Litteraturfestivalen på Lillehammer har invitert David Irving til neste års festival. "Leder for festivalen, Randi Skeie sier til Dagsavisen at de har invitert Irving for å utfordre begrepet sannhet," ifølge Vårt Land.Det er i beste fall et resultat av ren idioti. Men når sant skal jeg sies tror jeg det er verre enn som så. Jeg tror det er et utslag av dyp kynisme, et vulgært og markskrikersk forsøk på å få oppmerksomhet.
Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at Stig Sæterbakken, som later til å ha gjort det til en slags livsoppgave å dyrke den billige provokasjonen som metode, er "Kunstnerisk leder" for festivalen.
Dummeste utsagn kommer dog fra festivalsjef Skeie:
- Jeg er en sterk tilhenger av ytringsfrihet og da mener jeg også en mann som Irving må få lov til å si hva han mener.
Det mener jeg også. Jeg synes Irving bør få si det han mener. Jeg var kritisk til den østerriske fengslingen av Irving. (Selv om det er innmari teit å reise til et land der man har en tiltale for et blatant brudd på landets lov hengende over hodet). Jeg synes Holocaust-benektere bør få lov til å fremme sitt forskrudde budskap.
Men jeg har da for pokker ikke tenkt å invitere dem hjem til meg for å gjøre det!
Skeies utsagn bekrefter min påstand om at hun enten er dum eller kynisk. Eller begge deler.
En kommentator på Document.no skriver: "Å invitere Irving til å snakke om sanning, er vel som å invitere Bill Clinton til å snakke om lojalitet i ekteskapet."
Eller som å invitere Pat Robertson for å snakke om amerikansk sekularisme. Eller som å invitere Fidel Castro for å snakke om demokrati. Eller som å invitere en profilert og uttalt leninist til å lede litteraturhuset i Oslo. Eller som å invitere Silvio Berlusconi for å snakke om mangfold i media. Eller som å invitere Thabo Mbeki for å snakke om aids-forebygging.
Flere forslag mottas med takk.
34 kommentarer:
Som å invitere Arnfinn Pettersen til å forklare planøkonomi? :-D
Eg er, som du påpeiker hjå meg, kanskje litt meir danna i min respons, men eg trur essensen er den same.
Dette er ein tåpeleg provokasjon, og dannar ikkje eit fundament til diskusjon om sanning eller revisjonisme. Ikkje fordi Irving tar feil, men fordi hans person ikkje oppfordrar til ein verdig debatt. Det er eit fesjå, og fullstendig unødvendig å gå fram slik.
Og du... slutt å sparke i Aslak, han har vel ikkje gjort deg noko? ;-)
Sira Myhre har ikke gjort meg noe personlig. Og det er da heller ikke ham jeg er mest kritisk til. Han er tilhenger av en autoritær politikk med klare totaltære trekk - og stolt av det. Ham om det.
Derimot er jeg kritisk til de som satte ham i en posisjon hvor han skal fremme ytringsfrhiheten. Det er absurd.
Er ikke selve utgangspunktet her - å problematisere sannhetsbegrepet - et forventet framstøt i en tid hvor så mange er lydhøre for postmoderne teori?
I et slikt perspektiv var det bare et tidsspørsmål før temaet kom på (den offisielle) dagsorden for festivalen.
Jeg kan jo fatte og begripe at kunstneriske ledere synes slike grep er "spennende", "kreative" og en haug med andre plussord som mangler etisk og empirisk ryggrad.
Hvis jeg høres litt besk ut nå, er det i høy grad fordi jeg studerte kulturfag på 90-tallet. Man kjenner lusa på gangen.
Kanskje han faktisk er tilhengjar av den? Vi får spørre han ein dag, så han for svare for seg sjølv.
Men du; vil du kome på Absalong og fortelje om Planøkonomi og kulturrevolusjonens storslåtte resultat? ;-D
Kjetil: Du låter ikke beskere enn situasjonen forsvarer. Jeg studerte også kulturfag på 90-tallet og har ikke noe problem med å kjenne igjen lusa.
Innenfor akademia var den ufyselig, men til å leve med. Når den kombineres med høystemte utsagn om å forsvare ytringsfrihet og demokrati, er jeg redd jeg griper etter mitt lusemiddel: storslegga.
Gale mullaen: Jeg foredrar gjerne om kulturrevolusjonens seier og kapitalens nederlag. Mot et klekkelig honorar, selvsagt ...
