tirsdag 15. april 2008

Bjørgulv & kineserne

Dere tre som leser denne bloggen jevnlig, kan umulig ha unngått å få med dere hva jeg mener om en boikott av sommerens OL. (Til dere andre: jeg er for, men jeg lover å ikke skrive så mye mer om det nå.)

Jeg har gått noen uker og ventet på den ultimate plumpheten i denne sammenheng. Ikke overraskende kommer den, når den nå kommer, fra Bjørgulv Braanen i Klassekampen:

Når det heller ikke er reist krav om boikott som svar på det ultimate sivilasjonsnedbrytende menneskerettighetsbruddet i vår tid - den amerikanske angrepskrigen mot Irak - blir det på alle måter urimelig å boikotte sommerens leker i Beijing.

Dette etter at Braanen har gjennomgått hvorfor Kina er blitt et så meget bedre sted de siste årene, stilt seg tvilende til pressedekningen av Tibet-opptøyene og latterliggjort Mia Farrow fordi hun ønsker en boikott på grunn av Kinas rolle i Darfur.

Det første er ingen overraskelse. På en rekke fronter er ting blitt bedre i Kina de siste årene, ikke minst økonomisk. På den annen side er noen ting blitt verre. Amnesty har påpekt at situasjonen for menneskerettighetsforkjempere er blitt forverret som en direkte konsekvens av at Kina ble tildelt OL. Braanen overser Amnestys rapport og konkluderer med at ”I den grad det har skjedd en utvikling når det gjelder demokratiske fri- og rettigheter, har den vært til det bedre”. Ikke at det er noen nyhet at Klassekampen overser Amnesty-rapporter …

Det andre er hysterisk komisk. Braanen glemmer av en eller annen grunn å nevne at grunnen til at pressen ikke har hatt en krystallklar dekning av opptøyene, er at ikke en eneste journalist har sluppet inn i Tibet etter at de startet. I tillegg overser han at kritikken av Kinas fremferd ikke nettopp er ny, selv om den ble aktualisert og forsterket av opptøyene.

Det tredje sier dessverre det meste om Braanen & cos egen evne til selektivitet. Hadde noe vestlig land turet frem som Kina gjør i deler av Afrika, deriblant Sudan, ville Klassekampen skreket opp om kolonialisme og understøttelse av diktaturer i de billige råvarenes navn. Og det ville vært aldeles berettiget. Det er mulig det ikke i seg selv gir grunn til å ville boikotte OL, men Mia Farrow skal ha all ære av å holde saken på dagsordenen.

Så til Irak: Her er det to ting å si (uten å gjøre dette til en debatt om Irak-krigen). For det første at det ikke er USA som arrangerer OL til sommeren, det er Kina. Braanen må gjerne mene det er rett å boikotte amerikanske varer eller hva han måtte ønske. Men han har meg bekjent ikke fremmet dette synspunktet. Gjør han det, kan vi godt ta en debatt om saken. (Til dere alle: jeg ville være mot.)

Det andre er at Braanen går inn i en usedvanlig lite stolt tradisjon av å mene at ingen kan mene noe som helst av moralsk art, fordi det også finnes andre syndere i verden. Og det gjør det så sannelig. På den måten kan vi rolig sette oss ned og aldri mene noe om noe som helst.

At alle er like ille, fordi ingen er perfekte, er en farlig felle å falle i. Og kanskje er det lettere for humanister enn andre å falle i den, fordi vi har et livssyn uten et arvesyndsbegrep. Det gode med arvesynden er en innsikt i at alle er syndere, at alle har uhumskheter i skapet.

Dette er ikke et spørsmål om de perfekte mot oss syndige, men et spørsmål om proporsjoner. Og i en VM i politiske synder scorer Kina usedvanlig høyt:

Kina henretter overlegent flest mennesker i verden. De driver en aktiv og organisert kamp mot krefter innad i landet som ønsker å humanisere det. De viser en dyp forakt for ytringsfriheten. Organisasjonsfriheten er en spøk. Og de bedriver en ren utryddelse av tibetansk kultur, som del i assimileringen av et land de har okkupert. De er heller ikke direkte snille med de muslimske uighurene i nordvest. Behandlingen av Falun Gong er uhyggelig og religionsfriheten generelt er heller ikke noen hyggelig historie. Kinas fremferd i Afrika er et kapittel for seg selv.

