fredag 9. januar 2009

En trist dag for demokratiet

Politiet anslår at ti tusen mennesker møtte opp i gårsdagens fakkeltog i Oslo. Og alt tabloidavisene skriver om er pøbelen som ikke klarer å leve med at det finnes mennesker som er uenige med dem hertillands.

Antagelig burde man gratulere pakket, de klarte å utrette akkurat det de ville: Å vri fokuset bort fra det store flertallet som uttrykker sin mening gjennom demokratiske metoder og over til sin ytringsfrihetsfiendtlige agenda. Man kan bli deprimert av mindre. Siv Jensen har til en avveksling rett: Det er en trist dag for demokratiet.

Mine veier kommer senere i dag til å lede meg opp Karl Johan. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til synet. (Nå er ikke hovedstadens paradegate akkurat noe fagert syn, selv på de beste dager ...)

Allikevel må jeg innrømme at den norske historien som har gjort meg mest deprimert sånn på morgenkvisten, er denne fra VG:

Sjetteklasse ved Åsveien skole i Trondheim har avlyst neste ukes besøk i byens synagoge. Årsaken er at bildene fra krigen i Gaza har skapt aggresjon blant elevene.

Skolens rektor sier at skolen har samarbeidet godt med synagogen tidligere. Men det planlagte besøket i neste uke blir utsatt fordi elevene er oppbrakt over krigen i Gaza.

- Lærerne vurderte det slik at det er så mye aggresjon mot jødene og Israel, så vi var redde for at dette ville blokkere for den positive opplevelsen dette kunne ha vært. Ut fra bildene man har sett på TV er det en voldsom aggresjon, sier rektor Turid Stenseth til Adresseavisen.

Hun gjør det klart at utsettelsen ikke har noe med elevenes sikkerhet å gjøre, men at avgjørelsen er av pedagogisk art.

Er virkelig lærerne ved Åsveien skole ute av stand til å formidle til elevene at det er forskjell på Trondheims lille jødiske befolkning og israelske makthavere? Er det virkelig så vanskelig? I så fall snakker vi om noe annet og mer enn en avgjørelse av pedagogisk art.

At lærere i norsk skole ikke er i stand til å formidle såpass grunnleggende informasjon om sine landsmenn, er intet mindre enn en pedagogisk og moralsk fallitt. Det er sannelig en trist dag for demokratiet.

10 kommentarer:

haraldhauge sa...

Du snakker... og så i Stiftsstaden, av alle steder.

Svakt. Intet mindre. Nettopp nå er den perfekte tiden for synagogebesøk! Da har man en gyllen mulighet til å understreke at det nettopp ikke er noen forbindelse mellom den lokale synagogen og den lokale jødiske befolkningen pdes og den Israelske krigføringen pdas.

Bjørn Are sa...

Demoniseringen av Israel og koblingen mellom landet og jøder generelt er dessverre blitt en refleksreaksjon som det krever langt mer avansert pedagogikk å få bukt med ennn normale lærere sitter inne med.

Den eneste motgiften jeg kan se er at ledende norske politikere, spesielt i ungdomsorganisasjonene, fordømmer denne type holdninger og koblinger i høye og utvetydige ordelag.

Noe som vel ikke kan være så vanskelig, hvis de faktisk mener dette.

John Doe sa...

Jeg husker bare fra min egen og mange andres skolegang hvordan lærere slo ned på enkeltes ideer og politiske syn/ståsteder. Det er vel ikke til å legge under en stol at det er vanskelig å forfekte et syn som i denne saken tett veves sammen med et stort antall læreres mål og sympatier.

Det virker på meg som at det er umulig å være for fred i området uten at man automatisk skal være pro palestina/hamas og hate israel/jøder når man ser på de fleste opptog her til lands.

Hvis problemet derimot er enkeltelever som av en eller annen grunn har et urasjonelt og rasisistisk syn på saken kan jo disse ha behov for oppvåkning, evt om ingenting annet kan gjøres med saken, rett og slett holde de utenfor besøket. Vil tro at noen bråkmakere ødelegger for flertallet blandt elevene i denne saken. På samme måte som at de 3-400 i oslo ødela for de 10 000.

Straume sa...

Veldig bra at du har fokus på potensielle følger av striden i Gaza, det ville være intet annet enn ekstremt historieløst å ikke være bekymret for jødehets.

La meg begynne med å si at også jeg mener Matlary sin kommentar er fornuftig og at vi tydeligvis er generelt sett ganske så enige.

Jeg synes likevel du mister litt fotfestet og den nøkternheten du ellers er kjent for. Om jeg får kommentere noen saker bakover disse dagene:

Jeg synes det er veldig tynt å bruke en tulling sin innsendte kommentar i VG som bevis på at det ikke er "vanntette skott mellom kritikk av Israel og antisemittisme." Selvsagt har vi idioter, det betyr ikke at man bør være redd for å fordømme (staten)Israel uten å bekymre seg for om skottene er tette og man får antisemitt slengt mot seg.

Neste dag går du løs på THE angående samme tematikken. Pro-Israel-lobbyen er, som du korrekt sier, mangefasettert. Problemet er at THE aldri har påstått noe annet. Du argumenterer tilsynelatende mot en påstand som THE ikke har fremmet og konkluderer med: "herre, for et sammensurium."