Ein ting er i alle fall sikkert; her vart det jo ingen debatt. Vi er alle samde. Vi skil oss berre ut i krassheten i våre kommentarar.
*Sukk* ;-)
Slett ikke overraskende dette....det måtte komme før eller senere.
Det er ingen tvil om at holocaustfornektelse og reinspikka antisemtisme har fått gode vekstvilkår på den nye venstresiden. Dette er skumle saker, for den antisemttiske høyresien er marginalsiert, mens den venstreorienterte islamisme-forkjærligheten har skapt et monster forkledd som politisk korrekthet. Jødehat i det Godes Navn. Raddis-dikotomien har gjort jødene “disposable”, for ikke å snakke om de universelle menneskerettighetene (vestlig imperialisme!).
Det er det vi ser resultatet av her.
Det koster å støtte islamister og jihadister i Hamas og Hizbollah. Det har også sin pris å støtte wahabister og dønn reaksjonære antisemitter som Tariq Ramadan (som fremstilles som liberal - Ha! - sammenlignet med hva? Djenghis Khan?). Venstresiden i Europa har igjen alliert seg med bevegelser som oser av likstank, og prisen er at venstresiden har forlatt prinsippene om universelle rettigheter og prinsippet om den sekulære stat (sharialovene er på full fremmarsj, med støtte fra venstresiden).
Benekt, benekt - også Holocaust. Det er jo ingen som har patent på sannheten lenger! Sånn sett har relativismen nærmest vunnet på alle fronter. Hvem hadde trodd at redaktøren av Klassekampen hyllet Haakon Lie, eller at Adresseavisen omfavner fascistiske konspirasjonsteorier? Hvem hadde trodd at litteraturfestivalen innviterer Holocaustfornektere inn blant det nye borgerskapets salonger?
Tipper at Jonas Gahr Støhre åpner evenementet på sedvanlig innholdsløst vis.
Anything goes....
Viggo: Hva er det Adresseavisen har gjort nå da?
Viggo:
Vi ser dei store konspiratoriske samanhengjande her? Frå ei dårleg avgjersle hjå festivalleiinga, til knefall for Islam?
Eg trur kanskje å trekkje inn ditt syn på venstresidas forhold til Islam her... seier meir om ditt syn på Islam og venstresida, enn om saka?
Jeg tror ikke denne saken handler om noen raddis-islamist-allianse. Jeg tror den handler om at Stig Sæterbakken er en provokatør, og sliter med det faktum at så godt som alt har mistet provokasjonsverdien - bortsett fra nazisme og pedofili.
Dersom min teori holder stikk, kan vi altså forvente oss en taler fra North American Man-Boy Love Association på festivalen etter Irving.
Jeg har lest litt, og kommet til at det er mulig jeg tar feil.
Som hr. Sæterbakken sier til NRK:
"Sæterbakken seier det er viktig å høyre på hans versjon av krigshistoria, og ikkje minst grunngjevinga for denne."
Dersom Sæterbakken er korrekt sitert her, er han noe mer enn en provokatør. Han er en som oppriktig mener at mennesker som Irving skal ha en plass i den offentlige samtalen om annen verdenskrig.
Jeg vet ikke helt hva man skal kalle sånne.
Jeg har flere gode forslag, men de egner seg ikke i dannet selskap. "Stripete" er dog en klassiker.
Siden dette er en litteraturfestival hadde det vel vært mer på sin plass å invitere den kontroversielle dikteren Karen Fletcher til høytlesning av utvalgte tekster? Her har vi jo faktisk å gjøre med en skjønnlitterær forfatter som forfølges pga. sitt temavalg og innholdet i det hun skriver. Tipser du Aslak, Hastur?
http://www.freespeechcoalition.com/FSCView.asp?coid=915
Mullahen skrev:"Eg trur kanskje å trekkje inn ditt syn på venstresidas forhold til Islam her... seier meir om ditt syn på Islam og venstresida, enn om saka?"
So what? Meningsløs distinkjson. Hvilken "sak" forresten?
Forøvrig vil jeg legge til at det selvsagt ikke er noe mysterium at antisemittisme og Holocaus-fornektelse trives på den delen av venstresiden som på amerikansk har blitt kalt "third-world-ism". De har jo alltid vært blindt opptatt av å støtte totalitære bevegelser som vil ødelegge den liberale rettstaten. Islamister og venstreradikale deler det samme fiendbildet: globaliseringen, kapitalismen og USA/Israel. Hva mer kan man be om? At venstresidens nye underdog-favoritter er jødehatere inn til margen "comes with the territory", og er nødt til å dryppe av på våre hjemlige sosialister. Nå renner det i strie strømmer, og vi har bare sett begynnelsen.
