmål.
Ellers husker jeg at endel av mine studiekamerater på Blindern sukket over at de ikke fikk gå på det skoleslaget fordi de var så kunstneriske og sensitive som barn, og da kunne de blitt enda mer sensitive og kunstneriske. Min første tanke var: - Trenger Norge så mange flere sensitive kunstnere?
(Joda, jeg kan godt tenke meg at enkelte alternative skoleslag tilfredsstiller elever som faller til kort i den vanlige skolen. Skjønt, som vitebegjærlig, intellektuelt tidlig modent, men noe reservert barn, så er jeg veldig glad for at det ikke ble noe vannfarger på oppbløtt papir på meg.)
Nice!
Eg har lange vurdert å prøve å kombinere euretmi og påledansing... er ikkje sikker på om det lar seg gjere.
Dette minner påfallende om det man i en annen og bedre tid kalte "Runengymnastik". Kort fortalt var dette en variant av runeyoga der man stilte kroppen i en posisjon tilsvarende runen hvis energi man ønsket å påkalle. Det ble sterkt anbefalt å jodle under påkallelsen for bedre effekt.
Mulle: Iført kun et Sigrun Berg-sjal?
"hadde jeg lyst til å spørre lærerne om denne berømmelige flyvemaskinen,"
Jeg jobber i et firma som har levert, eh, tekniske dippedutter til noen Steinerskoler rundtomkring. I den anledning snakker jeg innimellom med Steinerskole-representanter som vil ha oss til å komme og reparere noe på disse dippeduttene. Og hver gang har jeg fryktelig lyst til å spørre om ikke de kan løse problemet selv ved å gjøre eurytmi for dingsen, i stedet for å mase på oss. Men de vil kanskje ikke skjønne poenget, elektronikk har vel ikke sjel og det er kanskje bare ting med sjel som har nytte av eurytmi?
(Jeg har også vært fristet til å kommentere at dippedutten uansett er altfor moderne og teknologisk for dem, de kan vel kommunisere ved å sende hverandre akvareller? Eller at de sikkert har seg selv å takke, for de hadde nok sluppet problemet om de kun hadde brukt dingsen med medsols bevegelser.)
Foreløpig har det dog blitt med fristelsen.
Ellers ser jeg én positiv side ved eurytmi: Det er en brukbar lakmustest på steinere man nylig har truffet. Om de rister oppgitt på hodet over fenomenet er det håp tross skolebakgrunnen. Om de derimot rister oppgitt på hodet av min omtale av fenomenet er de fruktkake.
Og nå ble jeg nesten litt trist over at påledansing ikke var et ord i norske tenåringers vokabular dengang jeg selv var denslags og hadde bedre bekjentskaper i steinerkretser enn jeg har i dag.
Johan: Jeg bruker også eurytmi på den måten. Og så spør jeg hva de mener om kristensamfunnet. Får de tilstrekkelige skjelvetokter, er de akseptert.
Legg inn en kommentar