Videre så, ser du stort på det, og definerer en pro-Israel-lobby som nå visst eksisterer likevel, alle er bare ikke jøder må vite. At mange (eks. Gaarder i sin famøse kronikk) roter mellom staten Israel og jøder generelt er selvsag sant, men som den gale Mullaen påpeker så er det ikke bare anti-semitter som driver med denne uheldige sammenblandingen.

Jøder generelt stemmer demokratisk og Bush har dermed ingenting å tjene på å la seg påvirke av denne gruppen, hevder du. Her misforstår du valglogikk. I Florida stemmer de fleste eksil-Cubanere republikansk, dette gjør ikke disse stemmene mindre viktige for demokratene. Tvert imot, dette er stemmer som må vinnes for å ta valget. Paradoksalt nok så kan da de gruppene du ikke regner med å ha bak deg få større innflytelse enn de som stemmer på deg "uansett". Når det er sagt så er vi sikkert enige om at betydningen til denne lobbyen er overvurdert i mange kretser.

I går føler du å forsvare din monomane holdning ved å vise til en brosjyre med grov hets av jøder. Nå er det mulig jeg har liten tro på menneskeheten, men slike grupper vil vi aldri slippe unna, så dette beviser ingenting. De hater noen, om det er polakker, svarte, gule, jøder eller pandaer så er det alltid noen "andre" som skal tas. Problemet er om denslags holdninger får legitimitet i befolkningen generelt, og der er vi enda et stykke unna. Folk flest ser med forakt på slike grupper.

Når det gjelder vatikanet så gjør du samme feilen som du hevder andre gjør overfor jøder. Lar en mann (Martinos) være representativ for institusjonen. Når paven selv går ut med nøkterne kommentarer spiller det ingen (liten) rolle hva en ussel kardinal har å si om saken. Paven er tross alt et relativt klart definert overhode for den gjengen.

Til sist til dagens sak. Her kan jeg ikke annet enn si meg enig med deg. Det er helt forbannet utrolig at disse lærerne ikke klarer å formidle forskjellen mellom staten Israel og den lokale jødiske befolkning. Utrolig og skremmende.

kawa sa...

Saken i Trondheim er ei fallitterklæring fra skolens side... Men samtidig hang jeg meg opp i denne uttalelsen fra styreleder Rita Abrahamsen i Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim:

"Det er det samme som at nordmenn skulle bli dratt inn og stilles til ansvar for det som Norge gjør i Afghanistan."

Jeg er litt redd for at sånne utsagn ikke bidrar til å dempe eventuelle oppfatninger av ikke-israelske jøder som en slags "israelske jøder i utlendighet".

Ville ikke ei bedre sammenligning vært å si at det er som om israelere skulle bli dratt inn å stilles til ansvar for det som Norge gjør i Afghanistan? (Jeg syns ikke eksempelet er helt heldig, men holder meg til det, siden det er det som refereres i VG-oppslaget.)

Jeg mener ikke med dette å slå et slag for å tilskrive noen kollektivt ansvar. Jeg er bare litt redd for at også en uttalelse som Abrahamsens bidrar til den koblinga mellom landet Israel og jøder generelt som Bjørn Are peker på.

ViggoStrømme sa...

Tror dessverre du er vel optimistik, Bjør Are.
Dette er ikke til å reparere, i overskuelig fremtid.
Det vi ser er venstresidens hybris. Alt annet en reinhekla fordøømelse av Israel er verboten. De gode er så overbevist om sin egen dikotomi, at alt er lov. Selv gateslaget vil ha sine apologeter, langt inn i sentrum av norsk politikk. (Vi liker det ikke, men....)
At jøder og jødiske barn nå vil møte veggen og sjikane vil møte den største forståelse, for Israels forbrytelser er av titanske dimensjoner, må vite. Holocaust blekner. Nå er tiden for den rettferdige harme, den sosiopolitiske determinsimen har slått in for fullt. Å angripe jøder vil bli ansett for å være uheldig, men uungåelig.

At folka i Kirkelig Kulturverskted nå har gått in for ensidig boikott av alle israelske (jødiske) kunstere, sier det meste. Og det kommer fra de slevsamme som ga ut platen "VOGGESANGER FRA ONDSKAPENS AKSE".
Dialogen er kuttet og Israel har ikke lenger rett til å leve.

Bjørn Are sa...

Tror egentlig jeg er mer polemisk enn optimistisk, Viggo.

Min motgift var nok ment mer retorisk, for ikke å si sarkastisk, enn realistisk.

ViggoStrømme sa...

Nettopp, bra. Det jeg har lest av deg på Dekodet om denne konflikten er nemlig svært oppegående.

ViggoStrømme sa...

En kommentar til meg selv, som andre gjerne må svare på hvis de føler kallet:
Kulturboikott av Israel. Gjelder boikotten israelske statsborgere i sin alminnelighet, eller kun jødiske israelere? En boikott av arabiske/palestinske israelere bør vel innebære et vist dilemma? Hvorfor har ingen spurt den godeste Hillestad om en slik mulig distinksjon.

Mitt tips: Boikotten gjelder jøder med isralesk stasborgerskap. Jeg tror det skal holde hardt at en israelsk araber blir nektet å stille ut bilder som er kritiske til Israel.
Da er det mangt og mange som er ute på den antisemittiske glattisen.

ViggoStrømme sa...

Malmø har kommet til Oslo. For de av oss som bor i Groruddalen eller tilliggende områder er det bare å tegne fullkasko på bilene.

http://www.dagbladet.no/2009/01/09/nyheter/opptoyer/krigen_i_gaza/4309076/