Du behøver ikke lete lenge: Se f. eks Nanzeen Khan Østrems vanvittige omfavnelse av venstrefascistiske jihaidster i boka "Min hellige krig".
Vi skal heller ikke underslå at venstresidens historiske antisemmtisme er sterkt underraportert i historielitteraturen. Nå vekkes den til live igjen: Jøden med flosshat, feit mage og sigar. Jødene i den amerikanske lobbyen. Israels behandling av palestinerne omtales som "the real Holocaust" uten at det reageres nevenverdig i arbeidpressa osv osv.
Blant våre hjemlige radikalere begynte det med Norman Finkelstein. Nå er det Irvings tur. I mellomtiden har Støhre strøket den ravende antisemitten Ismail Haniyeh og Hamas medhårs. Noen bedre?
Snirkelsnorkel: No vankar eg ikkje i Aslak sin krets, men om eg ser han, så skal eg jommen meg gjere det, ja. Langt meir interessant og nyttig debatt av denslags.
No veit eg ikkje kvar han står når det gjeld denne Irving-saka då, så kvifor vi vel å snakke om han er ukjent, men eg er rimeleg sikker på at han får beskjed i dette selskapet om at han tar feil om han er i mot invitasjonen ;-)
Viggo:
Alvorleg tala mann. Det går an å snakke om andre ting enn den skumle islamismen, og den fæle anti-semittismen på venstresida. Resten av oss oppfattar langt fleire gråsoner der ute, og langt fleire temaer og diskutere. Alt handlar ikkje om det - beklagar å måtte seie det. Eg ser simpelthen ikkje korleis dette skal ha så forbanna stor relevans for den idiotien som litteraturfestivalen no presterar - medmindre ein skal gå god for ein anti-semittisk pro-islamsk konspirasjon på venstresida som styrar alle handlingene til folk til venstre for det mørkeblå? Men det er vel kanskje det du vil fram til?
Skal heller gje poeng for desse nye utsegna som Didrik drar fram. Dei er drøye, og vitnar om eit fullstendig blankt sinn...
Bare for ordens skyld, Hastur...jeg mente å være sarkastisk. Selv om jeg når det er sagt faktisk ser det interessante i Fletcher-saken, særlig relatert til victimless crime-problematikk.
Hehe, eg rekna eigentleg med det, Snirkelsnorkel, men eg trur framleis det hadde blitt ein langt meir interessant debatt av det.
Sorry, Mullah, men det er du som er hekta på konspirasjoner. Jeg har aldri påstått at venstresiden og islamistene samarbeider om et felles mål - eller konspirerer for den saks skyld.
Venstresiden har hatt tradisjon fpr å være de totalitæres nyttige idioter.
Akkurat som Mao, Pol Pot og Ever Hoxa fnøys av den banale og utopiske vestlige venstresiden, fnyser islamistene på samme måte nå.
AKP, SV og virkelighetsfjerne sosialdmokrater ville vært de første som ble stilt opp foran ekeskusjonspeletongen under den kalde krigens de facto kommunisme.
Den iranske venstresiden ble utryddet under Khomeinis reaksjon, mens den vestlige venstresiden sto fjetret tilbake. Og de har fremdeles ikke forstått noe som helst. Det naivt ignorante ligger, og lå, i venstreinteligensiaens ryggmarg: Foucault, Sartre eller Chomsky. Sira Myhre, Braanen eller Sæterbakken. Og som den nyttigtste idioten av dem alle: Støhre. Same shit, new wrapping.
Den europieske venstresiden er så virkelighetsfjern at konspirasjonsteorier ala 11. september og Holocaustfornektelse tas inn i salongene, nettopp fordt virkligheten og menneskene som utgjør den, er instrumenter for noe mye, mye større: Paradisum Tellus Eterna.
Det sakl alltid knuses egg, så mange egg som mulig - nå er det Davids sønner som må tåle en trøkk for at de fattige og utstøtte (islamistene) skal velte det systemet de så inderlig hater og som den europeiske arbeiderklassen forlengst har latt seg bestikke av.
Du burde lese Peter Knudsens bøker om Blekingbanden, Mullahen! Selv om de var gale som kjeks, var de generert av den samme inneboende formålskynismen.
Så det så!
