Antisemittisme i praksis

Fra Dagbladet:

De tre 12- og 13-åringene har vært i menneskemengden under vandaliseringen av Oslo sentrum og en ga bort stein som eldre ungdommer brukte til å knuse butikkvinduer med. De forteller at eldre gutter ropte ut kommandoer om å knuse McDonalds og å jakte på jøder.

[…] - En av ordrene som ble ropt ut, etter at vi raserte McDonalds-butikken i Storgata, var «Nå drar vi til Blindern og jakter på jøder», forteller tolvåringen.

[…] - De banket opp en mann som ville stoppe dem fra å rasere butikken hans. Først ropte noen at han var jøde, så tok de tur på å slå ham, en kjørte albuen ned i nakken hans. Alle jeg så angripe ham sparket eller slo etter hodet hans for å skade mest mulig, forteller tolvåringen.

[…]- Dette er den første demonstrasjonen vi er med på. Vi liker ikke Israel. Men vi er ikke muslimer, sier de tre. Ifølge de tre guttene møtte de ingen palestinere i dagens opptøyer. De tre guttene har marokkanske foreldre.

Kan vi nå slutte å diskutere hvorvidt voksende antisemittisme er et problem i kjølvannet av krigføringen i Gaza og gå over til å diskutere hvordan vi skal forholde oss til det faktum at antisemittisme er blitt et reelt problem?

Kan vi også, i lys av at angrepene på Frimurerlosjen viser seg å være ideologisk motiverte av en antisemittisk/antifrimurers konspirasjonstenkning som blant annet er nedfellt i Hamas' charter og som later til å være skremmende utbredt blant muslimer, ta innover oss at konspirasjonsteorier er farlige, fordi de motiverer og legitimerer grov voldsbruk?

Kan vi i det hele tatt slutte å late som om vi ikke har et problem og spørre oss selv hvordan vi som samfunn skal forholde oss til de utvilsomt store problemene vi har?

Please ...

Blitz om gatekampene

Fra den kjekke ungdommens egne nettsider:

Torsdag kveld var det massive opptøyer i Oslo sentrum mot Israel sine massakre på Gaza. I dagene som kommer så vil det være mange som skal ta avstand fra opprørernes steinkasting, ruteknusing og annen motstand mot den ettergivende linja som Norge har i forhold til Israel sin okkupasjon, men Blitz støtter og hilser opprørerne velkommen og ser fram til å delta i videre kamper mot okkupasjonen av Palestina.

Fritt Palestina!

Boikott Israel!

Og da burde vel alt ligge til rette for at det blir noen ledige lokaler rett borti veien fra Humanismens hus. Eller har Oslo kommune fortsatt som intensjon å utstyre denne kjekke ungdommen med et eget, nyoppusset hus? I så fall: Hva skal egentlig til for å kaste dem ut?

(Via VamPus.)

Tor og de unge

Min gamle venn Tor Bach har et godt innlegg i dagens Aftenposten, der han problematiserer årsakene til at innvandrerungdom går av skaftet i Oslo sentrum, samtidig som han tar skarpt avstand fra pøbelens handlinger. (Selv om Tor antagelig ikke ville kalt dem pøbel.)

Jeg tror Tor gjør undgdommen mindre politiske enn de er, men han har noen interessante poenger. Og i motsetning til meg, jobber han til daglig med mennesker som dette.

Jeg har ikke funnet innlegget på nett, men regner med at det dukker opp etterhvert.

NTB har laget en sak på saken og VG har plukket den opp. Det er dog ingen fullgod gjengivelse av Tors meninger.

Oppdatering: Innlegget ligger nå ute på Aftenpostens sider.

Gatekamper nå igjen

Folk bankes opp på åpen gate. Fyrverkeri skytes inn gjennom vinduet på Frimurerlosjen, der det er juletrefest og masse unger. McDonaldsrestauranter raseres på grunn av et tåpelig rykte. Det er nok nå. Mer enn nok. Uansett hvilke uhyrligheter Israel måtte begå i Gaza, er det ingen unnskyldning for å slippe det rene barbari løs.

Og denne gang har ikke palestinavennene (og Erling Lae) Siv Jensen å skylde på ...

Det er forøvrig en særlig ironi i at Frimurerlosjen angripes, tatt i betraktning at frimurerne alltid har vært slått i hardtkorn med jødene i antisemittiske konspirasjonsteorier. Et standpunkt Hamas slutter seg til i sitt charter.

Lite lurt fra Lae

Erling Lae om gårsdagens gateslag:

- Det er kun politiet som kan hindre at slikt skjer igjen. Men de som arrangerer demonstrasjoner har også ansvar for at det forløper fredelig, og at de ikke tiltrekker seg fiendtlige motdemonstranter.

Ikke bra Erling. Ikke bra i det hele tatt.

Om gateslaget

Shoaib Sultan har en meget lesverdig skildring av sin opplevelse av begivenhetene i Oslo sentrum i går ettermiddag. Og pressemeldingen fra Islamsk Råd er gledelig lesning.

En trist dag for demokratiet

Politiet anslår at ti tusen mennesker møtte opp i gårsdagens fakkeltog i Oslo. Og alt tabloidavisene skriver om er pøbelen som ikke klarer å leve med at det finnes mennesker som er uenige med dem hertillands.

Antagelig burde man gratulere pakket, de klarte å utrette akkurat det de ville: Å vri fokuset bort fra det store flertallet som uttrykker sin mening gjennom demokratiske metoder og over til sin ytringsfrihetsfiendtlige agenda. Man kan bli deprimert av mindre. Siv Jensen har til en avveksling rett: Det er en trist dag for demokratiet.

Mine veier kommer senere i dag til å lede meg opp Karl Johan. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til synet. (Nå er ikke hovedstadens paradegate akkurat noe fagert syn, selv på de beste dager ...)

Allikevel må jeg innrømme at den norske historien som har gjort meg mest deprimert sånn på morgenkvisten, er denne fra VG:

Sjetteklasse ved Åsveien skole i Trondheim har avlyst neste ukes besøk i byens synagoge. Årsaken er at bildene fra krigen i Gaza har skapt aggresjon blant elevene.

Skolens rektor sier at skolen har samarbeidet godt med synagogen tidligere. Men det planlagte besøket i neste uke blir utsatt fordi elevene er oppbrakt over krigen i Gaza.

- Lærerne vurderte det slik at det er så mye aggresjon mot jødene og Israel, så vi var redde for at dette ville blokkere for den positive opplevelsen dette kunne ha vært. Ut fra bildene man har sett på TV er det en voldsom aggresjon, sier rektor Turid Stenseth til Adresseavisen.

Hun gjør det klart at utsettelsen ikke har noe med elevenes sikkerhet å gjøre, men at avgjørelsen er av pedagogisk art.

Er virkelig lærerne ved Åsveien skole ute av stand til å formidle til elevene at det er forskjell på Trondheims lille jødiske befolkning og israelske makthavere? Er det virkelig så vanskelig? I så fall snakker vi om noe annet og mer enn en avgjørelse av pedagogisk art.

At lærere i norsk skole ikke er i stand til å formidle såpass grunnleggende informasjon om sine landsmenn, er intet mindre enn en pedagogisk og moralsk fallitt. Det er sannelig en trist dag for demokratiet.