Blir dette bedre med en boikott? Antagelig ikke, men det er i det minste et klart signal om at situasjoner som denne er uakseptabel. Det er begrenset hva man har av internasjonale virkemidler. En boikott er et av dem. Inntil jeg ser noen gode argumenter mot, synes jeg det virker som riktig valg.

At Braanen og Klassekampen er uenig, tar jeg som et tegn på at jeg velger rett.

(Og det er fortsatt mulig å undertegne dette oppropet til støtte for en boikott.)

12 kommentarer:

ViggoStrømme sa...

Bra innlegg Arnfinn. Jeg er så enig så enig.
Har intet å tillegge, bortsett fra at mine antagelser om venstresiden og menneskerettighetsengasjement har vært korrekt hele tiden. Klassekampen sier med rene ord det resten av rørsla mener.
Kina er en promp og noksagt så lenge USA ikke er den slemme aktøren.
Demonstrasjonene mot Kina har vært små og siviliserte, noe som i seg selv er et bevis på at venstresiden ikke engasjerer seg i dette. Lakmustesten på venstresidens aktivisme er jo finlandshetter og steinkasting på snuten.

Selvfølgelig er det få på venstresiden som bifaller Kina eller støtter henrettelser av tibetanske munker, men utover det er det den borgerlige skuldertrekningen som gjelder: Er det nødvendig å støye slik da! Det skulle ikke forundre meg om synet på kinesiske samvittighetsfanger i raddismiljøene her i åkeren, er noe av det samme som Brecht og Sartres syn på Gulagfangene som ubehagelig, men viktig å nedtone, fordi de var ”antikommunismens verktøy”.
Jeg har alltid ment at rørsla har et instrumentelt forhold til lidelse – og nå ser vi det igjen.

Anonym sa...

Forutan eit par forskjeller i korleis eg ville ha vinkla det, så seier eg meg heilt samd her Arnfinn. Nok eit bisart utfall frå den ellers så underhaldande Klassekamp...a(?).

Til Viggo:
"Har intet å tillegge, bortsett fra at mine antagelser om venstresiden og menneskerettighetsengasjement har vært korrekt hele tiden."

Næmmen. Dette har vi drøfta tidlegare. Og hadde det ikkje vore for at eg dei siste vekene har opplevd høglytte tiradar frå fleire enkeltmenneske på venstrefløyen, så skulle eg sikkert ha tatt det opp att. Dessverre har eg dessverre blitt døv av hylekoret frå venstresida.

Rart at du ikkje har høyrd det. Treng vi eit miljøskifte, kanskje? Gå og klem ein raddis, og spør kva dei tykkjer om boikott (berre ikkje klem redaksjonen i Klassekamp...a(?) ;-)

ViggoStrømme sa...

Mad Mullah forveksler sine omgangsvenner pluss en og annen frafallen sosialist med venstresiden per ce.
Nok en gang: Hadde venstresiden vært engasjert i denne saken, ville aksjonismne vært et faktum. Når venstresiden mobiliserer er det synlig, for å si det sånn.

At du har blitt døv av hylekoret fra venstresida er vel ikke helt alvorlig ment? Er det slik å forstå at Kristin Halvorsen f.eks er prototypisk aksjonistisk når hun hevder at hun stiller seg åpen for at det muligens ikke er helt uaktuellt å diskutrere en eventuell boikott av åpningensseremonien, sånn i tillfelle.
Slik skråsikkerhet er jo som et supersonisk skrell av titaniske dimensjoner!!!!

John David Didriksen sa...

De raddikale er en morsom gjeng. Det er jo ikke lenge siden Folkvord og Dahle gikk ut og sammenlignet intervensjonen i Irak med tyskernes intervensjon i Norge rundt 1940...

Anonym sa...

Hylekoret er dei eg kjenner som sender meg mail, meldinger eller starter store diskusjoner kvar dag. Det vekker faktisk engasjement på venstresida dette. Tru det eller ei.

Hittil har dei som deler Braanen sitt synspunkt har eg ikkje møtt mange av enno på mine runder der ute blant skumle hårete raddisar. Det har stort sett komen frå borgarleg hald.