Tilleggsopplysning fra borgerpressa:
http://www.vg.no/pub/skrivervennlig.hbs?artid=530563
Viggo:
Eg trur eigentleg den lenka du vel å understøtte argumentet ditt svarar for meg. I dine briller handlar alt om dette... temaet som bør diskuterast er om det er forsvarleg å invitere ein Holocaustfornekter til litteraturfestivalen, og kor syltynne argumenta til festivalen var...
... men for deg handlar dette som vanleg om Islam, Islamisme og den fæslege venstresida. Eg må ærleg innrømme at det slår meg som litt... bisart? Kan du prate om noko utan å gje uttrykk for ein altoverstyrande frykt for islamismens innflyting?
Det kunne være interessant å høre hva du egentlig er så opprørt over - og hvor jeg tar feil.
Der hvor jeg maler med brend pensel og mener å kunne påvise en farlig, systematisk utvikling som kan føre rett i avgrunnen, mener du at Sæterbakkens utspill må sees på som en isolert hendelse uten politiske og ideoligske dimensjoner med forgreninger.
Slik har alle våre polemikker utviklet seg. Jeg slår på stortromma, og du bagatelliserer. Tror du virkelig ikke at deler av venstresiden har en autoritær agenda? Den aktivistiske venstresiden er ikke noen piknik i det grønne, mener jeg. Hvordan tror du Europa hadde sett ut om venstresosialister og kommunister hadde erobret makta i etterkrigstiden?
Tror du at det er tilfeldig at enkelte muslimers krav om å innføre paralelle rettsystemer møter forståelse på venstresiden? Tror du at den ideologiske venstresiden er liberale demokrater? Hva tror du egentlig?
Hva mener Braanen, Sira Myhre, SU, RU og Sæterbakken når de vil "knuse kapitalismen"? Å innføre sekstimersdag?
Du slår på stortromma, og eg... tja... prøver å halde beina på bakken?
Denne gongen slår du berre på feil stortromme. Og det er det som får meg til å lure på kva prosjekt du eigentleg har?
Er det ikkje mogleg for deg å drøfte eit tema utan å vende attende til at Islamisme og at venstresida er rota til alt vondt her i verda?
Feil stortromme? Konkretiser!!! Du har ikke kommet med et eneste argument, mann!
Skal være enig i at jeg kan virke monoman, men nå forholder det seg altså slik at jeg mener det jeg mener: Det liberale demokratiet og rettstaten vakler, islamisme er en reel trussel og venstresiden har inntatt en total uforsvarlig posisjon i forhold til de truslene som jeg har nevnt.
Dette er ikke bare flass som kan børtes av skuldrene.
"Hva mener Braanen, Sira Myhre, SU, RU og Sæterbakken når de vil "knuse kapitalismen"? Å innføre sekstimersdag?"
Dersom vi styrer unna konkrete enkeltpersoner hvis politiske ståsted jeg ikke vet nok om til å uttale meg sikkert og i stedet ser dem som bilder på "personer på ytterste venstrefløy" så tror jeg faktisk det kommer an på. Noen er fortsatt rabiate stalin/maoister som jeg også mistenker for å anse det totalitære som et mål i seg selv. Andre er genuint demokratiske sosialister som har lært av fortiden og som i mange tilfeller like gjerne kunne kalt seg anarkister. Dette betyr ikke at jeg nødvendigvis er enig med dem, men det er faktisk forskjell på kommunister og kommunister også.
Så du mener, i fullt alvor, at det finnes demokratiske kommunister? Som i "demokratiske nazister"?
Kanskje har du litt rett, at en del salongradikalere som kaller seg kommunister ikke har en anelse om hva kommunisme er. Allikevel har slike figurer en lei tendens til å logre hver gang de får teften av noe totalitært.
Det er ikke det gamle AKP slagget som er en trusel. Det er alle logrerne, som ikke forstår at kommunistisk ideologi og islamisme har en omsetningsverdi også.
Mange av dagens raddiser lever borgerlige liv, medgode inntekter og en materialistisk livvstil. Men de liker å smykke seg med at de vil omkalfatere det livet de lever. Men forstår de betydniingen av det?
Det intellektuelle kulturborgerskapet har ikke forandret seg stort på hundre år. Under Lenins myrderier var borgerskapet i USA, med Scott Fitzgerald og Gertrud Stein i spissen, selverkærte kommunister. Snakker om kognitiv dissonans.
