I et kommentarfelt et annet sted, ble det etterlyst vitser om humanister. Per CJ foreslår en unitarvits, som lar seg omskrive til noe som duger:Du bør passe deg for å provosere humanister for mye, hvis ikke kommer de og setter et brennende spørsmålstegn i hagen din!
21 kommentarer:
Kanskje det er ett av problemene jeg har med humanismen. Den er rett og slett svært lite morsom. Jeg håper det kommer mange gode vitser som respons, og gleder meg til å bli overbevist om at jeg tar feil!
Vel, det har ikke strømmet på med forslag. Og ja, det er et klart problem med humanismen at den ikke er så morsom. Så flere humanistvitser etterlyses. (Og da mener jeg vitser om humanisme og/eller huamanister, ikke vitser om kristne som humanister synes er morsomme.)
Jeg liker den om Paul Kurtz: "There is no God, and Paul Kurtz is his prophet".
Den er litt søt, men så liker jeg søte vitser.
Hvis vi humanister skal brenne spørsmålstegn (evt. humanistsymboler), får vi sånne festlige drakter som visse andre meningsorganisasjoner har? Eller må vi som følger Kristian Horns rene lære nøye oss med de rituelle - unnskyld, seremonielle - hornbrillene?
Ellers må jeg si at jeg etter omfattende omgang med unghumanister føler meg ganske sikker på at det er dem som virkelig kommer til å sikre den organiserte norske humanismens selvironi.
Har du hørt den på engelsk, dille? For jeg trodde egentlig Moa og jeg hadde funnet på den. Men den er morsom, om enn ikke direkte overførbar til norske forhold.
Duger "det finnes ingen gud og Levi Fragell er hans profet?"
Det lar seg jo alltids gjøre å lage en del lyspærevitser.
Skulle ikke ta mange minuttene å koke opp en fire-fem selvironiske varianter. Men morsomme?
Ja, la oss håpe Didrik har rett i at unghumanistene tar hånd om selvironien...
Jeg har ikke hørt så mange humanistvitser selv, men denne fra organisasjonssekretæren i Vestfold er vel etterhvert en klassiker, om enn noe intern:
Katolikken, protestanten og humanisten snakket sammen om hvordan barn kommer til verden, og hvordan man forklarer dette til barn.
"Barna kommer med storken," konstaterte katolikken.
"Nei, nei," sier protestanten, "barna er et resultat av mor og fars kjærlighet, med Guds velsignelse."
De to snur seg med spørrende blikk mot humanisten...
"Hos oss kommer barna..." begynner humanisten. "Nei, hos oss varierer dette fra lokallag til lokallag..."
Det er vel lettere å finne vitser om ateister enn humanister...
Men jeg fant disse, selv om det er et dårlig tegn at jeg ikke helt tar poenget i den første:
Q: How many Humanists does it take to screw in a light bulb?
A: Three. One Preceptor to notice that it's dark, one protector to make sure it's safe to change the bulb, and one commoner to actually screw in the bulb.
Q: How many humanists does it take to change a lightbulb?
A: Why change it? Can't you tolerate it being burnt out?
To humanister gikk over en vei. Så ble den ene overkjørt, og den andre sa "kom igjen ketsjup".
Storkevitser var fantastisk!
Arnfinn: Jeg mener å ha hørt den på änglisch, ja. Men jeg kan ta feil. Og hvis det er du og Moa som har laget den, tar jeg av meg bowleren!
Av med bowleren. Den dukket opp ut av det blå i en samtale for mange år siden. Men den er ikke mer komplisert enn at den kan ha oppstått flere ganger. Litt som at det ikke trengs alt for mye fantasi for å komme opp med at Kurtz er humanismens St. Paul.
Profetvitsen har en viss berømmelse i fysikerkretser, men da er det den britiske fysikeren Paul Dirac, en av kvantemekanikkens fedre, som bekler hovedrollen. Anekdoten sier at Wolfgang Pauli oppsummerte Diracs livssyn i frasen "There is no God, and Dirac is his prophet".
Øystein: Det minner om vittigheten om at Poppers elever omtalte hans bok som "The Open Society, By One Of It's Enemies".
Jeg liker alt som handler om non-prophet organisations, sjøl om det gjelder litt flere enn bare humanister.
Jeg har sans for den at humanisme er kristendom uten Gud og Jesus. Den inneholder mye sannhet, et kvalitetstegn for en vits. Nå kan en enkelt argumentere for at den ikke bare er delvis, men helt sann, og derfor ikke er noen vits i det hele tatt, bare en spissformulering. I formen er den også mer spissformulering enn vits, men jeg syns den er artig lell.
Humor er vel ikke det en forbinder mest med humanismen, i den grad folk forbinder noe spesielt med humanisme i det hele tatt. Takke meg heller til den skarpt formulerte ateismen, der humor er bortimot et bærende element.
Sjekk her for varianter av «There is no God and X is his prophet».
Non-prophet organizations er jo ganske morsomt, i grunn. Aldeles verdig et fnis. Men det blir nok ingen humanist av meg denne uken heller...
Non-prophet organisations er morsom, men vel strengt tatt en paganist-vittighet. Og aldeles uoversettbar.
Og jeg er redd du aldri kommer inn i humanismens rekker hvis humoren er avgjørende.
Neinei, ikke paganistvittighet! Den funker ikke til det - paganister organiserer jeg alt for sjeldent til at det ville være særlig morsomt. Dessuten har noen retninger faktisk nærmest profeter. Tenk på CAW, som baserte kirka si på en Heinleinbok. De kunne riktignok valgt verre Heinleinbøker. Uff, nå har jeg fått for mye kaffe, dette må jeg nok fortsette på min egen blogg.
Og for øvrig prøver jeg da virkelig ikke å komme inn i humanistenes rekker. Det holder i massevis å være "som regel religionspolitisk enig".
Maren: Et google-søk avdekker at den brukes over hele fjøla. Men jeg har faktisk primært sett den brukt av paganister. Og jeg assosierer den sånn instinktivt med humoren til Isaac Bonewitz.
Bonewitz er nok litt typen til den, ja. Han hører jo også til en tradisjon som liker å organisere seg. Ikke er han helt profet sjøl heller.
Maren: Jeg har stor sans for Bonewitz. Hadde ikke designet vært så hippie, skulle jeg bestilt hans t-skjorte med teksten "First they came for the muslims. And I said Stop Right There!"
Flott! Jeg synes nesten du skal anskaffe den og ha den til spesielle anledninger. Hva nå enn spesielle anledninger egentlig er.
Vips, klarte ikke la være å skrive om hva annet de kunne funnet på.
Legg inn en kommentar