Korleis hadde du eigentleg reagert om illsinte raddisar gjekk laus på den kinesiske ambassaden eller lagte anna form for bråk? Det hadde jo vore gale det òg. Er ikkje lett å gjere alle nøgde, veit du ;-)

rocke-d:
Den samanlikninga gjorde eg òg. Min konklusjon var berre at den tyske frigjeringa av Noreg var både betre planlagd og utførd enn frigjeringa av Irak. Simpelthen meir vellukka.

Det var sjølvsagt dei som var nøydd å ta det altfor seriøst òg då... men det får stå på deira rekning.

ViggoStrømme sa...

Mad Mullah Skrev:
"Korleis hadde du eigentleg reagert om illsinte raddisar gjekk laus på den kinesiske ambassaden eller lagte anna form for bråk? Det hadde jo vore gale det òg."

Joa! Jeg har aldri likt venstresidens destruktive tendenser. På en eller annen måte får de det alltid til: Først ødelegger de alt rundt seg og så selvdestruerer de.
Det er ikke slik at jeg savner molotovcoctails og rødøyde utopister med hockeysveis som forbanner et eller annet. På ingen måte. Jeg har bare gjort den enkel observasjon at de IKKE gjør det denne gangen. At venstresiden kun sporadisk løfter på øynbrynene i denne saken, og at årsaken til det er at USA eller Israel ikke er saken vedkommende.

At du har så ufattelig vanskelig å se et ørlite poeng i en slik observasjon er forsåvidt typisk for venstresidens selvinnsikt. At du prøver å konstant fleipe vekk ubehagelige sider ved venstresiden tar jeg som et symptom. I de anakrone kretser av sosialister er fremdeles Kobas forbrytelser noe som vekker mer latter enn forargelse. Slikt som gjør Dag Soltads Gymnaslærer Pedersen til en bok som fremstiller stalinistenes moralske sammenbrudd som komedie. Det ække så nøye! Bare surpumper og reaskjonære krever at stalinistene skal tørke fliret av kjeften! Skål!

Anonym sa...

At eg fleiper med både venstresida og høgresidas idioti er vel meir eit symptom på at eg foretrekk å le enn å vere sur... ;-)

Eg representerar ingen andre enn meg sjølv lenger, og eg observerar at du prøver å plassere meg i bås som ein del av ein eller annan venstreside. Noko mange der sikkert ville reagert negativt på. Eg er ikkje godt likt av alle i dei kretser heller. Men det plagar ikkje meg så mykje ;-)

Eg ser poenget ditt i at dei ikkje letter på ræva. Men eg ser òg at det er ein del som faktisk driv og manar til strid på punktet. Og eg saknar litt meir engasjement frå høgresida på dette punktet. Trur faktisk det å vere moralsk forargra over Kina går på tvers av ideologiske piggtrådgjerder og whatnot.

ViggoStrømme sa...

At høyresida skulle løfte på ræva ville nesten stride mot tyngdekraften og har aldri vært mitt anliggende her, men det forstår du nok.

Åsså må du slutte å kalle meg sur! Jeg er ikke sur!!!!
Har aldri vært sur og kommer aldri til å bli sur!

Er i mitt lerkeblide oppegående solstrålehumør allikevel tindrende glad for at du har forstått hovedpoenget mitt.

S

John David Didriksen sa...

Ser at jeg skrev feil i går. Det skulle stått Afghanistan der jeg skrev Irak.

Anonym sa...

Med en usvikelig sans for tall-pirk ble jeg fortapt i regnestykker her. Du har helt rett i at Kina henretter flest mennesker i absolutte tall. Men som prosent av folketall, som man kan argumentere for (og mot) at er et riktigere mål, kommer Iran ut som den suverene vinner, med 0.000005 (merk: fem nuller etter desimaltegn) henrettelser per innbygger mot Kinas 0.0000004 (merk: seks nuller). For sammenligningens del har USA 0.0000001 henrettelser.

Ikke at disse funderingene endrer stort med henblikk på argumentasjonen forøvrig...

Anonym sa...

(Og for ordens skyld, regnestykket er basert på 2007-tall)

Arnfinn Pettersen sa...

Men så har da ikke Iran fått lov til å arrangere OL heller.