To gode venner har uavhengig av hverandre tipset meg om Arnulf Kolstads kronikk i Dagbladet i helgen. Den har ikke vært helt god for fordøyelsen deres. De bruker henholdsvis formuleringene "les og spy" og "til å spy av".
Det er mulig jeg har særlig sterk mage, men jeg klarte å lese meg gjennom Kolstads hyllest til kinesiske menneskerettigheter uten å bli direkte uvel. Men vemmelig var det.
Kolstad (Professor dr. philos, NTNU, som bylinen vet å informere oss om, her har man kunnskapsgrunnlaget i orden), skriver seg inn i den lite ærerike "menneskerettighetene er en vestlig oppfinnelse"-skolen:
Menneskerettighetene slik vi kjenner dem er en vestlig oppfinnelse. De har ikke, og bør ikke ha, universell gyldighet. De er tilpasset en individualistisk tenkning der enkeltmenneskets frihet og selvstendighet er overordnet andre hensyn. Å tvinge dette på resten av verden som nødvendige tenkemåter og leveregler, er uttrykk for ideologisk og politisk imperialisme. Det viser manglende respekt for kulturer som er annerledes enn vår egen.
Ja, nettopp, det hadde jeg glemt. Det er en del av kinesernes kultur å bure inne kritikere og fengsle religiøse ledere som ikke er villig til å underlegge seg statens direktiver. Når sånne kjipe folk som påpeker at en del andre folk ikke har det så bra blir låst inne, er det selvsagt bare for å justere deres virkelighetsforståelse til en som er i tråd med den kinesiske formen for menneskerettigheter.
Og alle disse henrettelsene er bare den kinesiske måte å ordne ting på. Selv de henrettede føler at det er å krenke kinesisk kultur å hevde noe annet. Uighurene er noen sutrehuer. Det er tibetanere også. Og hvem bryr seg vel om ubetydelige ting som ytrings- og organisasjonsfrihet, når kinesiske politikere "vedstår seg de uløste problemene, diskuterer dem og forsøker å finne løsninger på kinesisk vis, med Kommunistpartiet i ledelsen."
Da er jo alt helt i orden.
Ops, nå ble jeg visst litt uvel allikevel. Normativ kulturrelativisme blandet med gammelmaoistisk romantikk blir visst i meste laget for maven min.
Fyttikatta, professor'n.
7 kommentarer:
Så enig, så enig! Må jeg bare få tillegge at Kolstads absurditeter ikke er unike. Skulle ikke forundre meg om minst halvparten av den norske kulturradikale falankesen satt og nikket annerkjennende til SVren Kolstads smått fascistiske utlegninger.
På samme dag kunne man i Klassekampen lese kommunist-islamisten Trond Ali Linstads vamre forsvar for menneskerettighetene i Iran.
Jeg har sagt det før. og sier det igjen: Venstresida har et totalitært gen.
Er det fremdeles noen som lurer på hvorfor SV er tause om OL i Kina?
Tror både Kolstad og kinesiske myndigheter kunne ha godt av å gjenoppdage de konfucianske klassikerne. Fra Mencius:
- Heaven sees through the eyes of the people. Heaven hears through the ears of the people.
- If you try to love people but keep them distant, turn back to your Humanity. If you try to govern people but they resist, turn back to your wisdom. If you try to honor people, but they don't reciprocate, turn back to your reverence.
- When you attempt something and fail, always turn back to yourself for the reason. Rectify yourself, and all beneath Heaven will return home to you.
Riktignok ingen demokratiske og individualistiske tanker her, men ideen om menneskerettigheter har dype røtter i kinesisk kultur - statens himmelske autoritet springer utifra dens behandling av folket, og Mencius antyder til og med at det er legitimt å gjøre opprør mot et tyrannisk regime. Dette var altså 2000 år før den franske revolusjonen. Disse tekstene var forøvrig godt kjent blant europeiske opplysningstenkere. (Det er også paraleller mellom taoistisk filosofi og liberalisme.)
Men nå er vel ikke menneskerettigheter spesielt maoistiske, selv om de skulle være indirekte impliserte i noe eldre skrifter. Så hvorfor dagens kinesere skulle bry seg om Mencius, er et godt spørsmål.
Hvorfor klassikere skal ha mer normativ status enn de som sitter på militærmakt og fengselsnøkler er i det hele tatt et godt spørsmål.
Når det gjelder Kolstad, er det vel bare å si at vi ikke synes noe så vestlig imperalisistisk som menneskerettigheter burde gjelde for professorer fra NTNU.
De bør i stedet i solidaritet med Kinas streben etter løsninger plasseres en dag i uken i en treramme på torget med egnede åpninger for hender og hode.
Det har i hvertfall vi andre rett til å kreve.
Bjørn Are: "Så hvorfor dagens kinesere skulle bry seg om Mencius, er et godt spørsmål."
Tja, fordi kinesere som de fleste andre lettere setter pris på egne tradisjoner enn fremmede? Og fordi Mencius sa mye som bør gi gjenklang blant dagens demokrati- og Tibet-aktivister?
Forøvrig er det ikke bare kinesere som burde bry seg om Mencius, men nordmenn også. Det jeg frykter er at denne kronikken vil bli fulgt av en rekke sinte svar som implisitt aksepterer Kolstads feilaktige forutsetninger: At Kina ikke har en egen tradisjon for menneskerettigheter.
Kulturpsykologisk sett er det kanskje en mulighet for at de kunne tenke seg å følge Mencius, men utfordringen er vel i såfall at de har mangt annet i egen kultur som kan tenkes å motvirke denne.
Grunnen til at du oppfatter det som bra å følge Mencius, kan fort oppfattes som bare en ny vestlig imperalistisk greie knyttet til hva du - den store vestlige imperalisten - synes er bra (eller har mer snikete motiver for) ut fra vestlige verdier...
Ikke bare for å være vrang, men jeg har møtt flere NTNU-professorer enn de fleste.
I Sydsvenska Dagbladet gjør en skribent seg lignende tanker, ikke bare om aldrende professorer, men også oss andre.
Legg inn en kommentar