Den Tvilsomme er tilbake fra ferie. Og setter i dag kursen til Humanistisk ungdoms sommerleir for å plage dem (de har bedt om det). I mellomtiden anbefaler jeg at dere stikker bortom Tom Arne Møllerbråtens blogg, der det foregår en interessant diskusjon om hvorvidt ateister bør avkreves et forsvar for sitt ståsted eller ikke.
_____
8 kommentarer:
Stilles til veggs? Nei. Forsvare sitt ståsted? Nei. Forklare sitt ståsted? Ja, hvorfor ikke?
Stilles til veggs. Og skytes.
Eller lever jeg i feil århundre nå?
....Den der spotter Herren den Gud skal havfe sin tunge skaaret ut, hannems hals hugges av, og hannems hovfude settes paa en stake....Eller noe i den retning.
Som noen apologeter vil påpeke, et slags humant fremskritt i forhold til det å bli slept utenfor bymuren og så steinet.
Det var utvilsomt bedre incitamenter for å være gudelig før, selv om en del muslimer åpenbart har latt seg inspirere.
Men litt mere til saken. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å be om at vi ateister gjør greie for vårt ståsted.
Det kan imidlertid bemerkes at "BEVISBYRDEN" helt klart bør hviler tyngre på "troende".
Hvis vi anvender en Aristotelisk definisjon av "tro" (=å holde noe for sant) er Teisme og Ateisme ikke "likeverdige posisjoner".
En ateist gjør ontologiske "truth-claims" ( f.eks: "det finnes ingen guD") I OVERENSSTEMMELSE med epistemiologien,
En Teist gjør ontologiske "truth-claims FULLSTENDIG I STRID med epistemiologien.
Cassanders
In Cod we trust
Og hvorfor er epistemologien overdommer?
For ordens skyld: Jeg synes agnostikeren skal få slippe å forsvare seg. Teisme og ateisme oppfatter jeg som likeverdige syn, og med samme behov for å forklare seg.
Jeg har vært ateist i over 20 år og
er stolt over mitt veivalg. Jeg har
aldri hatt en religiøs opplevelse i
hele mitt liv og heller ikke er jeg
blitt overbevist av 'gudsfryktige'.
I likhet med Richard Dawkins er jeg
blant mange intellektuelle som IKKE
trenger en skapergud for å utforske
og forstå universet. Det er teister
som burde stilles til veggs.
Hvorfor i all verden??????
Jeg tror ikke på Tor og Odin.
Jeg tror ikke på Buddha, eller Jesus, eller Allah.
Eller det flyvende spaghetthi-monsteret...
Eller på Siv Jensen, for den saks skyld...
Det er utelukkende opp til den/de som vil overbevise meg å presentere overbevisende argumenter. Det er ikke på noe tidspunkt opp til meg å forklare meg!!!
Dette har jeg diskutert ofte. Jeg holder meg gjerne til at den som kommer med en påstand må være forberedt på å forsvare den, og om den påstanden er ubeviselig, som når det gjelder guddommelig eksistens/ikke-eksistens ville det vært fornuftig å slenge på et "jeg tror" først.
Å forsvare påstanden at en ikke tror det finnes en gud/flere guder/en guddommelig kraft er lett. Å forsvare påstanden om at det ikke finnes en gud/flere guder/en guddommelig kraft er vanskelig. Det finnes folk på begge sider som ikke skjønner forskjellen.
Legg inn en kommentar