Det er greit å leke rebell over en god rødvin og indrefilet. Det blir verre når rødegardistene banker på døra. Men slik har det alltid vært med drømmere: Utopiene sprekker som trollet når virkeligheten banker på. For de rene og gode er virkeligheten alltid skitten. Bare synd at det blod, og ikke søle, de må vaske av hendene sine etter å ha rørt i den omsatte utopiens dagdrømmerier.
Eg har ikkje komen med eit argument, fordi du diskuterar noko heilt anna enn det resten av oss diskuterte her.
Feil stortromme? Jo... du vil, som alltid snakke om kor redd du er for Islamistar og venstresida. Vi andre *peike på innleggjet* har snakka om at ein litteraturfestival har tråkka i salaten og invitert David Irving til å halde foredrag. Noko vi finn urovekkande på veldig mange nivå... men som berre du oppfattar som ein del av ein Islamofascistisk kommunistmørke (konspirasjon?).
Var det konkret nok?
Vi har for lenge sidan skjønt at du ikkje likar islam eller venstresida, men om du føler du ikkje får uttrykk for dette ofte nok så kan du starte ein blogg om det. Så lover eg å kommentere hjå deg ;-)
Mullahen skrev: "Vi har for lenge sidan skjønt at du ikkje likar islam eller venstresida, men om du føler du ikkje får uttrykk for dette ofte nok så kan du starte ein blogg om det. Så lover eg å kommentere hjå deg ;-)"
VI? Hvem snakker du på vegne av? Hvilken definisjonsmakt har du for å uttale deg på vegne av "vi". Sier du FY! og gir meg en smekk på fingrene? Er det udannet? Næmen...
Altså: Stortromme og monomani til side: Jeg diskuterer det jeg oppfatter som viktig i denne konkrete sammenhengen. Å tro at Sæterbakken hadde kunnet gjennomføre dette arrangementet uten at det oppfattes som Bona Fide blant kultureliten (ja, den radikale kultureliten) er i beste fall naivt. Jeg finner det forbløffende at du ikke ser dette.
Så det så!
Ja, jeg mener det finnes demokratiske kommunister som tror på en fredelig maktovertagelse etter å ha overbevist folk eller velgere. Jeg kan være uenig med målene deres, men setter dem i en helt annen kategori enn Steigan et al. For ikke å si "utopiske" kommunister som i stedet for å overta storsamfunnet tror på små lokale kommuner.
Jaja, Snirkelsnorkel. Søtt. "Overbevise folket ja. Det er vel det vi kalle for "a slippery slope"...?
Vi begynner å begi oss langt fra temaet nå. Men så vidt jeg husker er det å overbevise folket og deretter ta makten gjennom valg noe alle partier forsøker å gjøre. Eller tar jeg feil?
Spørsmålet er vel heller hva som skjer etter at de har "tatt" makta...Så vidt meg bekjent finnes det ikke rom for parlementarisk demokrati i kommunistisk ideologi.
Det er ikke sosialdemokrati du egentlig snakker om her?
Vel. Enig i at dette er off topic, forsåvidt.
Viggo:
Med "Vi" så nyttar eg enten eit kongeleg fleirtal (slik som hør og bør) eller så meiner eg å uttrykkje at du er såpass klar i din posisjon i dine kommentarar her i bloggen at faste lesarar nok har fått det med seg.
Då spør eg deg; kva definisjonsmakt har du til å definere denne kultureliten?
Folk har faktisk vanskeleg for å svelge at Irving er invitert. Det er difor det vert diskusjon om det.
Fint å sjå at du etterkvart ser at du beveger deg off-topic. Har prøvd å seie det ein stund... eller gjaldt det berre ein diskusjon om kommunisme som ikkje inkluderte fundamentalistisk islam? ;-)
Mullahen skrev:"Folk har faktisk vanskeleg for å svelge at Irving er invitert. Det er difor det vert diskusjon om det."
Yes sir! Den diskusjonen har jeg også vært med på. Tro det eller ei. Du omtaler Sira Myhre og Sæterbakken som et tilfeldig naturfenomen, ganske riktig irriterende, men uten å være utrykk for en bredere (mangel på) utvikling. Jeg mener atså at det faktum at Irving inviteres inn i varmen av en gjeng raddiser er foruroligende og utrykk for politisk bankerott på (deler av) venstresiden.
Slik er det med den saken, Kong Mullah! Nå er jeg ferdig med å gjenta meg selv til den som alt må repeteres for.
"Nå er jeg ferdig med å gjenta meg selv til den som alt må repeteres for."
Stilig! Det var jo det eg etterlyste ;-)
Legg inn en kommentar